Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra november, 2011

Odd Klippenvåg : Ljublju, Cappelen Damm, 206 sider

Trekantdrama i Lofoten - Publisert i Altaposten 30. november 2011
Odd Klippenvåg (f. 1951) er en lofotværing og forfatter som har gitt ut 18 bøker siden debuten i 1987, men dette var mitt møte med hans forfatterskap.
Det er tre hovedpersoner i boka og hver av dem får fortelle sin historie og sin versjon av virkeligheten.
Gjermund er sauebonde og en knakende kjekk mann som bor alene og er sterkt knyttet til paret i nabohuset, barndomsvennen Sander og hans kone, Tatjana.
Sander har vært i Murmansk og funnet seg russisk kone. De traff hverandre på hotell Poliarnie Zori og ble fryktelig forelsket. Sander er journalist og Tatjana er sykepleier.  De elsker hverandre dypt og inderlig, og Tatjana sier ikke nei når Sander ber henne bosette seg i vakre Lofoten, der han bruker store deler av sin journalisttilværelse til å kjempe mot oljeboring.
Sander blir alvorlig skadet i en bilulykke og må tilbringe flere måneder på et opptreningssenter. Mens han er borte blir Gjermund og Tatjana ennå nærmere knyt…

Alice Hoffman : Lysnatt, 205 sider

Gamle heltinner

Lysnatt er en av de tidlige bøkene til Alice Hoffman, og derfor er den også veldig god! Jeg har lest alle bøkene hennes, og mener helt oppriktig at bøkene hennes er bedre jo tidligere i forfatterskapet de er skrevet.
Denne gangen handler det hovedsaklig om to familier og en enslig mann. Hele romanen foregår på øya Martha´s Vinyard i New England.

Romanen handler masse om angst, panikkangst og agorafobi - veldig godt beskrevet, både hvordan det føles å ha angst, og hvordan man kan arbeide seg ut av det. Og så handler det om å bli betatt av naboer, det handler om å tro på rykter, og så handler det om drømmer.

God bok!

Jan Kjærstad : Normans område - Lydbok, 11 timer, 37 minutt

Tja.....

Jeg liker Jan Kjærstad. Joda. Men enkelte ganger, slik som nå f.eks, så lurer jeg på hvorfor denne boka ble skrevet. Følelsen av at boka er skrevet fordi forfatteren ønsker å vise hvor mye han selv har lest er ganske fremtredende.

Men ok - hva handler boka om og hva syns jeg egentlig:

Det er John Richard Norman som er hovedperson og fortellerstemmen. Norman er forlagsredaktør og en svært rik og dyktig utgave også. Men så blir han så indelig lei av all den kjedelige og intetsigende norske skjønnitteraturen, han har en følelse av at han har lest alt sammen før, og så blir han gruelig KVALM hver gang han leser et manus. Han blir så kvalm at han spyr av norske manus. Norman ber om permisjon og får det. Han låner et hus av en venn ute på en øy og der treffer han en vakker og ven og absurd rik kvinne. Er dette kjærlighet eller hva er det?

I bunn og som fundament for Normans liv og eksistens ligger hans kjærlighet til litteraturen. Det er den som har reddet ham og bygget han opp og…

Har du vært i Kirkenes?

Er svaret på spørsmålet ja -  har du kanskje oppdaget grensebyens spesielle sjarme og tiltrekkingskraft. Er svaret nei, eller njet eller no, synes jeg du burde (litt avhengig av hvor du bor selvfølgelig) gå til Norwegian, SAS eller Widerøe  og bestille tur nordover. Sjekket pris nå; fra Oslo til Kirkenes tur/retur med SAS kostet det 1310 inkludert skatter og avgifter, med Norwegian koster det 800 tur/retur Oslo/Kirkenes inkludert skatter, men du må jo betale for bagasjen, og ta med ekstra vinterklær for det kan jo være ganske kaldt her oppe i nord i begynnelsen av mars. Lurer du på hvorfor jeg maser om Kirkenes? Svaret er at det er der Finnmark internasjonale litteraturfestival går av stabelen og tidspunktet er 29. februar til 4. mars. Og selvfølgelig - har du vært i Kirkenes så har du sikkert lyst til å komme tilbake!

