fredag 31. desember 2010

Godt nyttår alle sammen!



Litt lenger ned på bloggen kan dere se bloggposten der jeg hadde opptelling på hva jeg hadde lest og hørt i 2010. Nå er jeg bare innom for å ønske alle et fantastisk godt nytt år! Vi drar på hytta nå. Min til tider litt for tøffe hund er redusert til en geleklump, og det haster med å komme seg ut av byen. Jeg har bare så lyst til å takke alle som leser bloggen og takke for alle kommentarer! Det er så fint å være bokblogger!!!!

torsdag 30. desember 2010

Jeg arbeider med en artikkel om Nøste Kendzior, basert på boka Kjøss mæ! som kom ut tidligere i år. Det er morsomt, lærerikt og jeg storkoser meg.

Nasjonalbibliotet satser digitalt og det er nyttig på mange måter. Jeg kom over en bok som heter Drømmemannen. Her er en av Nøstes tekster publisert; Min kjepp og min stav. Utrolig erotisk og ganske så rett på sak. I samme bok er også Gro Dahle representert med en liten novelle som er så fin.

Jeg har lyst til å skrive hele novellen her, men det har jeg ikke lov til - så da lar jeg det være. Men en liten smakebit får dere likevel, her kommer litt av første avsnitt av Det gode, gamle hustrollet av Gro Dahle:


"Akkurat slik og ikke annerledes. Akkurat slik vil hun ha ham. Med hullete sokker og flekker på skjorta. Med bustete hår litt tynt på toppen og skjeggstubb og tannstein og langt mellom tenna. Akkurat slik, i tøffelskoene som er helt slitt i stykker, og fillete hvite bomullspulsvanter med blekkflekker og tusj. Akkurat slik, i en størrelse for stor svart underbukse med slakk strikk. Tåneglen som er blå. Øynene som er litt blodskutte. Mørke ringer under øynene, selvfølgelig. Og litt sur, litt sur, smeller i døra, banner på rommet over at det er for kort tid, altfor kort tid og det er ikke mulig å rekke det og det må sendes nå, i dag, med det samme. Og han rekker det aldri. Banner og roper gjennom døra at han ikke er like flink som de andre."

Arne Garvang : Ingen kjenner dagen før solen går ned - Lettlest

Arne Garvang spilte i Tramteateret. Mer informasjon finnes på hjemmesiden hans HER.

Tja....

Dette er en lettlest bok for voksne. 72 sider, og noen av sidene har bare bilde. Det handler om  Kari som er arbeidsledig arkitekt. Hun kjeder seg veldig. En formiddag går hun inn på en typisk brun kafe. Der blir hun vitne til flere episoder. Det er forsøk på salg av hasj, det er typisk utagering og det er Kari som går imellom og redder både ansikter og inventar. Så får Kari et tilbud. Hun har vist seg snartenkt og passer godt til et oppdrag som kan gi henne masse penger.

Hva syns jeg: Dette blir veldig tja og ja - rett og slett fordi jeg ikke er så fortrolig med sjangeren lettlest. Akkurat denne boken her (som det tross alt handler om) har jeg brukt noen dager på å lese. Den fanget meg ikke. Men det betyr ikke at det er dårlig, mest sannsynlig er det bedre enn mye annet som kommer i "lettlest innpakning".
Jeg har bestemt meg for å lese mer lettlest litteratur, og om noen måneder kan jeg sikkert være mye mer påståelig, men akkurat nå er min mening at dette er midt på treet!

onsdag 29. desember 2010

Falskmyntnerne i Sachsenhausen - DVD : 1 time og 33 minutt

Drama fra konsentrasjonsleir

Salomon Sorowitch var en russisk jøde som tjente store penger som falskmyntner i Berlin på 1930 - tallet. Når andre verdenskrig bryter ut blir Sorowithch arrestert og ført til Auschwith. Der klarer han seg noen år fordi han er så flink å tegne og male. I 1942 blir han hentet til Saschenshausen, han skal hjelpe nazistene med å produsere falske pund og dollar.

Det er en sterk film, men gode personskildringer og ingen karikerte personligheter, selv om den ene nazisten var jævlig ond. Men sånn var det nok.

