torsdag 31. oktober 2013

Gratulerer Kim Leine!

Jeg anmeldte Profetene i Evighetsfjorden da den kom ut. Og jeg snakket om boka på siste litterære lunsj. At det var akkkurat Profetene i Evighetsfjorden som fikk Nordisk råds litteraturpris var ikke uventet.


fredag 25. oktober 2013

Om lokalhistorie, Idagruppen, Tirpitz og en bestemor som enda kan fortelle


Først litt om Reidar Hirsti sin bok Tirpitz, utgitt på Gyldendal i 1983 - 126 sider

Altafjorden var en av de store flåtebasene under den andre verdenskrig. Tirpitz, verdens største krigsskip ble ankret opp i Kåfjord i Alta i mars 1943. Churchill pekte ut Tirpitz som en av de viktigste krigsmålene for de allierte.

Hele den sjømilitære verdenssituasjonen ville bli forandret dersom Tirpitz ble satt ut av spill”, skrev Churchill i slutten av 1942.

Den britiske marineledelsen som hadde ansvaret for å beskytte ishavskonvoiene måtte bygge opp et etterretningssystem. De allierte sendte viktige forsyninger til Murmansk, og tyskerne skjønte at de måtte få kuttet navlestrengen. Derfor plasserte de Tirpitz i Altafjorden, kun 100 nautiske mil fra konvoiene. Det ble enormt viktig for de allierte å uskadeliggjøre Tirpitz, noe Churchill og Stalin var enige om i en brevveksling i mars 1943.

Altafjorden var full av tyske krigsskip og det var ca. 20 000 tyske soldater stasjonert i Alta. Britisk etterretning ga Torstein Raaby oppdraget å etablere en etterretningsorganisasjon i Alta som skulle rapportere direkte til britisk etterretning om de to største krigskipene i Altafjorden; Tirpitz (2 500 soldater om bord) og Sharnhorst (1 900 soldater om bord).

Torstein kontaktet en gammel venn, Karl Rasmussen – Kalle, og spurte om han kunne hjelpe ham med den store oppgaven, og fordi Kalle sa ja, og fordi Kalle var ansatt i Veivesenet, og fordi Kalle var usedvanlig smart lyktes det for Torstein og Kalle å etablere en hemmelig radiosender midt i Alta, rett foran nesa på tyskerne. Denne radiosenderen fikk navnet ”Ida” og den spionasjen som ble utført i Alta var avgjørende for at både Sharnhorst og Tirpitz ble senket. Og senkingen av disse to monstrene forkortet krigen med minst 6 måneder.

Jeg må innrømme at jeg er blitt bitt av en lokalhistorisk basille. Og jeg er indignert, rystet og delvis forbannet fordi vi vet så lite om hvordan krigen påvirket Finnmark. Rasjonelt kan man jo si at: ja, jeg vet at Finnmark ble brent. Eller; ja, jeg vet at bestemor bodde i hule under krigen. Eller; ja, jeg vet at bestefar var i Altabataljon og kjempet i Narvik. Jeg vet det, men jeg har ikke skjønt hvordan det har påvirket menneskene og lokalsamfunnene. Nå har jeg lyst til å lese mer. Om hvordan enkeltmennesket ble påvirket av at tyskerne okkuperte Finnmark, og hvordan det var når hele Finnmark brant. Når alle måtte forlate alt de eide, husdyr og eiendom og sette seg på en liten skøyte for å bli fraktet til Tromsø i påvente av beskjed om hvor det var plass til dem.

Jeg spurte bestemor her om dagen om hvorfor de bestemte seg for å flykte til en hule. Hun var gravid i 6 måned, og giftet seg samme dag som evakueringsordren kom. Her er svaret hun ga meg:

”Det var jo engelskmennene som sa til oss at vi skulle bli. Vi hadde jo radio, selv om det var forbudt. Og engelskmennene sa at det var bare noen dager til de hadde befridd Finnmark, så vi måtte ikke reise. Vi hadde jo aldri valgt å overvintre i hule hvis vi visste at freden var så langt unna”.

Jeg er heldig. Jeg har en bestemor som husker krigen, som giftet seg 29. oktober 1944, for 69 år siden. Hun kan fortelle meg hvordan hun opplevde å være en ung kvinne i Alta med 20 000 tyske soldater, hvordan jentene som ble kjærest med tyskerne ble behandlet, hvordan hun følte det da tyskerne oppdaget hula de bodde i, og hvordan tyskerne reagerte da de fant radioen.