Det kommer mange forfattere og artister/kunstnere til festivalen og mange navn er sluppet, men ikke alle. For oss som var med på samlesningsprosjektet høsten 2010/våren…

Vigdis Hjorth : Tredve dager i Sandefjord : Cappelen Damm, 263 sider

En snobb bak murene - Publisert i Altaposten 23. november 2011
Vigdis Hjorth kjørte bil med 2.2 i promille. Hun ble oppdaget, det ble rettsak, og vips satt den kjente forfatteren i fengsel. Dette var en litt forkortet versjon. Vil du lese alt om hvordan oppholdet til Vigdis var i fengselet kan du lese denne boka som er basert på egne opplevelser og refleksjoner omkring soning av dommen.
Forfatteren har gjort noen litterære grep slik at dette skal bli skjønnlitteratur og ikke selvbiografi, blant annet har hun kalt hovedpersonen Tordis.
Vi følger Vigdis, eh, jeg mener Tordis gjennom tredve dagers soning, og det er spennende lesning blant annet fordi kikkermentaliteten trigges. Vi blir kjent med rutinene bak murene og vi blir kjent med de andre fangene. De som er der fordi de også har kjørt med promille, eller dealet med stoff eller ikke helt har skjønt hvordan meldekortene til NAV fungerer.
Det følger ikke med noen bruksanvisninger på livet – og Tordis mener  at hun fortjener straffen, …

Avbrutt x 2

Jeg har lest så mange gode bøker denne høsten at jeg blir lettere sjokkskadet når dårlige bøker åpenbarer seg. Første bok jeg måtte avbryte var De hvite englene av Julia Gregson. Jeg startet med et åpent sinn, selv om det begynte å ringle advarende i kiosklitteraturradaren allerde etter to sider.

To barn sitter på hver sin vakre hest og de kapprir på en strand. De hører til ulike sfærer og jenta er rik og gutten er arbeidersønn. Men så er det jo sånn at moren til jenta har dårlige nerver, og jenta er vill og gal, derfor får hun være i landsbyen sammen med de andre barna. Men sååååååå - tralala blir jenta voksen, og så pen og så vakker at man skulle ikke ha sett vakrere menneske, og gutten er så staut og pen og begge rir fremdels, nå på klipper, ikke strand. Og så oppdager sognepresten disse vakre menneskene og så sier sognepresten til faren (og moren som er blitt bedre av sin nervøsitet) at det kanskje ikke er så lurt å la den vakre datteren ri rundt sammen med den villbassen - tenk h…

Litterær lunsj

I dag var det på tide med en litterær lunsj på Alta folkebibliotek igjen. På grunn av ganske mange baller i luften hadde jeg ikke fått tid til å forberede meg så godt som jeg skulle ønske, men jeg hadde jo tross alt lest alle bøkene jeg presenterte så det gikk fint!

Bøkene jeg snakket om i dag var:
Vintersang av Helge Stangnes Tredve dager i Sandefjord av Vigdis Hjorth - anmeldelsen har ikke vært i avisa Hemmeligheter av Finstad og Østby Jeg skal gjøre deg så lykkelig av Anne B. Ragde Kunzelmann & Kunzelmann av Carl Johan Vallgren Ismannen av Anders Bortne Baby Jane av Sofi Oksanen
Jeg startet med å lese et dikt fra Vintersang og så leste jeg litt fra noen av bøkene. Koselig med litterær lunsj - burde absolutt ha gjort det oftere. I dag snakket jeg kun om bøker fra norden fordi det er NORDISK BIBLIOTEKUKE!

Edmund de Waal : Haren med øyne av rav, 336 sider, Press

En families fall - Publisert i Altaposten 8. november 2011
Når jeg leser bøker er det fordi jeg ønsker å bli engasjert, beveget, lære noe, eller å bli underholdt. Bøker som treffer på alle strengene er det så langt mellom at jeg ikke husker sist jeg opplevde, men nå har jeg lest et mesterverk.
Jeg burde ikke blitt forundret, anmeldere i internasjonal presse har hevdet at dette er den beste boka som er utgitt på mange år. Jeg er tilbøyelig til å være enig, men jeg må nok legge til at jeg syns det er én av de beste bøkene som er utgitt på mange år. Forfatteren, Edmund de Waal, er en av verdens ledende keramikere og hans arbeider er utstilt og kjøpt inn av museer over hele verden. Da han arvet 264 netsuker (en netsuke er små japanske figurer, skåret ut i hardt tre eller elfenben) etter en grandonkel som bodde i Japan ble han nysgjerrig på hvordan netsukene hadde havnet i grandonkelens eie, og han bestemte seg for å skrive netsukenes historie. Denne boka er blitt en blanding av flere ulike …

Riksteateret - Undset

Denne forestillingen så jeg fredagkveld. Imponerende på alle måter. Og lærerikt. Fikk lyst til å vite mer om Sigrid Undset.