Filmen fikk Oscar for beste utenlanske film i 2008

Iselin B. Alvestad : Dragene våkner - Lydbok



Dette er den andre boken om Alanya som er blitt prinsesse i Abylon, men alt er ikke bare fint. Pip, Alanya onkel forandrer seg, det samme gjør Haimo, gutten hun traff da hun var på tur til Abylon første gangen.

 To år etter at den onde heksa ble fordrevet er det fremdels de mørke kreftene som har makten i Abylon og Alanya er maktesløs. Eller er hun det?.Hva slags krefter har egentlig smykket hun bærer? Og hva er det med den yngste søsteren til Haimo?

Spørsmålene er mange, jeg svarer ikke på dem her. Som barnebok tror jeg denne teksten fungerer godt. Det er passelig skummelt, og det skjer noe hele tiden. Hedda Munthe leser bra, men den der klukkende latteren til lillesøsteren til Haimo og tanten til Haimo er så malplassert at både hunden og jeg fikk vondt i hjertet hver gang den kom...........iiikkk!

Uteliggernes sang : Dokumentarfilm : 58 minutter


Finn frem tørkepapiret!

I denne dokumentarfilmen som er tatt opp midt i Oslo møter vi tre rusavhengige som bor på gata. Charlie bor alene, Clas og Kent bor sammen. De er avhengig av heroin, tar overdoser og er vindskjev så det holder.

=Oslo skal lage en cdplate, og de vil at Charlie, Clas og Kent skal bidra, og det gjør gutta. Charlie er utrolig flink å synge, og både teksten og melodien biter seg fast. Clas og Kent er ikke så heldige, selv om de også er dyktige, men det er noe med at det er vanskelig å vise hva man kan når man må sette 5 skudd om dagen, og det siste 5 minutter før man skal opptre. Det mest rørende øyeblikket er når mammaen og storesøsteren til Clas kommer. De har ikke sett gutten på 5 år, og når jeg så gjensynsøyeblikket var det som om tårene aldri skulle slutte å trille. Tenk å være en mor eller storesøster og leve med en slik uttrygghet, og så møtes etter 5 år.
Det var en sterk film!

tirsdag 28. desember 2010

Lisa Genova : Alltid Alice, Pax forlag

Utrolig trist

Enda en bok jeg ikke klarte å legge fra meg, og takk for at det er jul sånn at det ikke gjør noe at jeg ikke fikk sove før boka var ferdig lest ut på mårran!

Alice er en 49 år gammel professor i kognitiv terapi. Hun er gift og har tre voksne barn. Hun reiser mye, og er en anerkjent foredragsholder. Det meste går hennes vei helt til den dagen hun mister et ord under et foredrag. Hun finner ikke ordet igjen, og det er først når hun leser foredraget etterpå at hun husker ordet. Kanskje ikke så bekymringsverdig (håper jeg ihvertfall, jeg glemmer ord hele tiden). Men så, senere på dagen tar hun seg en joggetur, og på tur hjem, skjønner hun ikke hvor hun er. Hun kjenner ingen landemerker lenger, og hun blir livredd! Etter noen minutter i panisk uvisshet faller brikkene på plass, men noe er alvorlig feil. Hun begynner å glemme ansikter, og hun glemmer avtaler og reiser. Ganske snart får hun diagnosen tidlig Alzheimer. Da er hun 50 år. Og det må være en fryktelig beskjed å få - og det er så utrolig fint beskrevet.

Vi følger Alice og familien i hele perioden fra hun er sånn passelig frisk, og til hun er 100 % hjelpetrengende og ikke kjenner sine barn eller sin mann. Det er en flott bok, skrevet av en biopsykolog som har god kjenneskap til Alzheimer.

Da jeg sto opp (sovnet utslitt etter å ha lest hele boka i et strekk) følte jeg meg helt utafor. Det var så utrolig skummelt å tenke på det jeg hadde lest om natta, mye skumlere enn krimbøker, for dette kan jo skje. Nå er det 500 000 mennesker i USA med diagnosen tidlig Alzheimer, det vi si; diagnose før 60 år, og for noen debuterer sykdommen allerede i 30 årene.

Mange andre bloggere har lest boka - les gjerne disse omtalene også!

Books for keeps
Stines notater
Jeg leser
Livs bonus side
Vibekes Bokkasse
Ord om annet
Beatelill
Anitas blogg
Groskro

Omtalene er ikke alfabetisk, men plassert etter rekkefølgen de kom i Googlesøket mitt!