Og nå skal jeg lese meg opp på Finnmark og andre verdenskrig. 


torsdag 24. oktober 2013

Selma Lagerlöf : Gösta Berlings saga : Lydbok – 14 timer




Gösta Berling er en vakker mann, ven å se på og lett for å behage andre har han også..Han drikker for mye, og mister dermed sin stilling som prest. Han føler seg ussel og ikke verdig å leve, og legger seg i snøen for å dø. Da kommer majorinnen på Ekeby forbi, og hun redder ham med en kraftfull tale om liv og død. Gösta blir kavaler hos majorinnen – sammen med 11 andre kavalerer, og hva en kavaler egentlig gjør foruten å spise og drikke og synge, nei, det vet jeg ikke.

Boka starter med en lang innledning, så kommer en lang landskapsbeskrivelse og så følger 36 kapitler der vi følger Gästa sitt gjøren og laden i stort og smått. Noen av fortellingene er lune, noen er kjedelige og det er vel ingen som er spennende. Enkelte setninger er fine, men vi snakker jo om en bok som beskrives som en mesterverk. Likevel kjedet jeg meg ganske mye.

Det var rett og slett en kraftanstrengelse å komme seg igjennom de 14 timene lydboka varte. 

Gösta Berlings saga var Selma Lagerlöfs debutroman, utgitt i 1891. Den ble filmatisert i 1924, med blant annet Greta Garbo i en av hovedrollene.

Gisken Armand leste bra. 

mandag 21. oktober 2013

Katja Kettu : Jordmora – Pax – 304 sider


Denne anmeldelsen (eller en noe revidert utgave) kan du også finne hvis du leser  Altaposten 21. oktober 2013.


                                                                                       

Kjærlighet i Lappland

I en liten hytte innerst i Dødmannfjorden, lengst inn i Isfjorden i Finnmark sitter
 ”det elendige avkommet etter en rødegardist og hundetispa til en bygdeidiot som ble Det tredje rikets engel og SS-Obersturmführerens fryktede madrassvarmer,”  og skriver historien om seg selv.

Det er oktober 1944,  og jordmora, hun som blir kalt Villøye skriver ned sine memoarer i håp om å skjønne hvordan hun har klart å sette seg selv i en så håpløs situasjon. Villøye er finsk, bosatt i Petsamo , og utstøtt fra samfunnet fordi faren var kommunist. Men Villøye har fått en gave fra Gud, hun kan ta imot barn slik ingen andre kan - hun er jordmor av Guds nåde.

I 1944 har tyskerne store styrker i Nord-Finland og Villøye samarbeider med dem. Hun har møtt den vakre SS- offiseren Johannes og har følt med alle celler i kroppen at ham må hun ha. Hun retter følgende bønn mot himmelen:

”Min Gud, den mannen vil jeg ha. Gud, hvis jeg får han, krever jeg ingenting annet.”

Skoltejenta Masja

Villøye krangler seg inn i fangeleiren Titovka, en leir som lå nær Liinahamari. Johannes er nestkommanderende i fangeleiren, og Villøye er blind av kjærlighet og begjær. Hun velger ikke side; russere eller tyskere det er det samme for henne. Hun vil bare ha Johannes. Dermed begynner hun å arbeide for tyskerne inne i fangeleiren, og hun får etter hvert se grusomme overgrep. Villøye tar seg av skoltejenta Masja og pliktfølelsen overfor den unge jenta endrer begges skjebne.

Johannes er preget av traumer etter at han var med på massakreringen av titusener av jøder i Babij Jar i begynnelsen av krigen,  og  leirkommandanten setter Johannes til å grave massegraver. Johannes er så påvirket og avhengig av Adolfin, et metadonlignende preparat,  at han oppriktig tror at det digre hullet i jorda han graver er til et svømmebasseng.

Fangeleir nær Alta

En sommerdag i juli 1944 skal Villøye og Johannes kjøre til en fangeleir som ligger i nærheten av Alta. Men de blir utsatt for en ulykke og tilbringer noen hete uker i en øde hytte i Dødmannsfjorden. I hytta finner de en kiste full av notater, også notater som forteller hvem som klarte å uskadeliggjøre Tirpitz i Kåfjord i september 1943.

Teksten er som trukket opp av en klam, svart myr. Den stinker, klebrer seg til deg og kan ikke etterlate leseren uberørt. Katja Kettu er fra Rovaniemi i Nord-Finland, og jeg tror ikke noen kunne ha skrevet en slik bok om Nordkalotten uten å kjenne menneskene, og naturen her.

Jordmora er en viktig bok fordi den handler om en del av vår nære historie som alt for få kjenner til, skrevet i et språk så sterkt og så uvanlig at jeg kjenner lysta til å lære meg finsk. For tenk for en lykke å kunne lese denne romanen på originalspråket.

Dette er en historisk roman og en kjærlighetsroman. Når siste side var lest kjente jeg meg både rystet og takknemlig. Jeg har ikke hatt en slik leseopplevelse siden Utrensking av Sofi Oksanen. Les du også, og stålsett deg mot et språk som både er sprelsk, grovt og av en annen verden.

