lørdag 27. juli 2013

Marianne Cedervall : Den svarte vinteren – Pantagruel, 330 sider





Jammen – det er jo ikke krim!

Forlaget kaller dette for en ”deilig dyster kosekrim i det lunefulle Lappland”, og jeg bet på kroken. Først leste jeg bok  1, Dødsønsket, og jeg konkluderte med at det var husmorkrim. I bok to må jeg konkludere med at det ikke er noe krim i det hele tatt. Det dukker opp et lik, men det er så gammelt at det knapt kan regnes med, og ellers er det fint lite skummelt som foregår. Så hvordan man har kommet frem til krimbegrepet er for meg gåtefullt, og jeg vet at jeg ikke kan sette denne på krimhylla på biblioteket. Det kan føre til ramaskrik og full oppstandelse.

Men du er kanskje likevel litt nysgjerrig på hva boka handler om? Ja vel, så kan jeg fortelle litt om akkurat det. Mirjam og Hervor som vi ble kjent med i Dødsønsket reiser tilbake til Lappland, nærmere bestemt til det lille svenske tettstedet Kuivalihavaara. Det er Hervors fødested, og det stedet der Mirjam slikket sine sår og opparbeidet seg nok penger til å ta hevn over tre gruelig fæle menn som lurte henne så fælt i første bok.

En av bygda menn er akkurat død, og i testamentet står det at Ralph Sörarve, en av Sveriges mest berømte operasangere, uten noen kjent tilknytning til verken den døde mannen eller Kuivalihavaara, er enearving til  bygdas eneste hotell. Ralph er homofil, og sammen med sin partner gjennom mange år ønsker de å bygget et hotell for de mer kresne homofile – de vil ha rosa penger og de vil satse på spa i Lappland.

Dermed blir innbyggerne i den lille bygda splittet, og noen er for, og noen er imot og alt er veldig forutsigbart, og veldig koselig helt til det blir funnet et lik i kjelleren på hotellet. Men liket er gammelt, og det blir aldri spennende. Jeg tenkte Karin Brunk Holmqvist hele tiden mens jeg leste, og jeg har fått dosen min nå. Jeg leser ikke de neste bøkene om og når de kommer på norsk, (det er planlagt 4 bøker i serien).

fredag 26. juli 2013

John Hart : Brødrene fra Iron House : Lydbok – 13 timer og 8 minutt




Ulidelig spennende

Dette er noe av det mest spennende og intense jeg har hørt på lydbok –noen gang! Og jeg har hørt mange lydbøker.

Michael og Julian er to brødre som vokser opp på guttehjemmet Iron House. Julian er svak, noe de andre guttene nådeløst utnytter, og ondskap blir satt i system. Julian blir så alvorlig mobbet at han en dag tar igjen – på den mest grusomme måten. Michel er storebroren, den sterke, og han har alltid prøvd å være der for broren. Men, man kan ikke ALLTID være der – og skjebnen til to små gutter forandres for alltid når Julian blir adoptert bort til en rik senator og hans kone, mens Michael blir gategutt i New York.

Tjuetre år senere er Julian berømt barnebokforfatter og Michael er en av New Yorks farligste menn. Brødrene har ikke sett hverandre siden de skiltes på Iron House, og det er først når Michael havner i konflikt med tidligere venner, som truer Michael, hans gravide kjæreste og den følsomme lillebroren at brødrene treffes igjen. Men alt har forandret seg – og det dukker stadig nye lik opp. Lik som Michael ikke har noe med, men som Julian blir anklaget for. Og kjæresten til Michael er hele tiden i fare, for det er igjennom henne fiendene hans kan skade han mest.

Jeg lyttet intenst i 13 timer og 8 minutt! Hørte på flyet, på flyplassen og mens jeg jogget. I dag hørte jeg de siste tre timene sammenhengende, og det var så spennende at jeg knapt klarte å puste.

Det var vold, kjærlighet og grusomt spennende, og jeg elsket boka. Har tidligere hørt Ved elven av samme forfatter, og dette var en mye bedre opplevelse. Jeg er nærmest overveldet.

Ole Christian Gullvåg leser fort og han er litt utydelig iblant, men det gjør egentlig ikke så mye. Det var godt og intenst lest likevel, og jeg hører gjerne på flere lydbøker lest av ham.

Terningkast 6!