Oversikt over lest og anmeldt i 2010



2010 har vært et aktivt år og jeg var sikker på at blogging og lesing av skjønnlitteratur måtte lide - men det har heldigvis ikke skjedd. Men jeg har blitt flinkere med planlegging. Skal jeg på reise, så har jeg med både papirboka og lydboka. Enkelte av de bøkene jeg har blogget om har jeg både lest og hørt, men i presentasjonen har jeg valgt å fokusere på kun bok eller lyd.

Anmeldelser i Altaposten 2010  : 21

Bøker hørt : 16
Bøker lest : 50


Favoritter 2010:


Beate Grimsrud : En dåre fri
Sofi Oksanen : Utrenskning
Nøste Kendzior : Kjøss mæ

mandag 27. desember 2010

Iselin B. Alvestad : Veien følger hjertet - Lydbok


Dette er første bok i serien om Alanya. Hun vokser opp hos onkel Pip og tante Mynny i den rolige landsbyen Mumbyville. Alanya vet ikke noe om hvem som var hennes egentlige foreldre, men hun er veldig glad i onkelen og tanten sin. En dag skjer det noe som skal forandre Alanyas liv for alltid!

Mumbyville blir invadert av ryttere, og de er sinte! De forlanger å få en prinsesse med seg derifra, og plutselig går det opp for Alanya at det er henne de er på jakt etter - hun er en prinsesse. Rytterne truer med å drepe alle i landsbyen hvis ikke Alanya kommer frem på torget og viser seg for dem, og for å bevise at de mener alvor dreper de tante Mynny. Alanya blir så forskrekket at hun holder på å rope at den de leter etter er henne, men plutselig er det noen som holder hånden rundt munnen på henne, og så - blir alt svart!

Dette er en fortelling beregnet på barn fra 10 år og oppover. Jeg har hørt den som lydbok, og likte den godt. Den er likevel langt unna Skammerens dotter av Lene Kaaberbøl som er i samme sjangeren og beregnet på like unge lesere.

Iselin Alvestad har benyttet mange av fantasysjangerens virkemidler, samtidig som hun grovt forsyner seg av eventyrsjangeren. Dette er altså en god miks av fantasy og eventyr, og for en voksen lytter er det ingen overraskelser.  Alt er hørt eller lest før, og som lett underholdning mens man f.eks spiller ordspill fungerer den fint.

Jeg ga tantebarnet mitt på 10 år denne lydboka og hun ble begeistret. Litt skummelt syns hun nok det er, og derfor er hun glad mammaen hører sammen med henne. Jeg skal straksens høre bok 2, oppdatering kommer!

torsdag 23. desember 2010

Laila Stien : Hjem til Jul – Fortellinger, Tiden, 181 sider




Frustrerte fruer - Publisert i Altaposten 23. desember 2010

Da denne samlingen  kom ut tidligere i høst leste jeg en anmeldelse som konkluderte med at dronningen av novellesjangeren i Norge hadde abdisert, og at tronen nå var ledig. Noen uker senere var jeg på fagforumsmøte for bibliotekarer, og en kollega trakk frem nettopp Hjem til jul som høstens litterære høydepunkt. Hun skrøt av fortellingene og fortalte om pinlige situasjoner, hun hadde ledd så høyt at hun anbefalte andre å lese boka i enerom. Det var ikke få  bibliotekarer som dro hjem til sine respektive bibliotek og fikk fart på utlånet!

Boka er en samling med 20 fortellinger. Betty eller Beate som hun egentlig heter er jeg-fortelleren. Hennes beste venninne er Rita, og andre venninner i en fast venninnegjeng er ofte nevnt, men det handler likevel mest om Betty og Rita.

Fortellingene kommer tidsmessig kronologisk. Det starter med at venninnegjengen skal på hyttetur. De skal ikke på tur fordi de liker å være på hytta.  Nei, de drar på hyttetur fordi de vil at mennene deres skal savne dem. Selvfølgelig går alt galt. Ingen av damene kan med det praktiske, og de holder på å fryse i hjel fordi ingen skjønner hvordan de skal fyre i peisen. Og mennene, hvordan tror du det gikk med dem? De fikk lagt inn tid til både hotellovernatting og guttetur, med barna godt plassert hos besteforeldrene. Og da er vel egentlig grunntonen satt. Det er mennene, de sure, utro, umodne og halvgamle mennene som får oppmerksomheten, historiene spinner ofte rundt dem,  og jeg ble slått av at dette er historier som hører til en annen generasjon. Betty arbeider på sykehjem, og hun ønsker et liv hun ikke får, uten å gjøre noe med det. Det er bare sånn livet hennes er og stille aksept er noe Betty er flink til.