Terningkast 6



søndag 20. oktober 2013

T. S. Spivet er blitt film!



Noen av dere husker kanskje Reif Larsen og han fantastiske bok: T. S. Spivets utvalgte verker, en bok jeg anmeldte da den kom ut. Deretter fulgte jeg litt i Spivets fotspor og reisete til Smithsonian i Washington DC. Og så kom altså den store nyheten om at Reif Larsen ville komme til Finmark fordi han skrev på en ny bok, der handlingen delvis var lagt til Finnmark og dermed fikk jeg muligheten til å være sammen med ham en hel dag. Vi var på Alta museum og vi var på Alfa og spiste lunsj. Bare han og jeg altså. Jeg hadde stjernestøv i øynene og Pål lo godt av meg når jeg kom hjem og fortalte om den veldig hyggelige dagen. Jeg intervjuet ham og lagde en reportasje som ble trykket i Altaposten.


Her er traileren til T. S. Spivet  - syns det ser veldig lovende ut!




Her er et intervju med forfatteren fra 2009:

søndag 13. oktober 2013

Kathrine Aspaas : Raushetens tid : Fra misunnelse til beundring – Aschehoug, 199 sider






Dette er bok 5 i mitt 2013 prosjekt, der jeg leser sakprosa og noterer ned navn og kjønn, og så teller jeg etterpå.


Bok 2 var Bli best med mental  trening av Erik Bertrand Larsen. Boka lånte jeg på biblioteket og jeg rakk ikke å bli ferdig å lese før lånetiden var gått ut, og med lang kø på boka bestemte jeg meg for å levere den inn. Men jeg leste halvparten av boka – del 1, og der ble resultatet dette: Kvinner : 5, menn :76. 

Bok 3 var Else Barratt-Due : På scenen i ditt eget liv : Cappelen Damm, 153 sider. Kvinner ; 5, menn 22.


******************************************************************************

Kathrine Aspaas mener at vi er i ferd med å vinke farvel til gamle trossystemer som er basert på et gjerrig menneskesyn. Hun mener at vi utforsker nye måter å være menneske og medmenneske på og at vi er på vei mot en vennligere tidsalder.

Hun lanserer begrepet feiltastisk og definerer begrepet på denne måten:

Feiltastisk rommer erkjennelsen av at vi er feilbarlige mennesker. Derfor må vi tillate oss selv og andre å feile.

”I den nye tiden er det troverdighet som gjelder, og det er ikke tilfeldig at menneskelige relasjoner er på vei inn som et styrende prinsipp i næringslivet. Menneskesamfunnet trenger ledere som er – ja, mennesker – med alt hva det innebærer av oppturer, nedturer, gleder og sorger. Menneskesamfunnet trenger også mennesker som våger å løfte frem andre.” side 11

”Skammen elsker perfeksjonister”, sier hun, ”for det er så enkelt å få oss til å holde munn.” side 20

”At åpenheten er skammens verste fiende, og hvordan mennesker som deler sin historie, gjør det varmere, morsommere og mindre ensomt for oss andre å være til. At venner som møter vår sårbarhet med ”å, jada – jeg har vært der, jeg også”, bidrar til å løfte tyngde av skuldrene våre i motsetning til de som ikke våger, som stiller seg over oss og synes synd på oss.” side 21

Kathrine Aspaas er veldig begeistret for Brené Brown, og her er et 20 foredrag på 20 minutter der Brown snakker om verdien av sårbarhet. 

”Å være feiltastisk, for en organisasjon eller et individ, betyr å kombinere ærlighet rundt sine feil med en villighet til å bli holdt ansvarlig og å gjøre dette på en empatisk, ydmyk, fleksibel, moden og vennlig måte.” – side 27

Om snørr og tårer:

”For oss uten blått blod er det fortsatt et godt stykke igjen før denne sunne og helt normale fysiske reaksjonen møtes med modenhet og forståelse. ”Åh, nei, nå bryter han sammen!”, er fremdeles en vanlig reaksjon. Slik går vi glipp av det faktum at sammenbruddet også rommer gjennombruddet.” side 46

”Det kan virke som om sårbarhet har erstattet seksuallivet som vårt kjæreste tabu.” side 46

Transposisjonering er en metode som fungerer fint. Fikk lyst til å prøve det på biblioteket, altså jobben min. Transposisjonering kan være at man er med i en gruppe men med andre roller enn den vanlige. La biblioteksjefen representere en asylsøker fra Somalia, og la barnebibliotekaren representere voksenbibliotekaren på lokalsamlinga, og la merkantil personale bli biblioteksjef. Bytt roller, inviter andre inn i gruppa og med dette vil løsninger og muligheter komme!

