fredag 26. februar 2010

Alia Yunis : Å telle stjerner: Silke, 383 sider



Vellykket underholdningsroman - Publisert i Altaposten 25. februar 2010

Libanesiske Alia Yunis debuterer med denne overraskende gode underholdningsromanen der hovedpersonen er 85 år gamle Fatima. For tre år siden forlot hun ektemannen Ibrahim og flyttet fra Detroit til barnebarnet Amir i Los Angeles.

Allerede den første natta etter at Fatima flyttet til Los Angeles fikk hun besøk av Scheherazade, fortelleren fra Tusen og en natt, og når vi blir kjent med Fatima har hun allerede hatt besøk av henne 992 netter på rad. Fatima kjenner selvfølgelig eventyret om Scheherazade, så hun er overbevist om at hun har bare ni netter igjen å leve. Plutselig får hun det travelt, det er så mye å ordne med. Hun må blant annet lage ferdig masse mat, for gud forby at naboer og venner skal måtte spise dårlig mat i hennes begravelse.

Fatima har mange bekymringer, og den største av dem alle er hvem som skal arve huset hennes i Libanon. Selv har hun ikke vært der på 70 år, men nøkkelen til huset har hun tatt godt vare på.

En annen stor bekymring er at Amir ikke er gift. Nå som hun kun har dager igjen å leve setter hun alt inn på å finne en passende kone til han. Problemet er bare at Amir er homofil, og absolutt ikke interessert i en kvinnelig partner. Amir har forklart dette til bestemoren mange ganger, men Fatima nekter å høre.

Hvorfor hun flyttet fra Ibrahim har hun ikke fortalt noen, men mange av familiens hemmeligheter skal snart komme for en dag. Scheherazade er ikke bundet av tid og rom som oss dødelige, og hun reiser for å se hvordan Fatimas ti barn har det. På denne måten blir vi kjent med dem, og vi vet mye mer om livene deres enn moren noen gang kommer til å gjøre. Det hele er meget elegant utført, og når ni dager er gått kommer døden på besøk, men kanskje ikke på den måten vi tror.

I tiden etter 11. september 2001 var det å ha arabisk bakgrunn god nok grunn for å bli terrormistenkt, og noen av de morsomste episodene i romanen er all forviklingen som oppstår mellom FBI, Amir og bestemoren. Jeg lo høyt, lenge og mange ganger.

Jeg tror at det har gått litt fort i oversettelsesarbeidet, eventuelt i trykkeprosessen. Det er en del småfeil i teksten. Språklige finesser er det heller ikke mye av, men dette er ikke en type bok der du forventer de store språklige høydepunktene. Dette er en typisk underholdningsroman og bedre enn bøkene til den enormt populære Cecilia Samartin. Liker du hennes bøker, vil du nok like denne også.

Terningkast 4

mandag 22. februar 2010

Kristin Marie Berstad : Ynde : Tiden, 130 sider



Kan det blir for mye sex? 
Publisert i Altaposten 22. februar 2010

Og svaret er ja! Kristin Marie Berstad (28), debuterte høsten 2008 med romanen Tvang som ble godt mottatt. I årets roman er det ballettdanseren Maria som er hovedpersonen. Hun har giftet seg med Stig, men det er en ren tilfeldighet, og hun tenker at han er veldig heldig som fikk henne. Hun spiller nemlig i en mye høyere divisjon enn han.

”Jeg er vakker, jeg har en unik skjønnhet. Stig vet at han har fått mer enn han kunne regne med.”

Stig har en kjedelig jobb, og egentlig er hele mannen fryktelig kjedelig, i hvert fall i følge Maria. Hun har lyst på sex hele tiden, men Stig må jobbe. Da passer det fint at Antonio, den italienske danseren som er på lån fra et etablissement i New York, ikke er så vanskelig å be.

Maria får danse Julie i høsten oppsetning av Romeo og Julie, og Antonio får rollen som Tybalt. Maria har kun et fokus i livet, og det er at hun selv skal ha det bra. Hun er hensynsløs i forhold til alle andre mennesker, og utnytter alle rundt seg. Handlingen utspiller seg i noen korte måneder før stykket skal settes opp.

Fordi Maria arbeider som danser og mye av handlingen foregår i ballettstudioet er fokuset kropp og utseende. Og selvfølgelig sex. Jeg ble egentlig litt sjokkert mens jeg leste boka. Ikke fordi det er så uvanlig at voksne menneskers seksualliv blir beskrevet i en roman, det er jo nesten obligatorisk. Men fordi det er så mye av alt, og fordi vi får det meste inn med teskje.

Romanen er intens og som skapt for å leses uten pause. Selv om helhetsinntrykket er godt syns jeg at historien blir for oppstykket. Det er mange kjappe skift i hendelser og situasjoner, og spesielt i begynnelsen av boken blir det rotete. Det trekker også ned at Marias antipati mot ektemannen og andre bipersoner, slik som bestevenninnen Line, blir for tydelig. Vi skjønner tegninga ganske tidlig, og denne overtydeligheten blir påtrengende og unødvendig.

Men språket er flott, med korte intense setninger som er med på å jage opp lesetempoet. God bok!