Det er ikke noe teknisk galt med skriveteknikken til Laila Stien. Setningene er korte, og det er stilsikkert som alltid. Historiene er lastet med nostalgisk melankoli,  og jeg sitter med en følelse av at forfatteren har tatt noen ekstra dype kikk ned i skrivebordskuffen og hentet frem gammelt arbeid. Likevel er jeg sikker på at spesielt kvinner vil like å lese om disse venninnene og livet deres, og jeg tar vel ikke helt feil hvis jeg antar at mange vil kjenne seg igjen i Betty og Rita.

Terningkast 4

Noen småintime detaljer sånn helt på tampen!

onsdag 22. desember 2010

Beate Grimsrud : En dåre fri - Cappelen Damm, 509 sider


Styggvakkert


Teksten holdt meg fanget fra første til siste side. Hadde tenkt å bare titte litt i boka en sen kveld. Fem timer senere la jeg boka fra meg, svimmel og ør - og du kommer ikke til å få noe referat av handlingen. Det du derimot skal få er noe av det jeg tenkte mens jeg leste:

- Heldigvis har jeg nøkkelen til biblioteket, jeg vil ha mer Grimsrud! Nå!
- Dette burde vært obligatorisk lesning på medisinstudiet, psykologistudiet, sosionomstudiet, barnevernstudiet, sykepleierstudiet - alle studier der mennesker som arbeider med andre mennesker får sin utdanning!
- Fy faen du er tøff Beate Grimsrud!

Ett sitat fra side 163 skal jeg også koste på meg. Eli er innlagt på avdelingen og får kefir til frokost hver dag i over en uke, til slutt spør hun hvorfor hun ikke får brød:

"Du fylte selv ut ønske om frokost da du ble innlagt", svares det. Jeg blir lei meg og usikker. Kjente jeg ikke til mine egne matvaner da jeg ble innlagt? Hvordan kan jeg ha krysset av for noe jeg ikke liker? Jeg har ikke vært sammen med meg selv på ordentlig. Jeg vet ikke hvem jeg er, og kan ikke stole på meg selv. Men brødskiver og egg kommer neste dag".
Det er mye som allerede er sagt og skrevet om denne boka,  jeg er bare storligen imponert over at mennesker som har hatt og fremdeles har det så vanskelig er i stand til å ordlegge seg på en slik måte. Beate Grimsrud tar utgangspunkt i seg selv. Hun skriver om egne tvangsinnleggelser, om egen selvskading, og hvordan flere bøker er blitt til mens hun nærmest bodde på psykiatrisk institusjon. Hun forteller om stemmer, om guttene hun deler kropp med og som hver på sin side forlanger oppmerksomhet.

Tøffe tøffe Grimsrud - ikke siden Utrenskning med Sofi Oksanen har jeg vært i samme euforiske tilstand. Jeg bruker vanligvis bare å gi terningkast til bøker jeg anmelder for Altaposten - kanskje jeg skribler ned en anmeldelse på denne i løpet av kvelden - uansett må jeg bare rope det ut:

DETTE ER TERNINGKAST 6!!!!!!!!!!

søndag 19. desember 2010

Vi gir oss!

Etter tre og en halv cdplate der vi har lidd oss gjennom handlingen (som er så kjedelig at vi ikke tok sjansen å sette den på da vi skulle kjøre de 19 milene fra hytta!) bestemte vi oss for å kaste inn håndkleet. Nok er nok, og verden er full av gode bøker som bare venter på å leses eller høres.

Lydboka vi kaster til ulvene og ikke vil gi til vår verste uvenn er Absolutt venner av John le Carré.
Det er mulig vi har gått glipp av noe vesentlig for Dagsavisens anmelder mente dette var "en velformulert spenningsroman og et indirekte, kritisk samfunnsportrett. "
Jeg hørte bare.....Berlin og bla bla bædia dfudfjioru, og så var jeg langt  borte, og det samme opplevde Pål. Nicolai Cleve Broch leser flatt og uten innlevelse og mitt råd til deg som leser dette er å styre unna denne. Er det noen som har andre erfaringer med denne lydboka vil jeg gjerne høre om det!!!!

