Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2015

Rowan Coleman : Livet på nytt – Silke, 336 sider

Publisert i Altaposten 29. juni 2015 Rørende om tidlig alzheimer Tenk deg å være 42 år gammel når du får diagnosen tidlig alzheimer. Tenk deg å ha to vakre barn, en ektefelle du elsker og et liv du alltid har drømt om, men så   plutselig glemmer du hva du jobber med og hvem du er gift med. Det er dette hovedpersonen Clarie opplever. Faren hennes døde av tidlig alzheimer, og hun arvet genet og sykdommen fra ham. Den yngste datteren var bare tre år gammel og Claire jobbet som lærer da de første tegnene på at noe var alvorlig galt kom. I begynnelsen prøvde hun å fortrenge signalene fra kroppen.   Hun ville ikke at det skulle være sant. Men tidlig alzheimer er en nådeløs sykdom, det nytter ikke å lure den eller å rømme fra den. Innhentet blir man uansett, og det gikk kort tid fra diagnosen var et faktum til Claire var helt avhengig av andre. Hun måtte slutte å jobbe, hun kunne ikke kjøre bil mer, og hun kunne ikke være alene hjemme lenger. Moren til Claire flytter inn

Superkort om gaver - Andersson og Enger

I Rettstridig forføyning av Lena Andersson leste jeg disse kloke ord: «Gåvor man inte har bett om kan vara förfärliga i sine krav, sina anspråk, sin kladdiga demonstrasjon av givarens omsorg. Det var inte omöjligt att han uppfattade hennes kramande hand och hele hon som en sådan gåva. » Det var forbausende likt mye av det som var ett av hovedbudskapene i Cecilie Engers Mors gaver .

Lena Andersson og venninnene

Nå har jeg endelig fått lest Rettstridig forføyning av LenaAndersson . Dette er en bok flere av mine lesende venninner mener de selv kunne ha skrevet, eller om ikke akkurat skrevet selv, så i hvert fall kjenner mange seg igjen i hovedpersonen, og ja – overraskende mange har sagt at Lena Andersson har skrevet den romanen de selv holder på å skrive…. Jeg outer ingen, aldri, så skrivende og lesende venninner   - hemmeligheten deres er trygg her hos meg, men jeg må bare få si – VIRKELIG? Er det slik at halvparten av mine venninner blir gnålende, masende og eiesyk etter noen netter med uforpliktende sex? Jeg tror jo ikke det. Ingen av mine venninner virker masete, eiesyke eller gnålende, så jeg blir så forundret når det ene oppegående mennesket etter det andre forteller at "det er som å lese historien om mitt liv" - og selv om det kan være små variasjoner i setningen, så er hovedbudskapet det samme. Ester = ukjent antall venninner. Jeg har ikke lest boka før nå,

Brynjulv Finstad : Halddi

    Bilde av Haldde tatt i dag fra Skaialuft. Brynjulv Finstad var en multikunstner som bodde og arbeidet i Alta. I 2003 redigerte kona An-Magritt Rypdal Sveen en visebok, med Brynjulvs tekster, illustrasjoner og noter. Jeg har fått tillatelse til å publisere noen av tekstene i bloggen og begynnner med ett av de vakreste, som handler om Haldde, eller Halddi som Brynjulv brukte.   Halddi Se Halddi i nordlys i vinternatt stilla med stålblanke rygger mot fjernere blå. Der flammende bånd over himmelen skjelver av urgamle minner vi nesten kan nå. Vi lever vårt liv under stjerner og måne, i undring og håp ser vi opp mot den blåne av bølgende høyder og frostsprengte skar. Hva er det vi søker? Hvor finner vi svar? Hør, fjellet det hvisker til alle som lytter at stier der finnes for tviler som tror. Spør du om frihet, da søker du høyer der ørna og fjellguden hersker og bor. Om livbøra tynger; et glimt mot det fjerne. slik tenner vi håpet, he

Kritisk kvartett - tilgjengelig for de som vil lytte

Kritisk kvartett er Litteraturhuset i Bergen sitt forum for litteraturkritikk og jeg elsker konseptet. Det snakkes om litteratur i et inkluderende språk, og det er så befriende med litteraturkritikk som er inkluderende og ikke ekskluderende. Under årets litteraturfestival på Lillehammer fikk jeg med meg showet live, og jeg var begeistret. Hvor begeistret jeg var kan du lese HER! Nå har jeg googlet litt rundt på nettet og oppdaget fort, og til min store glede, at Kritisk kvartetts tidligere diskusjoner ligger på nettet, fritt tilgjengelige for alle. HER er lenken!

Kari Nygaard : Det frosten tok : Aschehoug, 378 sider

Publisert i Altaposten 27. mai 2015 I 1811 ble hele flokken til en samisk sida slaktet ned på Gauldalsvidda.   Tapet av flokken førte til fattigdom og sykdom for den samiske befolkningen i området. Det var norske bønder som sto for nedslaktingen, de mente reinene spiste opp foret som var ment for deres egne husdyr. Denne boka er basert på hendelsene som fant sted for 204 år siden, men personene, konfliktene og de fleste stedsnavnene er fiksjon. Symboltungt I den lille bygda Hovdli har frosten ødelagt avlingen, og dette har skjedd flere år på rad. Mange sulter, og nøden er stor. Oppe på fjellet, bare en kort ridetur unna de ødelagte åkrene hadde samene slått seg ned med en flokk velfødde rein. Bygdas lensmann hisset opp mennene og vil at de skal ri til samenes leirplass for å gi dem beskjed om å forsvinne. Erik, en ung bonde fra bygda, ønsket ikke å bli med, men ble presset til å overta lederansvaret når lensmannen plutselig måtte dra for å rydde opp i uroligheter i na