Jeg sakser fra Lydbokforlaget sine sider, så kan du se hva andre har ment:

Ekstremt spennende!»
Entertainment Weekly
«Imponerende!» 
Publishers Weekly
«Fremragende!» 
Associated Press

Andre  bloggere som har hørt/lest boka er:



Lydbokforlaget har sommersalg på lydfiler nå, og jeg fant mitt eksemplar der til 129 kroner. Det tok meg 2 minutter å kjøpe boka og laste inn filen på itunes - perfekt. 

torsdag 25. juli 2013

Panda - 3 uker





3 uker gammel og på full fart ut i verden. Han trenger en liten negleklipp, og det skal jeg gjøre i kveld. Tror neste oppdatering må komme om en uke - han er jo så nyyyyydelig!

M. L. Stedman : Lys mellom to hav : Schibsted, 382 sider




Fyrvokterens valg

Å så slem og ufølsom jeg kjenner meg nå, når denne prisvinnende boka er ferdiglest og her sitter jeg – og ikke en tåre er felt. Ja, det er faktisk verre en det, jeg har flere innvendinger. Men først skal jeg fortelle litt om boka.

Tom Sherbourne deltok på vestfronten under første verdenskrig, under australsk flagg. Fire år av livet sitt ga han, og dypt rystet vender han hjem. Han har ingen sterke familiebånd og søker tjeneste så langt vekk fra andre mennesker som han kan komme, på øye Janus Rock – en øy som ligger mellom to hav – det indiske hav og Sørishavet. Som fyrvokter på denne isolerte øya som ligger mellom to enorme hav finner Tom ro og når Isabel, en vakker, men villstyrlig ung kvinne han har truffet tidligere kommer ut til øya som hans kone smiler lykken til det unge og vakre paret. Men skjebnen er lunefull, og Isabel som alltid har drømt om en storfamilie aborterer to ganger før hun den tredje gangen bærer frem en dødfødt gutt. Sorgen er stor, og holder på å ødelegge den unge kvinnen. Så skjer miraklet. Isabel hører babygråt og tror det kommer fra graven fra den lille sønnen. Men så hører Tom også gråten og de springer ned mot stranden og oppdager en robåt. Inni robåten ligger en død mann og en liten jentebaby. Isabel tar vare på babyen, vasker henne og gir henne melk.

Tom er en svært pliktoppfyllende mann som vet forskjell på rett og galt, og han vil gi beskjed så snart som mulig til fastlandet om hva som er drevet på land. Men Isabel klarer å overtale han til å la være. Når den lille familien kommer til fastlandet for å besøke Isabels familie noen år senere blir det klart at valget de tok har ødelagt andres liv.

Hvorfor skal du lese Lys mellom to hav:

-       Fordi den er lettlest. Selv slukte jeg den på under et døgn. Det er en skikkelig sidevender, og språket er godt.
-       Tom er lett å bli glad i.
-       Handlingen utspiller seg på andre siden av verden, og jeg har aldri før lest en bok fra Janus Rock, bare det er jo en grunn (for meg) til å lese en roman.
-       Det er en historisk kjærlighetsroman som viser hvordan en lokalsamfunn kan endres gjennom tapene av mange unge menneskeliv.

Hvorfor skal du droppe Lys mellom to hav:

-       Fordi hovedpersonene er karikerte og dobbeltgjengerne til Tom og Isabel finner du beskrevet i mang en kioskroman.
-       Argumentene Tom og Isabel bruker når de beholder barnet er ikke troverdige.
-       Jeg reagerte på mange oversetterfeil. Har du hørt om snesevis for eksempel? Man skjønner jo hva det betyr, men ordet blir ikke brukt i Norge. Kanskje boka er oversatt fra dansk,  der de bruker begrepet snesevis og så skjedde det noen glipper?

Har du lyst å lese en lettlest og underholdende bok er Lys mellom to hav et godt alternativ. Den minner meg litt om Snøbarnet av Eowyn Ivey både i tematikk og språk, så likte du Snøbarnet er det store muligheter for at du vil like denne her også.

Andre bloggere:






torsdag 18. juli 2013

Kari Nygaard : Reisen til Bella Coola : Aschehoug – 384 sider





Forutsigbart

På slutten av 1800-tallet var det trange kår i Norge og giftemål ble ofte arrangert med tanke på sammenslåing av nabogårder, og ikke nødvendigvis av kjærlighet.