Isabel Allende : Øya under havet : Gyldendal, 479 sider


 Ikke helt magisk

Isabel Allende er en av mine favorittforfattere. Hun ble kjent over hele verden da hun skrev Åndenes hus, en roman som tar utgangspunkt i brev hun skrev til sin syke bestefar. Allende har en stor litterær produksjon bak seg, og dette er hennes 18. bok. De fleste er oversatt til norsk.

Romanen er en historisk fiksjon basert på reelle historiske hendelser som finner sted på to ulike steder i løpet av tidsperioden 1770-1810.  Første del utspiller seg på Saint-Domingue - i dag kjent som Haiti, i bokas andre del er handlingen lagt til New Orleans.
Den franske sukkerplantasjeeieren Toulouse Valmorain kjøper en slavejente, mulatten Tété i gave til sin hustru. Det viser seg ganske snart at Valmorains hustru er svakelig, hun tåler ikke det varme klimaet på Saint- Domingue. Valmorain voldtar den 11 år gamle mulattpiken.  Han føler ikke skyld,  slaver har ikke følelser. De svarte er ikke mennesker og har ikke evne til å føle smerte og sorg slik som de hvite. Dette var tankegangen hos mange hvite plantasjeeiere, i hvert fall hvis du skal tro på forfatteren. Tete blir gravid, og blir ført bort for å føde en sønn som Valmorain gir bort. Det skal gå mange år før Tété får vite hva som skjedde med han. Kort tid etter får Valmorains hustru en sønn, og hun dør like etterpå. Tété tar seg av barnet som om det var hennes eget. 
I slaveopprøret som finner sted noen år etter disse barnefødslene, Saint-Domingue blir den første frie svarte koloni, skal det vise seg at Valmoriain er fullstendig avhengig av slavenes velvilje og Valmorain og Tétés skjebner flettes sammen og det blir etter hvert mange tilfeldigheter. Her er det søsken som forelsker seg i hverandre, og gamle venner treffes på mirakuløs vis både en og to og tre ganger. Men det er magidronningen over alle som skriver dette, og derfor godtar jeg mye. Men noe litterært høydepunkt var det ikke, dessverre, men jeg har ingen problemer med å anbefale denne boka til alle som liker historiske romaner. Isabel Allende kan jo skrive!

lørdag 18. desember 2010

ABC redder barna

I år har jeg støttet Redd barna og halve slekta får Livets topp 5 av Anne B. Ragde.



Vi hadde bestilt den til biblioteket, men der passer den egentlig ganske dårlig, full av tomme lister som den er, så jeg tok den likegodt med meg hjem for å kose meg litt med den. (Ja, bare før vi får tenkt over hvor vi skal putte den, mest sannsynlig humorhylla, men her må det fintenkes.)

Uansett, jeg har sett gjennom boka, og kjøpt ti eksemplarer. Da har jeg god samvittighet (ja, det har jeg) og søsken og svigersøken får en bok  dette året, og ikke bare en kvittering der det står at de har vært så snille, de har nemlig kjøpt en geit, eller en kylling eller noe annet veldig lurt. (Det har vært noen hakeslipp på julaften.....må innrømme det, men nå er de vant). 

Hvorfor valgte jeg nå denne løsningen i år? Jo, fordi boka er morsom, og jeg storkoste meg mens jeg leste den.  Her er Anne B. Ragdes 5 beste årsaker til ikke å skrive en bok:

"1. Tjene penger

2. Masochistisk nok ønske å jobbe seg i hjel.

3. Slippe å treffe sine venner og sin familie og ha en innmari god unnskyldning for å glemme alle bursdagen, inkludert sin egen.

4. Slite ut en PC i måneden.

5. Legge hodet på blokka for alle norske anmeldere, som i utgangspunktet ser det som en vederstyggelighet at noen har skrevet en bok, siden de selv ønsker å skrive en, men ikke greier å holde en tanke i hodet særlig mye lenger enn utover syv A4-sider"

Jeg uthevet punkt 5. Hun virker litt småbitter, nevner norske anmeldere senere i boka også. Det er fullt mulig hun har rett, jeg syns det var kostelig!