”Ved å se oss selv og vår egen tilbøyelighet til selvrettferdighet, kan vi ha håp om å løse konflikter.” side 109

”Kanskje er det frykten for det naive som driver oss mot å bli krigsreportere, slik som jeg ble. En som søker konflikt, som dekker konflikt og som lever av konflikt. En som, uten å være klar over det selv, sprer en slags gift.” side 127

Og noe som er viktig for meg, om hvorfor jeg teller hvor ofte menn og kvinner blir nevnt i sakkprosabøker:

”Hver eneste historie består av små og store valg, om alt fra hvem som får uttale seg om hva, til bildebruk, bildetekster og overskrifter.”

Og så en setning som jeg måtte sette på statusen min på facebook, fordi den var så fin, og fordi jeg skjønte så godt hva den betyr – på godt og vondt.

”Det å ha kjent fortvilelsen over å bli redusert, er dessuten en god medisin mot behovet for å redusere andre.”

”Nå befinner store deler av verden seg i kunnskapssamfunnet – på vei inn i menneskesamfunnet, der rikdommer består av overflodsgoder som det blir mer av jo mer vi bruker dem – tillit, kunnskap, visdom, hjernekapasitet og omtanke. Vår jobb er å forvalte denne rikdommen.” side 137

Om å slippe taket

Jeg har vært på mange kurs i Arf of Living, en ikke religiøs organisasjon som har ett hovedmål, nemlig at menneske skal finne sin indre kraft. Kathrine Aspaas er også fan av Sri Sri Ravi Shankar, grunnleggeren av Art of Living og hun deler i boka den mest sentrale læresetningen:

”Det du kjemper imot, vil forbli.”

Om å tåle at andre gjør feil:

”Når vi ikke tåler å se hverandre prøve og feile – og prøve igjen, blir vi selvgode, engstelige og dømmende. Og hver eneste øvelse i Det norske hylekor binder oss enda et hakk tettere til masten. Vi blir enda reddere. Våger enda mindre. Slik fødes et bygdedyr, et organisasjonsdyr, et samfunnsdyr. Grrrr, grrrr – ikke prøv deg! Slik knebler vi oppfinnsomheten.” side 172

 Og så var det menn og kvinner nevnt i teksten:

Kvinner

Anne Grete Preus
Kristin Flood
Astrid Lindgren
Laila Lanes
Kristine Getz
Brené Brown
Kristine Lossius Thorin
Jill Bolte Taylor
Hannah Samuel
Åsne Seierstad
Vigdis Hjorth
Linda Boström Knausgård
Monica Zetterlund
Elsa-Britt Enger
Irene Marøy
Kronprinsesse Märtha
Erna Solberg
Hanne Vibeke Holst
Maria Mena
Simone Larsen
Hannah Arendt
Vera Lynn
Sabine Stepper
Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand
Irene Nygårdsvik
Michelle Obama
Kristin Skogen Lund
Randi Noyes
Mor Teresa
Arianna Huffington
Valla
Trine Eilertsen
Kathrine Aspaas
Trude Tønnes Christensen
Maria Gjerpe
Annabel McGoldrick
Aung San Suu Kyi
Ada Lovelace
Oprah Winfrey
Patricia Aburdene
Dipak Jain
Elisabeth Thorsen
Mari Boine
Mette-Marit
Anna Politkovskaja
Kalie Moene

Kvinner : 46

Menn


David Brooks
Garry Kasparov
Frans av Assisis
Audun Myskja
Benny Anderson
Fredrik Skavlan
Stein Erik Hagen
Fabian Stang
Karl Ove Knausgård
Tore Renberg
Albert Einstein
Platon
Pave Gregor I
Roderick P. Hart
Marshall B. Rosenberg
Jan Sjøberg
Kjell Ola Dahl
Gunnar Stranda
James Bond
Robert De Niro
Tony Soprano
Kong Harald
Atle Dyregrov
Sokrates
Paul J. Zak
James Cameron
Svenn Torgersen
Kjetil Rekdal
Roger Sperry
Howard Gardner
Daniel H. Pink
Sondre Lerche
Benjamin Arvola Notkevich
James R. Flynn
Jonathan Hueber
Stanley Milgram
Adolf Eichmann
Phillip Zimbardo
John Watson
Steven Pinker
Oliver Sacks
Johann Sebastin Bach
Ludwig van Beethoven
Gottfried Schlaug
Aage Samuelsen
Stevie Wonder
Fritz Strack
Leonard L. Martin
Rom Gutman
Scott E. Fahlman
Vittorio Gallese
Robert Marsalis
José Silva
Tian Sørhaug
Alan Greenspan
Henry Waxman
Alexander Cappelen
Per Espen Stoknes
Daniel Kahnemann
Richard H. Thaler
Cass R. Sunstein
Dan Ariely
Dag O. Hessen
Thomas Hylland Eriksen
Kjetil Trædal Thorsen
Axel Hellenius
Espen Askeladd
Frank Barret
Lars Fr. H. Svendsen
Ole Petter Nyhaug
Daniel Pink
Amartya Sen
Nils Christie
Jon Stewart
Hegnar
Mahatma Gandhi
Adolf Hitler
David Brooks
Bern Jakob Oksnes
Kristopher Schau
Kjetil Østli
Per Fugelli
Jake Lynch
Robert Capa
Hemingway
Jon Steele
Harald Stanghelle
Steinar Bryn
Clay Shirky
Johann Gutenberg
Malcolm Gladwell
Vladimir Putin
Sir William Precce
Daniel Spivey
Charles Babbage
Lord Byron
Daniel Pink
Yochai Benkler
Jimmy Wales
Dennis Diderot
Julian Assange
Massimo Calabresi
Barack Obama
Hjalmar Söderberg
Nils-Fredrik Nielsen
Jess Jarvis
John Naisbitt
Benja Stig Fagerland
Erling Dokk Holm
Jonathan Field
Gunnar Stålsett
Dalai Lama
Desmond Tutu
Sri Sri Ravi Shankar
Kåre Nordstoga
Hans Rev
Jon Fosse
Kronprins Haakon
Daayiee Abdullah
Fritz Perls
Ivar B Neumann
Harry Potter
David Brooks
Ronald Reagan
Peter Diamandis
Sir Ken Robinson