Ingrid og Esten vokste opp som naboer i en liten bygd i Østerdalen. De giftet seg, og fikk en liten datter som døde i en ulykke. Ingrid blir nesten ødelagt av sorg, og det er ingen som verken kan eller vil trøste henne. Hun hadde jo fått beskjed om at hun ikke skulle knytte seg så sterkt til det lille barnet. Og barn dør, det var knapt en gård i Østerdalen som ikke hadde noen de savnet. Men de døde barna snakket man ikke om.

Overfarten

Ingrid har utreiselyst, og vil flytte til Amerika. Estens onkel eier en farm i Minnesota. Esten er uvillig, men lar seg overtale, og i 1892 starter eventyret deres. På reisen over Atlanteren er Esten for det meste sjøsyk og holder seg i lugaren. Ingrid blir kjent med Andreas, en prestesønn fra Stavanger. I Andreas finner Ingrid en sjelevenn, og de knytter sterke emosjonelle bånd. Når de skilles på Ellis Island får Andreas adressen til Estens onkel –  i tilfelle han skulle komme forbi.

Endrer seg i nytt land

Vi følger Ingrid, Esten og Andreas gjennom de første årene i det nye landet, men med stadige tilbakeblikk til det landet de forlot.

Ingrid er en sterk og intellektuell kvinne som ikke uten videre godtar at det er mannen som bestemmer. Hun har egne drømmer og egne mål, og i løpet av romanen ser vi en utvikling i hennes personlighet. Esten forblir den samme trauste og tause mannen, mens Andreas viser vilje til endring og utvikling.

Reisen til Bella Coola er forfatterens debutroman, og jeg syns hun har lyktes godt. Språket er fint, det er lett å bli kjent med og glad i hovedpersonene, men handlingen er for forutsigbart. Alt jeg trodde kom til å skje, ja, det hender, og nøyaktig når jeg tenkte det kom til å hende.

Jeg ble likevel grepet av historien og imponert over Ingrid. Hun viser en stå på vilje og en evne til overlevelse som mange moderne kvinner kan misunne henne. Det passet veldig godt å komme med denne romanen i 2013 – akkurat 100 år etter at de norske kvinnene fikk stemmerett. Jeg er nysgjerrig på hvordan det går videre, og håper på en fortsettelse. Det kan vel ikke slutte her?

Terningkast 4

Så sant så sant

Artist : Jeremiah Morelli 

onsdag 17. juli 2013

Katherine Webb : En sang fra fortiden, 17 timer





Oppslukende

Ja, dette var en god lydbok! 17 timer gikk som et svusj, og jeg er usedvanlig fornøyd både med fortellingen og oppleseren.

Zach er kunstmaler og eier av et galleri. Han har vært gift med det han trodde var sitt livs kjærlighet, men nå tar hun den lille datteren deres med seg og flytter til USA. Zack elsker datteren sin, men han har livet sitt i England, og dessuten har ekskona funnet seg en ny mann.

Zach har en besettelse, og det er maleriene og tegningene til Charles Aubrey, og spesielt et bilde, malt før 2. Verdenskrig, et bilde av Aubreys datter vil han aldri gi slipp på. Den unge kunstneren reiser til Dorset der Aubrey og familien leide et sommerhus, han håper på å finne ut mer om kunstneren.

Nå kommer Mitzy Hatzher inn i fortellingen, og gjennom hennes minner får vi historien om den unge og kjekke Charles Aubrey, og Mitzys vanvittige besettelse og kjærlighet til ham.

Jeg har ikke lest andre anmeldelser eller omtaler av denne boka, så jeg vet ikke om noen ble overrasket over de hendelsene som rulles opp og avsløres litt etter litt. Jeg ble ikke overrasket når Zach ble det for å si det på den måten.

En sang fra fortiden kan godt kalles en dameroman, rett og slett fordi det er flest damer som kommer til å lese den. Det gjør den ikke til noen dårlig roman. Tvert i mot – dette var en strålende god roman, med et nydelig språk, gode persontegninger, et troverdig mijø, troverdige miljøskildringer og det beste av alt; det er ingen klisjeer her. I tillegg tar forfatteren opp mange etiske dilemmaer – og det hadde vært skikkelig utfordrende å diskutere boka i en lesesirkel.

Cathrin Gram leser vidunderlig!

Flere bloggere har lest;


mandag 15. juli 2013

Marianne Cedervall : Dødsønsket – Pantagruel forlag, 325 sider




Husmorkrim

Dette er forfatterens første bok, og det er vissnok skrevet fire bøker i dette som nå er blitt en krimserie, der to bøker nå er oversatt til norsk.

