Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra november, 2012

Det feires for både det ene og det andre og for første gang gir jeg bort bøker!

Ja, det var en veldig lang overskrift, men det må til noen ganger. Tilbake til hva overskriften egentlig handler om - nemlig feiring. 8. september 2008 skrev jeg den første nølende bloggposten, siden er det blitt ganske mange flere, 624 bloggposter, noen mer frimodige enn andre!

Det å ha blogget jevnt i over fire år, det er grunn nummer 1 til å feire. 

En annen grunn er at bloggen min er på topp ti lista over litteraturblogger i Norge i november 2012. På topp ti lista var tre andre av mine bokbloggvenner; Rose-Marie, Bokelskerinnen og Jeg leser. (Det andre er blogger jeg ofte er innom, men de jeg nevnte har jeg et mer personlig forhold til).
Det var en fin oppmuntring å havne på en slik liste i et så eksklusivt selskap, og jeg feiret det med å lage en egen facebookgruppe til bloggen. Det var 2 grunner til å feire. 

Mange bokbloggere kjører jevnlige give-aways der de lodder ut bøker. Jeg bruker ikke å være med på disse, for jeg har alt for mange bøker. Det finnes jo noen som mener at man…

Forfatteren av Julebrevpikene skal til Alta!

Hun kommer til Alta bibliotek førstkommende lørdag, altså 1. desember og da skal vi ta oss en skikkelig bokprat! Hele seansen er annonsert og dette skal foregå klokka 13.00! Jeg lover å koke kaffe, sette på tevann, kjøpe mandariner og pepperkaker! DU er hjertelig velkommen!

Her er min anmeldelse av Julebrevpikene. Her er lenken til forlaget med mer informasjon om boka og forfatteren. Og her er lenken til innslaget fra NRK på mandag, der Karin var gjest i studio.



Det er andre bloggere som har skrevet om boka, noen er like begeistret som jeg var, mens andre har vært mer lunken. Her er noen eksempler: Groskro Beathesbokhylle Bentebing Ritaleser

India - tredje og siste del

Vi reiste fra Rantanbore tigerserservat, og kursen ble satt mot Jaipur - hovedstaden i Rajastan. Det tok fem timer å kjøre fra Rantanbore til Jaipur.







Dette er en av byportene inn til den rosa byen; Jaipur. Jaipur er hovedstaden i Rajastan og kvinnene under har på seg fargerike sarier, typisk for Rajastan.




Vi sjekket inn på Royal Orchild i Jaipur, et tilsynelatende fint hotell, men det stinket helt forferdelig på rommet. Da vi gjorde resepsjonen oppmerksom på det, kom det en ung mann og sprayet noe inn i gardinene. Vi gikk ned for spise middag, da vi kom tilbake til rommet, var stanken enda verre. Jeg ringte til resepsjonen, nå kom det en annen ung mann inn og han sprayet rommet ned med parfyme og gikk igjen. Vi klagde, fikk byttet rom til et som luktet helt vanlig. Morgenen etter fikk vi høre at noen andre i reisefølget hadde blitt henvist til stinkerommet etter at de hadde klaget på gruelig bråk. De hadde heller ikke klart å være der.


Vindenes palass - bildet er tatt fra et hustak.

Jørgen Gunnerud : Mistanken : Kolon forlag, 316 sider

Multiorgansvikt! Publisert i Altaposten 21. november 2012
Noe så ubehjelpelig og ubegripelig dårlig har jeg ikke lest på flere år. Og at det er Rivertonvinneren fra 2007 som står som forfatter her gjør det hele ganske så uforståelig. Det er ikke bare forfatteren som har sviktet, både konsulent og forlaget har gjort en elendig jobb – jeg kaller det for multiorgansvikt!
Når man leverer inn et manus til et anerkjent forlag og dette manuset er blitt godkjent følger det vanligvis visse prosedyrer slik som manusvask og konsulentuttalelser. I Mistanken virker det som om Gunnerud har levert inn et uferdig manus som deretter er gått rett i trykken.
Jeg hadde gledet meg til boka fordi jeg likte den forrige boka fra Korsfjord med lensmann Akselsen, Skje din vilje (2010), så godt. Så hva som har skjedd med språket og evnen til å skape gode dialoger lurer jeg veldig på. For alt det jeg likte i forrige bok er borte i denne.
Men jeg kan jo fortelle litt om hva boka handler om. Det begynner med at l…

Ida Løkås : Det fine som flyter forbi – Schibsted, 186 sider

Ida Løkås vant Schibsteds romankonkurranse 2011 med Det fine som flyter forbi. Ida Løkås er født i Bodø, og oppvokst i Stavanger. Hun har en mastergrad i skrivekunst fra Kingston University, London.