Belinda Starling : Bokbindersken : Cappelen Damm, 463 sider






Historisk roman fra London

Jeg er glad i historiske romaner, og etter å ha lest flere gode omtaler av denne boka bestemte jeg meg for å lese den. Handlingen utspiller seg i London og året er 1859. Hovedpersonen er Dora Damages.  Hun er gift med den mye eldre og veldig syke Peter Damages. Peter er bokbinder og eier et eget bokbinderi. Han er flink, men ganske kjedelig i designet sitt, og den siste tiden har han mistet mange kunder.
Dora og Peter har en datter, fem år gamle Lucinda, som lider av fallesyke, eller epilepsi som vi i dag kjenner det som. Dora er livredd for at noen skal oppdage at datteren har epilepsi, for da kan hun havne på asyl. Familien bor trangt, og i et område av London som ikke akkurat hører til høystatusområdet. Ganske tidlig i boka blir det klart at Peter er uhelbredelig syk, og for at ikke familien skal havne i rennesteinen må Dora ta over binderiet. Det er uhørt at kvinner tar på seg et slikt arbeid, og fagforeningene arbeidet hardt mot slike påfunn. Men Dora måtte ta på seg jobben, og hun hadde styrken til å gjennomføre det.

Tilfeldigheter førte til at Dora begynte å binde inn bøker for en spesiell herreklubb i London. Herreklubben hadde medlemmer fra de høyeste sosiale lag, og bøkene de leste var for spesielt interesserte - som oftest bøker som ikke var lovlig å trykke. Blant annet pornografiske bøker. Straffen for de involverte var alvorlig, og det var med stor risiko Dora utførte arbeidet.

Mange forskjellige elementer gjør denne boka god. Det historiske er bra beskrevet. Personskildringene er veldig tydelig, kanskje litt vel karikerte til tider. Det er også spenning og dramatikk, selv om det som trekker ned er lengden på boka. Å kutte hundre sider ville ha vært en fordel.

Til tider var dette en veldig spennende og interessant bok. London på slutten av 1800- tallet må ha fortont seg dyster og mørk for de ubemidlede, og det har forfatteren fått frem på en glimrende måte. Det er som om jeg kjenner den råe luften og den kalde gufsen.

Dette ble Berlinda Starlings første og eneste bok. Forfatteren døde som følge av komplikasjoner etter en operasjon kun dager etter at hun var ferdig med manuskriptet. Hun ble bare 34 år.

Her er lenker til andre bloggere som har skrevet om denne boka:


torsdag 16. desember 2010

Ingvil og Eli anbefaler flere bøker!



Jeg liker disse små snuttene :-)
Elis bokblogg finner dere her! og hjemmesia til Norsk lyd - og blindeskriftbibliotek finner dere her!

Fugl Føniks : Suzanne Collins - Lydbok : 11 timer, 51 minutt


Dødslekene - siste del!

Egentlig var jeg usikker på om jeg skulle gidde å høre denne. Bok en likte jeg, bok to strevde jeg veldig med, og da er jo usikkerhet en naturlig konsekvens. Men så er det sånn at jeg trenger litt fart og energi over lydbøkene mine når jeg skriver semesteroppgave/moduloppgaver. Vet av erfaring at 30 minutter foran skjermen, og 30 minutter med en god lydbok (mens jeg vasker og skrubber og rydder) er helt perfekt kombinasjon. Huset er ryddig og oppgaven blir ferdig i tide! Denne gangen falt mitt lydbokvalg på Fugl Føniks. Oppleser Ulrikke Hansen Døvigen er flink å lese, og historien er jo spennende.
Katniss Everdeen er nå plassert i Distrikt 13. Der er også lillesøsteren, moren og selvfølgelig Storm. Peeta ble igjen på arenaen da Katniss ble reddet, og vi vet ingenting om hvordan det går med han. President Snow i Capital er ondere enn ondest, og det finnes noen i Distrikt 13 som ikke er så veldig mye snillere.
Jeg var nysgjerrig på hvordan trekantdramaet mellom Katniss, Storm og Peeta endte. Slutten likte jeg, men det må innrømmes, jeg var herdet, hadde fått spoilere både her og der, og i motsetning til Moshonista så mener jeg at epilogen passet perfekt inn her!

Jeg likte bok 3 mye bedre enn jeg likte bok 2. At det er ungdomsbøker er helt klart, med overtydelige karakterer og umodne og ureflekterte handlinger absolutt hele tiden, men det gjør ingenting. Dette var en god trilogi - og for ungdommer som er på jakt etter spennende bøker  - her har du ihvertfall tre!