Dette var god gammeldags husmorkrim, og helt ubrukelig for størsteparten av de hardbarkete krimleserne. (Det er noe jeg tror, er det noen hardbarkete der ute som likte denne - skrik gjerne ut!)

Hovedpersonene er den 53 år gamle legen Mirjam, opprinnelig fra Visby i Gotland, og hennes beste venninne, den synske og affimasjonselskede Hervor fra Lappland.

Romanen starter med at Mirjam kommer til Kajpe Kviar, et lite tettsted på Gotland. Hun er på kirkegården og setter ned blomster på tre graver, samtidig som hun mer eller mindre innrømmer at det er hun som har drept de som ligger der – drept dem med affirmasjoner.

Så går vi to år tilbake til sommeren da Mirjam og Hervor kommer til Kaipe Kviar der Mirjam har kjøpt et gammelt kapell og har planlagt å gjøre det om til et sommerhus. Damene har vært på kurs i affirmasjoner, og nå vil Hervor at Mirjam skal bruke affirmasjoner negativt til å straffe tre menn. Disse tre mennene utnyttet Mirjam, og hva de gjorde kan du lese mer om i boka. Men Mirjam har lidd i 8 år, nå er hun klar for å ta hevn.

Forlaget skriver at hvis du liker bøkene til Karin Brunk Holmqvist vil du falle pladask for Marianne Cedervall sine bøker – og det tror jeg gjerne. For meg ble dette en midt på treet bok, ikke veldig god, men heller ikke veldig dårlig.

Mirjam er en person jeg er svært takknemlig for at jeg IKKE har som lege, hun virker ikke som den skarpeste kniven i skuffa, og hun er rimelig lett å manipulere. Det er lettvinte løsninger titt og ofte, men språket flyter godt og det er mye kos. Hjemmebakst og hyllebærsaft og gode samtaler, og litt romantikk – men ikke mye. Forfatteren kan antydelsens kunst, og jeg skal snart hive meg over bok 2 – for jeg vil vite hvordan det går med Mirjam og Hervor – fikk litt ekstra stor sans for Hervor – kanskje fordi hun her fra Nord-Finland og er skildret som en mennesketype jeg har god kjennskap til?

Kyra har fått en valp!

26 grader, sommerkjole og to dager gammel Panda.


7 grader, boblejakke og 10 dager gammel Panda.

Som eneste valp får han maksimal oppmerksomhet hele døgnet av mora. De har en egen seksjon alene i hundegården, og det er først nå Kyra begynner å få lyst til å være sammen med de andre hundene. Når Pål starta ut på kveldstur i dag så hun lengselsfullt etter dem, men da knirket Panda og hun smatt fort inn til han. Øynene er ikke åpnet enda og vi lurer svært på om han får helt blåe øyne som faren, eller et brunt og ett blått som mora.


fredag 12. juli 2013

Redesignutstilling på Alta bibliotek

                      Fotograf: Stine


For noen uker siden hadde Alta bibliotek en redesignutstilling som ble veldig populær. Biblioteket inviterte alle interesserte til å stille ut sine kreasjoner, og det ble stor respons. Vil du se flere produkter må du like Alta bibliotek på facebook, der har vi lagt ut mange bilder. Jeg gir dere bare to smakebiter. Det øverste bildet er mine gode kollegaer som har tatt på seg fine antrekk laget av kaffeposer, brokkoliposer, slips og noe som jeg slett ikke vet hva er.

Det andre bildet er en gavepose, et kort og en konvolutt – laget av en gammelt kart over Finland. Det er ganske så kreativt. 


torsdag 11. juli 2013

Dan Brown : inferno – Lydbok : 19 timer, 11 minutt




Det får være måte på tull!

Det er min ærlige mening om Inferno. Jeg har hørt den, glitrende lest av Anders Ribu, men selv ikke Anders Ribu kunne gjøre Inferno spennende, troverdig eller god i mine ører.

Robert Langdon våkner opp i en sykehusseng i Firenze. Han har fått et hukommelsestap og husker ingenting fra de to siste døgnene. Han blir plaget av syn av en vakker kvinne med langt grått hår som trygler ham om å lete, og det er også bilder av en pestmaske langt fremme i pannebrasken hans.