Romanens hovedperson er Jamie. Han er 14 år og bor i Little Venice i London. Det er der de som ikke har så mange penger bor.

Løkås har et godt blitt for detaljer og hun deler det fint med oss som leser.

Stemningen i boka er ganske dyster, selv om Jamie er en gutt det er lett å bli glad i. Men det er noe med at alle har det så jævlig, og alle menn er late kvinnehatere, mens kvinnene er tjafsete med hjemmebleket gult hår:

”Dagen etter våknet jeg av en høy stemme fra leiligheten over. Det er alltid de samme ordene, den samme grovkornede stemmen. ”Din jævla kjerring, faens hore, jeg skal faen meg drepe deg!” Jeg trekker dyna over hodet og venter på at de skal slutte. Skjønner ikke hvorfor hun ikke skjerper seg. Ut ifra hva jeg har hørt, er det hennes feil at de krangler, for hun har aldri no…

Fifty Shades of grey - diverse nyheter!

I København er det 6 års ventetid på første bok i Fifty Shades of grey! Ja, det er sant! Det står i det siste Bok og bibliotek! Og hvor er det 6 års ventetid? På Gentofte ved København var det ved siste sjekk venteliste som gikk helt frem til 25. oktober 2018! Hvis jeg fikk den meldingen fra biblioteket, ville jeg ha kjøpt boka! Uansett!

Kondomeriet har nå lansert en egen Fifty Shades of grey serie. Her kan du bestille pisker, silkebånd, håndjern og diverse andre nyttige produkter - alt merket med et offisielt Fifty Shades merke.

11. november kunne Side 2 fortelle om en britisk kvinne som forlangte skilsmisse fordi mannen ikke ble med på sexlekene hun hadde lest om i Fifty Shades of grey.

Papirfabrikken Hellesund AS har levert 50 000 tonn papir som blir brukt til trykking av Fifty Shades of grey. Det berget bedriften. Hurra!
I dag ser Ti på topp lista hos ARK slik ut:

1: Fifty Shades Fri
2: Fifty Shades Fanget
3: Fifty Shades Bundet
4: Pondus 11
5: Jeg nekter
6: Dandy
7: Vinter over ve…

På kritikeroppdrag i Honningsvåg

For noen måneder siden fikk jeg en henvendelse fra Foreningen !Les om jeg ville være kritikerfadder for Ungdommens kritikerpris. Jeg sa JA med en eneste gang, og var stolt og glad fordi jeg fikk et så stort og fint oppdrag.

Jeg er fadder for en klasse i Honningsvåg. Det er en 2. klasse som går på studiespesialiserende og de har en meget dedikert lærer.

Fredag 16. november var jeg i klassen i to timer, og det var skikkelig fint! Klassen var godt forberedt, alle virket motivert og jeg følte at jeg fikk mye positive tilbakemeldinger på det jeg snakket om.

Følgende bøker er nominert:


Eivind Hofstad Evjemo: Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet (Cappelen Damm) Wenche-Britt Hagabakken: Hula Lou (Aschehoug) Vigdis Hjorth: Leve posthornet! (Cappelen Damm) Mona Høvring: Venterommet i Atlanteren (Oktober) Trude Marstein: Hjem til meg (Gyldendal) Per Petterson: Jeg nekter (Oktober) Lars Ove Seljestad: Isberg (Aschehoug) Lars Amund Vaage: Syngja (Oktober)
Jeg har lest to av bøkene; Jeg …

India - del 2

Vi kjørte fra Agra og skulle til najonalparken Ranthanbore. Det var beregnet 6 timers kjøring og veiene var stort sett som du ser på det første bildet under. Tettpakket med mennesker!



Etter ca to timers kjøring stoppet vi, det var på tide med en ny severdighet. Denne gang ruinbyen Fathepur Sikri. Jeg lærte en del om meg selv på denne turen - blant annet at jeg ganske fort ble lei slott, palasser og gamle ruiner. Så her er jeg ganske lei allerede og det var veldig varmt, ca 35 grader i skyggen.
 Men fine fotomotiv fant jeg jo, selv om jeg var lei ruinene. Denne jenta hadde pyntet seg til bryllup.


Dette bildet er tatt på bussen. Slik bodde folk, og klarer du å se at de slakter høner? Og at alt det hvite i bur er høner? Dette var et helt vanlig syn, og det var ikke bare høner som ble slaktet slik. Plutselig sto det noen og parterte en geit i veikanten og det var bare sånn det var.



India har mange fattige, og de kasteløste står helt nederst på rangstigen. De bor i midlertidige leire i ut…