Terningkast 4

søndag 21. februar 2010

3 nye bøker lest og anmeldt


Jeg klarer ikke å finne tid til å blogge! I dag har vi hatt 23 kuldegrader og jeg har vært ute og spasert 3 lange turer - med rim i håret og scooterklær på kroppen. Og da jeg kom inn så leste jeg og skrev bokanmeldelser til avisa. Denne helga har jeg sendt fra meg 3 anmeldelser:

Kristin Marie Berstad : Ynde
Alia Yunis : Å telle stjerner
Daniëlle Hermans : Tulipanviruset

Nå er det snart skiskyting - og tekoppen står og venter på meg. Kanskje jeg får til å blogge mer neste uke?



torsdag 11. februar 2010

En liten leseoppsummering januar 2010

Det har blitt lite blogging på meg de siste ukene, men bøker har jeg likevel lest. Først leste jeg Legen som visste for mye av Christer Mjåset. Det var en helt grei bok, kanskje litt for lang, men hvis jeg skulle ha dristet meg til terningkast ville det blitt en firer. Og så leste jeg en barnebok; Doktor Proktors Prompepulver av Jo Nesbø. Der fikk jeg skikkelig dårlig smak i munnen mens jeg leste, noe som selvfølgelig kan ha sammenheng med hva jeg gjorde på jobb på samme tid. Forklaring kommer nå: Jeg satt og registrerte og klassifiserte bøker om spisevegring, kroppsbilder og depresjoner, og så tok jeg tilfeldigvis med meg denne lille uskyldige boka med meg hjem, og der var absolutt alle slemme mennesker TYKKE. Og jo slemmere, jo tykkere! Det ble ganske ekkelt - faktisk. Nå føler jeg at dette høres ut som surmaget kritikk at noe som kanskje kan virke som bagateller, men for meg ødela det faktum at alle slemme mennesker var tykke - hele boka. Så akkurat der imponerte ikke multitalentet Jo Nesbø meg, selv om jeg har storkost meg med blant annet Hodejegerne, som jeg like kjempegodt, men det er jo en helt annen sak!

onsdag 10. februar 2010

Stille dager i Mixing Part : Erlend Loe


KJEDELIG

Nina og Bror Telemann drar på ferie til Garmisch-Partenkirchen, eller Mixing Part som Bror Telemann ynder å kalle byen. Nina elsker det meste som har med Tyskland å gjøre, og Bror elsker bare Tv-kokken Nigella. 
Romenen er i hovedsak bygd opp gjennom dialoger, og ganske så kjedelige dialoger også. Kan ikke huske at jeg lo eller humret en eneste gang. Nei, nok tid brukt på denne; noen har likt den veldig godt, for meg var det grei tidtrøyte.




Er det mulig?


De av dere som har fulgt bloggen min en stund husker kanskje at jeg var vilt og uhemmet begeistret for Døren av Magda Szabó? I høst ga Aschehoug ut Rådyret av samme forfatter, og jeg bestilte straks et anmeldereksemplar, og gledet meg til å lese. Men jeg kom aldri i gang med boka, jeg begynte på den flere ganger, leste noen sider før jeg la den bort. For en ukes tid siden bestemte jeg meg for at NÅ, ja akkurat NÅ skulle jeg lese akkurat Rådyret, og den skulle jeg lese ferdig. Men hva skjedde? Joda, etter å ha strevd meg gjennom 60 sider klarte jeg bare ikke mer. Det var så kjedelig at jeg gjorde noe jeg nesten aldri gjør - jeg bestemte meg for at jeg ikke giddet å bruke tid på å lese den ferdig. Så nå er Rådyret lagt vekk, og jeg tviler på om jeg noensinne kommer til å prøve å lese den igjen. Så dett var dett, men utrolig skuffende. 

tirsdag 9. februar 2010

I dag har jeg vært på teater

På skolen der jeg arbeider har vi utrolig flinke elever og lærere, og i dag har jeg vært på en skoleforestilling der 2. klasse drama har satt opp "Den innbilt syke" av Moliére. Og elevene var så flinke! Noen av skuespillerne er så dyktige at de kunne ha fått jobb i profesjonelle oppsetninger - og det sier jeg helt objektivt. Ja ja, kanskje ikke helt objektivt, men de er veldig flinke.  Altaposten var på premieren i går og HER er anmeldelsen og noen bilder fra forestillingen.

torsdag 4. februar 2010

Litteraturfestival i Finnmark


9 -12 mars arrangeres den første internasjonale litteraturfestivalen i Finnmark, og det skjer i ALTA! Jeg gleder jeg kjempemye og skal prøve å få med meg at elevene på skolen bokdusjer Johan Harstad, og at Kjartan Fløgstad har en hyggelig samtale med Hans Olav Brenner. Ellers skal min russisklærer Marit Bjerkeng ha et foredrag om russisk litteratur i dag, og hun skal også ha en samtale med den russiske forfatteren Michail Sjisjkin. På kveldene skal det være masse hygge på forskjellige uteplasser, jeg kommer nok til å holde meg til det som skjer på Alfa Omega - dit skal både Jørgen Gunnerud (foto), og Johan Harstad.