Langdon blir behandlet av to leger, en gammel mann og en ung og vakker kvinne. Selvfølgelig en ung og vakker kvinnelig lege som kommer til å følge vår helt trofast gjennom hele handlingen.

I havet på yttersiden Venezia ligger en båt som ligner mer et militært fartøy enn en turistbåt. Denne båten tilhører en hemmelig organisasjon som hjelper den som har penger. Rett og slett. Og for to år siden kom det en mann til denne organisasjonen og ba om hjelp. Organisasjonen har knyttet til seg flinke folk, og er heller ikke redd for å ta livet av mennesker de ønsker fjernet. Nå er det Robert Langdon de vil ha vekk.

Halvveis i boka måtte jeg spørre meg selv om jeg virkelig ville bruke tid på dette. Det var så fullt av logiske brister og litterære snarveier at det nesten ble litt morsomt. Men bare nesten. Det var oppramsing og guiding i Venezia, Firenze og den siste store plassen som Langdom reiser til – men jeg skal ikke ødelegge spenningen for deg som ikke har hørt/lest boka, så jeg sier ikke hvor det er. Vanligvis liker jeg å lese bøker der handlingen er lagt til Italia, og jeg liker referanser til kultur og litteratur. I Inferno er det selvfølgelig Dantes Inferno som danner det litterære bakteppet for romanen. Men nei – dette fenget ikke meg.

På slutten kommer det en forklaring på alt det jeg mente var ulogisk – men jeg kjøper ikke forklaringen. Jeg skjønner hva han mener, jeg syns bare ikke den var god nok. Det var lettvint, og lite spennende.

På den positive siden er det bra at en spenningsroman tar opp etiske problemstillinger som overbefolkning, sorteringssamfunn og etikk, men jeg tok meg likevel i å tenke at hadde dette vært Dan Browns første roman ville han nok ikke vært så berømt i dag.

onsdag 10. juli 2013

Jeg har vært i Cinque Terre

Det er det allerede noen som vet. Jeg er kanskje mer enn villig til å dele opplevelser på facebook, og akkurat når det gjelder Cinque Terre er det så mye fint å dele.

                                Vernazza
                             
                                Mellom olivenlundene, smale fine stier                      
     
                                Denne karen sto stategisk plassert i fjellene mellom Monterosso og Vernazza. Han
                                solgte ferskpresset limonade som smakte helt fortreffelig. Men obs - vi ble lurt til å
                                kjøpe en "nydelig" flaske rødvin - av egen produksjon kunne han fortelle oss. Den
                                smakte gjær.
                     
                               Legg merke til gamla - med sneipen i munnen i kapellet. Vernazza.
                       
                               Stengt vei mellom Riomaggiore og Portovenere.      

                                Vernazza    

                               Vi tok båt en dag fra La Spezia til Monterosso og fikk se bosetninger som virkelig
                               kan konkurrere med "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu."
                   
Terningkast 6 bok - anmeldelse kommer; Johanna Sinisalo! 

                               På stien mellom Monterosso og Vernazza

                               Det var bratt!
             
                               Via Venti - topp restaurant i Monterosso - takk til Tripadvisor som hadde denne
                               på 3. plass over anbefalte plasser. Beste måltid i Italia - ever!

                               Fritert sjømat med husets vin - herligheten det var godt.

                                Fjellstien mellom Riomaggiore og Manarola        
   
Vi jukset litt. Gikk over denne brua og sparte 2 tima. Det var ren fornuft i 30 varmegrader.

                               Manarola - en liten by uten havn. Båter i gatene.

                                Manarola - vi bruker Tripadvisor.

                               Manarola

                                Manarola
 
Manarola
                                 De fleste kyststiene var stengt og skulle bli det hele 2013. Så skal man gå
                                 Cinque Terre i 2013 må man slite seg opp gjennom fjellene.                          
 
                                Manarola

                               På stranda i Monterosso - små boder for å skifte til badetøy - veldig fint.

 
                                             Monterosso al Mare - jeg vil tilbake.


På togstasjonen. Det ringte i klokkene når det kom tog fra Roma eller Genova. Stilig!

Vi var i Liguria, Cinque Terre i 8 dager. Mens vi satt i Alta hadde vi planlagt en liten svipptur til Frankrike, og kanskje en liten helgetur til Firenze eller Roma, men når vi først var på plass i området ble  det helt uaktuelt å forlate den nydelige plassen. Vi vil tilbake - og anbefales alle.