Menn : 126

Kvinner : 46, menn 126. Det var litt skuffende. Og hvorfor teller jeg? Jeg teller fordi hvem man trekker frem i en bok sier noe om hvem vi lytter til, hvem vi husker på, hvem vi fokuserer på og hvem vi fortsetter å lytte til.

Forfatterportalen e-porten

I disse dager lanseres eporten.no som er en eboktjeneste der en norsk forfatter skal kunne selge sin nyeste bok for under hundrelappen og likevel tjene mer enn når boka blir solgt via forlag. Forfatterne bak eporten.no kjemper for at forfatterne skal få bedre kår, og for at forbrukerne skal få billigere ebøker.

Gert Nygårdshaug var tidlig ute og solgte sin siste bok; Pergamentet som ebok til 100 kroner, noe han tjente gode penger på.

Hurra for billigere og flere norske ebøker!

fredag 11. oktober 2013

Bokbloggernes 174 beste bøker

  1. Keiseren av Portugalien av Selma Lagerlöf (5). Sverige, 1914.
  2. Harry Potter-serien av J.K. Rowling (5). Storbritannia, 2000-talet.
  3. Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer (4). USA, 2005.
  4. Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien (3). Storbritannia, 1937-1949.
  5. To Kill a Mockingbird av Harper Lee (3). USA. 1961.
  6. Ut og stjæle hester av Per Petterson (3). Norge, 2003.
  7. Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset (3). Norge, 1921.
  8. Elskede av Toni Morrison (3). USA, 1987.
  9. Beatles av Lars Saabye Christensen (3). Norge, 1984.
  10. Stolthet og fordom av Jane Austen (3). Storbritannia, 1813.
  11. Forsoningen av Fred Uhlman (3). Tyskland, 1971.
  12. Millenniumserien av Stieg Larsson (3). Sverige, 2005-2007.
  13. Mnem av Simon Stranger (2). Norge, 2008.
  14. Persuasion av Jane Austen (2). Storbritannia, 1817.
  15. Kaptein Corellis mandolin av Luis de Bernières (2). Storbritannia, 1994.
  16. Wuthering Heights av Emily Brontë (2). Storbritannia, 1847.
  17. Mørk Engel av Laini Taylor (2), USA 2011.
  18. Intet nytt fra vestfronten av Erich Maria Remarque (2). Tyskland, 1929.
  19. Morgon og kveld av Jon Fosse (2). Norge, 2000.
  20. Isslottet av Tarjei Vesaas (2). Norge, 1963.
  21. Livet, en bruksanvisning av Georges Perec (2). Frankrike, 1978.
  22. Anna Karenina av Leo Tolstoy (2). Russland, 1877
  23. Tonje Glimmerdal av Maria Parr (2). Norge, 2009.
  24. Saman er ein mindre aleine av Anna Galvalda (2). Frankrike, 2005.
  25. Drømmefakultetet av Sara Stridsberg (2). Sverige, 2007.
  26. Punkt 22 av Joseph Heller (2). USA, 1953.
  27. Den trettende fortellingen av Diane Setterfield (2). Storbritannia, 2006.
  28. The Great Gatsby av F. S. Fitzgerald (2). USA, 1925.
  29. Sult av Knut Hamsun (2). Norge, 1890.
  30. Bli hvis du kan. reis hvis du må- trilogien av Helga Flatland (2). Norge, 2010.
  31. 1984 av George Orwell (2). Storbritannia, 1948.
  32. Jenny av Sigrid Undset (2). Norge, 1911.
  33. Tatt av vinden av Margaret Mitchell. (2) USA, 1936.
  34. Det vokser et tre i Mostamägg av Britt Karin Larsen (2). Norge, 2009.
  35. Barnepiken av Kathryn Stockett. USA, 2009.
  36. Forsvinningspunktet av Val McDermid. USA, 2012.
  37. Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Norge, 1980-talet.
  38. Fluenes herre av William Golding. Storbritannia, 1954.
  39. The Haunting of Hill House av Shirley Jackson. USA, 1959.
  40. What I Loved av Siri Hustvedt. USA, 2003.
  41. Stalins kyr av Sofi Oksanen. Finland, 2003.
  42. Utrensking av Sofi Oksanen. Finland, 2008.
  43. Den mirakuløse mandarin av Asli Erdogan. Tyrkia, 1996.
  44. Skarlagenssalen av H.K. Fauskanger. Norge, 2013.
  45. Det svundne er en drøm av Aksel Sandemose. Sverige, 1944.
  46. Nedstörtad ängel av Per Olav Engquist. Sverige, 1985.
  47. Moby Dick av Herman Melville. USA, 1851.
  48. Die Schrecken des Eises und der Finsternis av Christoph Ransmayr. Østerrike, 1984.
  49. Tokyo av Mo Hayder. Storbritannia, 2004.
