Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra november, 2020

Zeshan Shakar : Gul bok : Gyldendal : 288 sider

Publisert i Altaposten 18. november    Kodeknekkeren   Zeshan Shakar (f.1982) er født og oppvokst på Stovner. I 2017 fikk han Tarjei Vesaas debutantpris for Tante Ulrikkes vei.    På flere måter er det like langt fra Haugenstua til Y-blokka, som det er fra Finnmark til Y-blokka. Hvor mange finnmarkinger er det i ledende stillinger i departementene eller i ulike ledende stillinger i hovedstaden vår? For Mani, hovedpersonen i Zeshan Shakars andre roman er det et kvantesprang på mange måter når han blir ansatt som rådgiver i Oppvekstdepartementet. Mani trødde barneskoene sine på Haugenstua, med en far som ikke har kunnet jobbe på mange år på grunn av en arbeidsulykke. Mani har alltid visst at han må være tilgjengelig for faren, aldri la være å ta telefonen eller å komme for sent hjem. Hvis ikke Mani gir øyeblikkelig respons tror faren alltid at noe grusomt har skjedd med sønnen.  Da Mani fikk mobiltelefon måtte han legge faren inn med ulike jentenavn, for faren ringte hele tiden og ville

Per Lars Tonstad : Ole Henrik Magga – Kamp og kompromiss : Pax forlag : 278 sider

Publisert i Altaposten 6. november 2020   En kjempe fra Finnmark   I 1997 var daværende statsminister Torbjørn Jagland på offisielt besøk i Kautokeino, og sammen med ordfører Anton Dahl og sametingspresident Ole Henrik Magga var Jagland innom Alfreds kro for å ta seg en øl. En av de andre gjestene på kroa, en lokal kvinne begynte å joike og kroverten truet med å hive henne ut. Ole Henrik Magga gikk bort til bordet hennes og inviterte henne til å sitte sammen med hans selskap. Hun lærte statsministeren å joike, og plutselig var det ingen som verken ville eller våget å hive henne ut. Dette er bare en av mange små anekdoter fra et langt liv både i og utenfor offentligheten som forfatter Per Lars Tonstad byr på i boka om Ole Henrik Magga.    Ole Henrik ble født i 1947 på Finnmarksvidda, og det var der han vokste opp, på en ødegård sammen med besteforeldrene. Han hadde et nært forhold til moren, som ofte var hjemme for å hilse på. Bestefaren var religiøs og gjennomførte både morgenbønn og