Andre bloggere som har hørt eller lest Fugl Føniks:
En verden full av bøker
Moshonista

onsdag 15. desember 2010

Ken Follett : Kjempenes fall : Cappelen Damm, 921 sider



Europas historie i skjønnlitterær form 

- Publisert i Altaposten 15. desember 2010

Dette er første bok i en planlagt trilogi der vi skal følge familier fra Russland, Wales, England, Tyskland og USA gjennom hele det 20 århundre.

Fortellingen begynner i kullgruvene i Aberowen i Sør-Wales 22. juni 1911, samme dag som kong George V blir kronet i Westminster Abbey i London. Tretten år gamle Billy Williams skal følge i sin fars og hans fars fotspor og begynne arbeidslivet sitt som læregutt i kullgruva. Det er hardt arbeid flere hundre meter under jorda, og alvorlige ulykker er ikke uvanlig.

Jarl Fitzherbert, heretter bare kalt Fitz eier jorda og kullgruvene. Han lever i sus og dus på godset sitt sammen med sin kone, den russiske fyrstinne Bea.  Billy og Fitz skal begge måtte gjennomgå store prøvelser i perioden fra 1911- 1924. Da har Europa vært gjennom en verdenskrig, og forfatteren har samvittighetsfullt og detaljert, for detaljert vil nok noen si, geleidet leseren gjennom blant annet politiske møter og fagforeningsarbeid, kvinners stemmerett og likelønn for likt arbeid, Lenins vei til makten i Russland og Woodrow Wilsons kamp for verdensfred.

Persongalleriet er stort men likevel svært oversiktlig. Ken Follett skriver i etterordet at en rekke historiske personer opptrer i boken og han har en regel han følger når han har med med skikkelser fra virkeligheten: “Enten har dette skjedd, eller så kunne det ha skjedd”. Dette gjør at deler av fortellingen blir historisk interessant, som for eksempel når den oppdiktede, men sentrale Walter von Ulrich hjelper Lenin tilbake til Russland etter mange år i eksil.

Selv om historien er godt skrevet, og spennende med mange mennesker jeg etter hvert blir kjent med, og glad i, må jeg få med at klisjeene er hjertelig tilstede og noen ganger blir det for drøyt. Her er det samleiebeskrivelser som er så banale at ikke engang Margit Sandemo kunne ha gjort det bedre, og hva med denne beskrivelsen av et drap:

Han følte et gys av barsk tilfredshet da den tunge kroppen plasket ned i en søledam”. 

Men skitt au! Noen klisjeer og dårlige sexscener tåler man. Dette er likevel veldig god underholdning og ikke minst lærerikt. Jeg gleder meg til å møte Billy og Fitz igjen, og se hvordan de forandrer seg i takt med forandringen verden gjennomgikk forrige århundre.

Terningkast 5


torsdag 9. desember 2010

Bli kjent med Mario Vargas Llosa

I dag klokka 19.45 sender NRK 2 et program som handler om Mario Vargas Llosa. Programmet varer i 30 minutter, og jeg har tenkt å få det med meg (selv om jeg ikke har tid, for jeg sitter og plunder med moduloppgave i drama, og det går rimelig tregt altså!)

Line Merethe Nyborg : Bare mamma som er Gud : Cappelen Damm, 172 sider


Oppvekstroman fra Nord-Norge Publisert i Altaposten 9. desember 2010

41 år gamle Line Merethe Nyborg fra Narvik debuterer med denne romanen der handlingen er lagt til et lite sted i Nord-Norge. Vi følger hovedpersonen Elin fra hun er 11 år gammel. Elin er attpåklatten, og foreldrene er godt voksne. Tre eldre søsken er flyttet ut og Elin savner alle sammen. Moren er den som holder familien sammen, faren har et verksted i kjelleren hvor han reparerer skytevåpen. Han lager spor mellom kjøkkenet og kjelleren, og i helgene drikker han, mye. Elin er redd. Hun vil ikke være alene, hun gjemmer seg i skap og kjenner på ensomheten og usikkerheten.