  50. Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafon. Spania, 2001.
  51. Papillon av Henri Charrière. Frankrike, 1969.
  52. Barbarottikvintetten av Håkan Nesser. 2006-2012.
  53. Sommerboken av Tove Jansson. Finland, 1972.
  54. Før jeg sovner av Stev J. Watson. USA, 2011.
  55. The Chronicles of Robin Hood av Rosemary Sutcliff. Storbritannia, 1950.
  56. Aubrey/Maturin serien av Patrick O’Brien. Storbritannia, 1970- og 1980-talet.
  57. De usynlige av Roy Jacobsen. Norge, 2013.
  58. Hjertets Fryd av Per Nilsson. Sverige, 1993.
  59. Nærmere høst av Marianne Kaurin. Norge, 2012.
  60. Animal farm av George Orwell. Storbritannia, 1945.
  61. Vinterhjerte av Siri M. Kvamme. Norge, 2008.
  62. Ambulanse av Johan Harstad. Norge, 2001.
  63. Tirsdager med Morrie av Mitch Albom. USA, 1997.
  64. 84 Charing Cross Road av Helen Hanff. USA, 1970.
  65. Torka inte tårar utan handskar av Jonas Gardell. Sverige, 2012.
  66. Marekors av Jo Nesbø. Norge, 2003.
  67. Engler & Demoner av Dan Brown. USA, 2000.
  68. Flaskepost fra P av Jussi Adler Olsen. Danmark, 2011.
  69. Vendetta av Jan Guilliou. Sverige, 1992.
  70. To the Lighthouse av Virginia Woolf. Storbritannia, 1927.
  71. Vredens druer av John Steinbeck. USA, 1939.
  72. Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera. Tsjekkoslovakia, 1984.
  73. Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede av Jan Wiese. Norge, 1990.
  74. Himmelgraven av Xinran. Kina, 2004.
  75. Song for Eirabu av Kristine Tofte. Norge, 2009.
  76. Neverwhere av Neil Gaiman USA, 1996.
  77. Northanger Abbey av Jane Austen. Storbritannia, 1817.
  78. The Left Hand of Darkness av Ursula le Guinn. Storbritannia, 2000.
  79. American Gods av Neil Gaiman. USA, 2001.
  80. The War of Don Emmanuel’s Nether Parts av Louis de Bernières. Storbritannia, 1991.
  81. Summer Lightning av P. G. Wodehouse. USA, 1929.
  82. Notre Dame de Paris av Victor Hugo. Frankrike, 1831.
  83. Brodeck’s Report av Philippe Claudel. Frankrike, 2007.
  84. Trylleglasset av Torborg Nedreaas. Norge, 1950.
  85. Jellicoe Road av Melina Marchetta. Australia, 2006.
  86. Ender’s Game av Orson Scott Card. USA, 1985.
  87. Rust av Pedro Carmona-Alvarez. Norge, 2009.
  88. Hässelby av Johan Harstad. Norge, 2007.
  89. Nordkraft av Jakob Ejersbo. Danmark, 2003.
  90. Dette burde skrives i nåtid av Helle Helle. Danmark, 2011.
  91. Store, stygge dikt av Ruth Lillegraven. Norge, 2005.
  92. Mrs. Dalloway av Virginia Woolf. Storbritannia, 1925.
  93. Huset ved moskeen av Kader Abdolah. Nederland, 2002.
  94. Skråninga av Carl Frode Tiller. Norge, 2001.
  95. Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen. Norge, 1983.
  96. Kaptajnens vers av Pablo Neruda. Chile, 1972.
  97. Århundredes kjærlighetseventyr av Märta Tikkanen. Finland, 1978.
  98. De tre musketerer av Alexandre Dumas. Frankrike, 1844.
  99. Fiskerne av Hans Kirk. Danmark, 1928.
  100. A moveable feast av Hemingway. USA, 1960.
  101. Haiene av Jens Bjørneboe. Norge, 1974.
  102. Det hvite hotellet av Jo Nesbø. Norge, 2007.
  103. Of mice and men av John Steinbeck. USA, 1937.
  104. Ukjent soldat av Välnö Linna. Finland, 1954.
  105. Three lives of Tomomi Ishikawa av Benjamin Constable. Storbritannia, 2013.
  106. Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro. Storbritannia, 2005.
  107. Kong Salomos sverd av Espen Holm. Norge, 2012.
  108. Vi, de druknede av Carsten Jensen. Danmark, 2006.
  109. Crash av J.G. Ballard. Storbritannia, 1973.
  110. Tvillingene av Tessa de Loo. Nederland, 1993.
  111. Balansekunst av Rohinton Mistry. India, 1995.
  112. En folkefiende av Henrik Ibsen. Norge, 1882.
  113. Faust av J. W. von Goethe. Tyskland, 1819.
  114. Leaves of Grass av Walt Whitman. USA, 1855.
  115. Kjærlighetens historie av Nicole Krauss. USA, 2005.
  116. Gå. (eller Kunsten å leve et vilt og poetisk liv) av Tomas Espedal. Norge, 2006.