Bokbad med Helge Stangnes

Nå er det allerede flere uker siden jeg hadde bokbad med denne flotte forfatteren, men blogginga er et overskuddsfenomen - og kan bare utføres når skuldrene er lave, så derfor så sent.


Foto: Heidi Grøver

Helge Stangnes (f. 1936) debuterte i 1992 med diktsamlingen Lys langs en jord og han har gitt ut fire diktsamlinger medregnet Vintersang som kom ut i september i år.

Stangnes skriver dikt i bunden verseform, med rim og fast rytme og han skriver på Senja-dialekt.







Jeg likte så godt dette diktet som heter Protest.

Protest Kem d´e som har komme på den slags idea at jeg´ran der sør kan få jakte på ea? Ho e jo så tam at ho ét utor hajnna, og så skal ho skytes! Man bli reint førrbajnna!
En snillare føggel du finn´kje langs fjæra. Å slake ho ned e ei stakkarslig æra. Her saknes førnuften. D´e den det beror på. Vi skyt ikkje naboan våres her nordpå.
Her ber vi ho inn førr å prate om veret og stille opp mannsterkt når vi aksjonere mot ramn´ og reven og minken med fleire som snik etter eggan og dræp ho på re…

Morsomme oktoberhendelser : 1

Jeg var på kritikerseminar i Oslo 9. og 10 oktober. Det var interessant og lærerikt og spesielt nyttig var to programposter; kritikk av egne tekster (skummelt, skummelt) og skrivekurs med Gro Dahle!

Kritikk av egne tekster

På forhånd hadde vi blitt delt i grupper med fem kritikere, og vi hadde fått tilsendt publiserte anmeldelser fra andre kritikere som vi måtte ha lest. Så startet heldigvis Gro Dahle hele seansen med å fortelle at litteraturkritikere var noen av de skumleste i verden og vi måtte være snille med hverandre, og spesielt film, teater, musikk og dansekritikere var mye snillere enn litteraturkritikere og det måtte vi huske på. Jeg havnet på en gruppe med en teaterkritiker, en kunstkritiker, og to andre litteraturkritikere. Alle de andre hadde arbeidet som kritikere i åresvis og de var svært erfaren. Jeg hadde sendt inn denne teksten og dette var tilbakemeldingene jeg fikk og som jeg husker:

Teaterkritikeren mente at teksten min var utstrukturert, og at det var tydelig at je…

Hjelpe og trøste!

Nå hadde jeg bestemt meg. Arven av Katherine Webb skulle høres! Jeg hadde prøvd meg for noen uker siden, men måtte legge den vekk etter noen spor. Da vissste jeg ikke hvorfor jeg ikke klarte å høre mer enn noen minutter  - i dag vet jeg mer, og det har ingenting med boka å gjøre. Det er oppleseren som høres ut som en rotte på ecstacy. Jeg har prøvd å bytte lytteinstrument - men det ble det samme. Og så er det noe med rytmen. Teksten leses  kjempefort og så er det laaaaange pauser mellom setningene. Jeg trodde det var nytt kapittel hvert minutt. Grr og glefs og akk og ve, og da blir det ikke mer Arven på meg akkurat nå. Må nok lese den selv, og nå har jeg ikke tid.

Eowyn Ivey : Snøbarnet, Pantagruel forlag, 375 sider

Vakkert - Publisert i Altaposten 2. november 2011
Eowyn Ivey (f.1973) er oppvokst i Alaska og hun debuterer med denne romanen der handlingen er lagt til Alaskas villmark.
Fortellingen starter i 1920. Amerikanske Jack og Mabel har forlatt hjembyen Philadelphia og reist så langt nord i verden de kan komme. Mabel har en stor sorg, en sorg som overskygger alt annet, nemlig at hun ikke kan få barn. Et barn fikk hun, men det var født flere måneder for tidlig, og var dødfødt, og verken hun eller Jack orker å snakke om det. Når Mabel hører barnelatter og tassing av små føtter rundt seg i hverdagen blir hun fortvilt, og for å unngå denne følelsen forslår hun at hun og Jack skal flytte så langt vekk fra andre mennesker som mulig. Og dermed havner de i Alaska.
Den lille familien har det vanskelig både økonomisk og følelsesmessig. En kveld lager Mabel og Jack en snøjente, og de kler henne med votter og skjerf. De syns hun er nydelig. Når de står opp neste dag er det bare rester igjen av snøjenta…