Oppvekstromaner har jeg etter hvert lest ganske mange av, og noen ganger stiller jeg spørsmålet om hvorfor slike bøker kommer ut. Mens jeg leste denne fikk jeg stadig vekk følelsen av at skrivingen har vært en slags terapi. Det er jo ikke uvanlig å bruke egne erfaringer i skjønnlitterært arbeid, men personlig foretrekker jeg litteratur som ikke fremstår som en ”inne i seg selv opplevelse”.

Enkelte ganger oppleves det som om forfatteren har latt den lille jenta se verden med et voksent blikk. Spesielt når jenta vurderer morens adferd. Her kommer et eksempel fra en fisketur:

”Stemmen hennes flirer, men det er ikke artig, fliret bare presser seg ut og øynene flakker. At ho ikke kan si det, at ho er redd”.

Noe av teksten er på dialekt, og dessverre har forfatteren ikke klart å være konsekvent. Dialektbruk er helt fint, men da må det gjennomføres fullt ut, og det krever kanskje enda noe mer korrekturlesning.

Nå virker det som om jeg overhodet ikke likte boka, men det er ikke riktig. Noen av setningene er nydelige og presise, slik som denne som handler om en situasjon der Elin er veldig redd: ”Magen som river skjønner ikke ord”. Det er jo rett og slett vakkert!

Som barndomsminnekatalysator fungerte boka også veldig fint. Jeg er født samme år som forfatteren, og det var mange situasjoner og stemninger jeg kjente meg igjen i. Nyborg er flink til å beskrive følelser uten at det blir for påtrengende eller for overtydelig.

Terningkast 4


onsdag 8. desember 2010

Ingvild og Eli anbefaler julebøker for ungdom desember 2010



Kom over denne herlige snutten med Ingvild og Eli som arbeider på Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.
Eli Frisvold står bak en av mine favorittblogger: Elis lesebabbel.

Toril Brekke : Det lovende landet - Lydbok



Nå har jeg hørt ferdig hele Toril Brekkes trilogi om den norske utvandringen til Amerika! 


Ja, ikke alle tre sånn på rad da. Bok en, Drømmen om Amerika hørte jeg for to år siden, bok 2; Gullrush hørte jeg i fjor i julestria, og nå er altså bok 3; Det lovede landet ferdighørt. 


Toril Brekke leser forordet, og hun forteller litt om hvordan hun arbeidet med boka, og om de personene hun skriver om. 
I bok  tre følger vi Agnes og Lasse fra Norge. De forelsker seg i hverandre hjemme i Norge, Lasse blir nødt til å emigrere til Amerika, og Agnes kommer etter. Men dette er i 1883, og det å finne hverandre igjen er ikke så helt enkelt. 


Jeg likte godt stemmen til Marika Enstad, hun var flink å lese. Språket til Toril Brekke er fint, jeg liker den knappe stilen, men må innrømme at denne boka er den jeg har likt minst. Avslutningen er for kort! Rett og slett! 

mandag 6. desember 2010

Vi leser nordisk sammen!

Nå har jeg bestilt Blues från ett krossat världsh og Vågen. En dåre fri bestilte jeg i går kveld.  Detet er de tre første bøkene vi skal lese i prosjektet; samlesning - nordisk litterataur. Jeg gleder meg. Vil du være med så finner du informasjon her.

Din bestilling

AntallISBNForfatter: TittelFormatPris/stk.Pris totalt
 19525705242Blues från ett krossat världshInnbundet210,-210,-
 1870209178XVOETMANN, HARALD:VÅGENHeftet160,-160,-
Fraktkostnad:0,-
Å betale:370,-

søndag 5. desember 2010

2 anmeldelser levert!

Bare mamma som er Gud og Kjempenes fall er nå lest og kritisert og kommer sikkert i avisa før jul. Ellers har jeg vært på 10 dagers viddeferie. Skulle egentlig til Marokko, men med flere store arbeidskrav som skal inn til jul og en høst som for min del har bestått av mye reising ble vi enige om at 10 dager på vidda ville være mest avslappende. Jeg har fartet så mye at da jeg skulle til Trondheim for 2 uker siden så la hunden seg i kofferten og ulte!

Det var rimelig kaldt da vi starta mot Kautokeino, men vi har kosa oss masse.
Men det var utrolig deilig å komme hjem til sivilisasjonen, varmt vann, innedo, dusj, lys, og telefon.

Tatt 3. desember mot sør - mørketid i nord trenger ikke være helt mørk.

Lappmeis, sto 20 cm fra den - fikk masse flotte bilder!