  117. Hjertet er en ensom jeger av Carson McCullers. USA, 1940.
  118. Good Omens av Gaiman & Pratchett. USA, 1990.
  119. Regeneration av Pat Barker. Storbritannia, 1991.
  120. Min fjerne barndomsby av Jiro Taniguchi. Japan, 2010.
  121. Den siste samuraien av Helen Dewitt. Storbritannia, 2000.
  122. Jonathan Strange og herr Norrel av Susanna Clarke. Storbritannia, 2004.
  123. Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett. Storbritannia, 1911.
  124. De elendige av Victor Hugo. Frankrike, 1862.
  125. Leksikon om lengsel av Hilde Østby. Norge, 2013.
  126. Min kamp av Karl Ove Knausgård. Norge, 2009-2011.
  127. En fantastisk mann av Marge Piercy. USA, 1991.
  128. En passende ung mann av Vikram Seth. India, 1993.
  129. Emma av Jane Austen. Storbritannia, 1815.
  130. Lykke Per av Henrik Pontoppida. Danmark, 1898-1904.
  131. Når villdyret våkner av Jack London. USA, 1903.
  132. Fallet av Albert Camus. Frankrike, 1956.
  133. Møte ved Milepelen av Sigurd Hoel. Norge, 1947.
  134. Det suser i sivet av Kenneth Graham. Storbritannia, 1908.
  135. Taus Himmel av Shusaku Endo. Japan, 1966.
  136. Paringslek av Norman Rush. USA, 1991.
  137. Kongen på Fyllinga av Tristan Egolf. USA, 1998.
  138. Jordbær i November av Pirjo Hassinen. Finland, 2002. (rettet - leser nå, se kom.felt)
  139. Andrea D. av Margaret Skjelbred. Norge, 2006.
  140. Tilfeldigvis Arial Footlights forhistorie av Silje E. Fretheim. Norge, 2008.
  141. I en annen verden av Grace McCleen. Storbritannia, 2012.
  142. Jane Eyre av Charlotte Brontë. Storbritannia, 1847.
  143. Den glemte hagen av Kate Morton. Australia, 2008.
  144. En man som heter Ove av Fredrik Backman. Sverige, 2012.
  145. Dagarna med farmor av Frèdèrique Deghelt. Frankrike, 2009.
  146. Drageløperen av Khaled Hosseini. USA, 2003.
  147. Inferno av Dan Brown. USA, 2013.
  148. Store forventninger av Charles Dickens. Storbritannia, 1860.
  149. Salamanderkrigen av Karel Capek. Tsjekkia, 1936.
  150. Djevelens eliksirer av E. T. A. Hofmann. Tyskland, 1815.
  151. Vår tids helt av Michail Lermontov. Russland, 1839.
  152. Pan av Knut Hamsun. Norge, 1894.
  153. Ethan Frome av Edith Wharton. USA, 1911.
  154. Skyskrapersommer av Tove Nilsen. Norge, 1996.
  155. Ready Player One av Ernest Cline.
  156. The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky
  157. The Hitchhikers Guide to the Galaxy av Douglas Adams
  158. Doppler av Erlend Loe
  159. Jonas av Jens Bjørneboe. Norge, 1955.
  160. Historien om fru Berg av Ingvild H. Rishøi. Norge, 2011.
  161. All the Pretty Horses av Cormac McCarthy. USA, 1992.
  162. As I Lay Dying av William Faulkner. USA, 1930.
  163. Tugt og utugt i mellemtiden av Svend Åge Madsen. Danmark, 1976.
  164. Ved vejen av Herman Bang. Danmark, 1898.
  165. Slaughterhouse 5 av Kurt Vonnegut. USA, 1969.
  166. Ham on Rye av Charles Bukowski. USA 1982.
  167. Markens grøde av Knut Hamsun. Norge, 1920
  168. Et adelshjem av Ivan Turgenjev. Russland, 1862.
  169. The Dogs and the Wolves av Irene Nemirovsky. Frankrike, 1940.
  170. Frihetens øyeblikk av Jens Bjørneboe. Norge, 1966.
  171. Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle. Norge, 1954.
  172. Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Norge, 1956.
  173. Shikasta av Doris Lessing. Storbritannia, 1979.
  174. Den usynlige broen av Julie Orringer. USA, 2010
Jeg har lest 61 (de med rosa) av bøkene og mange av dem syns jeg ikke fortjener å være på denne lista. Men sånn er det med slike lister. Det er Bjørg fra Mellom linjene som har laget lista, og oppfordret bloggere i Norge til å sende inn sine favoritter. Jeg glemte hele greia, og dermed er det flere av mine favoritter som ikke er med her. Men Balansekunst er her og takk og lov for det!
Vil du se hva andre bloggere har lest av norske bloggfavoritter kan du titte innom disse:



torsdag 10. oktober 2013

Lene Kaaberbøl : Villheks; Kimæras hevn – Samlaget, 150 sider




Dette er tredje boka om den unge villheksa Clara. Clara bor i byen sammen med mammaen sin, og så har hun en villvenn, en katt som hun er bundet sammen med sjelelig. Katta til Clara er stor og svart og veldig bestemt og så heter han Katt. Rett og slett.

Clara har en bestevenn som ikke har noen magiske egenskaper, Oscar. Oscar vet at Clara er villheks, og selv om han hadde lovet aldri å fortelle det til noen, så hadde hemmeligheten glippet ut av ham en dag. Og nå er det noen som mobber Clara på skolen. Ingen tror at hun er en heks, men alle tror at hun tror at hun er en heks.

Clara havner i slåsskamp med en av de største guttene på skolen, og han blir så sterkt skadet at han lenge svever mellom liv og død. Ingen skjønner hvordan han har fått så store skader, og Clara må reise til villhekstanta si for å få svar. Og nå blir det skikkelig skummelt. For det viser seg at noen har kommet inn i kroppen til Clara og laget en skikkelig stor knute, og inni den knuten ligger noe stort og mørkt som er sultent og ondt og som kan ødelegge den lille villheksa og hennes beste villheksvenn, Katt.

Jeg har jo lest alle tre bøkene, og dette var den mest spennende hittil. Det er mørkt, skummelt og ganske mye ondskap, og aldersanbefalingen på 8 år er litt lav synes jeg. Men boka er god, og moralen er tydelig tilstede. Du må kjempe for godhet, og du må tørre å ta opp kampen mot det onde, selv om det kan koste deg livet. Bok fire er visst allerede oversatt til norsk/nynorsk og jeg skal be barnebibliotekaren vår om å bestille den inn så fort som mulig.

Anbefales!

Her er lenken til omtalen fra bok 2 (samleomtale - liten sak om bok 2)

onsdag 9. oktober 2013

Lesing kan gjøre syke frisk(ere)!

LitteraturMagazinet kan i dagens utgave fortelle at hvis du er syk kan bøker være god medisin. Forskning utført på Gøteborg universitet viser at det er en sammenheng mellom lesing og forbedret helse:

"Läsning av skönlitteratur är en meningsfull aktivitet som de sjukskrivna själva tagit initiativ till och som stärkt deras förmåga att delta i vardagsaktiviteter," säger Lena Mårtensson i ett pressmeddelande från Göteborgs universitet."

Forskerne har dybdeintervjuet en rekke kvinner, og de begynte alle med lettleste bøker, men jo mer de leste, jo tyngre bøker tok de fatt på, og når de var nesten frisk var de begynt å lese samme type bøker de leste før. 

Og da benytter jeg anledningen til å presentere forfatterskolen.no som drives av Kristine Storli Henningsen. Kristine har skrevet serien Sofia på Måkøya og to romaner utgitt på Gyldendal i 2012 og 2013. Hun er en meget produktiv og positiv dame med masse erfaring som hun deler med forfatterspirer.

Da Sofia på Måkøya ble lansert var det Alta bibliotek som hadde den store lanseringen, og Kristine og jeg hadde bokbad. Det var veldig hyggelig, og det kom masse folk som ville ha autograf og spise marsipankake. 

                                Bildet er lånt fra Schibsted.