Solgunn sitt

                                                      Publisert i Altaposten 21.oktober 2022   Hærlig ærlig    Jeg kjente på euforien da jeg så høstlista til Bonnier og oppdaget at Bjørn Mannsverk skulle gi ut bok. Ikke bare er han fra Alta (bare det er jo ofte nok til å gi heltestatus), men han har vært jagerflypilot og nå er han mentaltrener for både Bodø Glimt, Kolstad og Oljefondet. Og selv om jeg er fra Alta og like gammel kjenner jeg han ikke og derfor er jeg ekstra nysgjerrig på livet hans. Det er journalist Hallgeir Opedal som har skrevet boka, etter mange samtaler og treff med Bjørn Mannsverk.    Uforglemmelig kveld    21. oktober 2021 slår Bodø Glimt Roma 6 – 1 hjemme på Aspmyra, og man trenger ikke å være veldig opptatt av hverken fotball eller sport for å få gåsehud av innledningen. Boka starter med en beskrivelse av denne magiske kvelden og kapitlet avsluttes slik:  «Hadde jeg noen ære for resultatet denne kvelden? Det får vi aldri vite for sikkert, men én ting vet jeg: 

Intervju publisert i Altaposten 19. oktober 2022 Bjørn Mannsverk i Stormen bibliotek    Bodø er farget gult denne kalde og våte oktoberdagen, og mens jeg spaserer mot biblioteket der jeg skal møte Bjørn Mannsverk merker jeg den spesielle atmosfæren i byen. Bodø Glimt skal møte Arsenal i kveld og selv om det er en overvekt av gul bekledning er det mange Arsenal supportere i gatebildet også. Stemningen minner om en god blanding av 17. mai, julaften og første feriedag. I garderoben før kveldens kamp er det ikke bare Kjetil Knutsen som snakker med spillerne, også altaværingen Bjørn Mannsverk tar en samtale med de som har lyst og behov. Den tidligere jagerflypiloten er blitt en av Norges største ressurser innen mental trening. Mannsverk var skvadronsjef ved Forsvarets flybase i Bodø i en årrekke. I tillegg til jobben som mentaltrener jobber han også som sikkerhetsspesialist.   De siste ukene har Bjørn Mannsverk vært en hyppig omtalt person i media, først og fremst fordi det ble kjent at han

Publisert i Altaposten 3. oktober 2022 Utspekulert om sadister Ørjan N. Karlsson er en produktiv forfatter som har utgitt over 20 bøker. Jeg har lest og likt mye av det han har skrevet tidligere, og vil spesielt trekke frem thrillerne Hvit Armada (2019), Blå storm (2020) og Rød stjerne (2021), der Ida Vinterdal tar kommando som lagfører i spesialstyrken Gruppe Alpha. Karlsson jobber til daglig som fagdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og nå har han skrevet den første boka om politietterforsker Jakob Weber i det som er planlagt å bli en krimserie fra hjembyen Bodø.    Flere parallelle saker    Weber har nylig mistet kona etter sykdom, de hadde ingen barn og når vi blir kjent med ham deler han bolig med hunden Garm. Jakob jobber både med nye og gamle saker, og mens han etterforsker et gammelt drap på en ung kvinne, skjer det nye hendelser, både drap og forsvinninger som kan ha sammenheng med den gamle saken.  En mann kjører nordover i en bobil, en del av bilen er

Publisert i Altaposten 23. september 2022   Sukk, sukk og atter sukk    Når atten år gamle Charlie Cavendish blir funnet død på rommet sitt på ærverdige St. Stephens privatskole tror de fleste at dødsfallet skyldes naturlige årsaker. Overraskelsen er derfor stor når obduksjonen viser at det var inntak av to små tabletter aspirin som forårsaket Charlies død. Han var nemlig ekstremt allergisk mot aspirin, noe han kjente til og derfor naturlig nok holdt seg langt unna.       St. Stephens ligger i Norfolk, mange timers kjøring fra London, men heldigvis befinner den dyktige etterforskeren Jazmine Hunter seg i nærheten av privatskolen. Hun hadde egentlig levert inn oppsigelsen sin på Scotland Yard, kjøpt seg et lite idyllisk hus der hun skulle slikke sine sår, sår som var påført henne av en utro eksmann. Planen var å aldri returnere til Scotland Yard der hennes forhenværende ektemann innehar en lederposisjon. Men når hennes tidligere sjef dukker opp og ber om hjelp er hun ikke så vanskelig å

Publisert i Altaposten 17. august 2022   Kvenkvinnen som smilte sola frem  «Ingen mennesker kan skrives ned eller strykes ut. Se ei toimi. Selv om søsteren min dør, lever hun videre, presten har satt kryss ved navnet hennes i boka, og Maria Stina står nå på de dødes side, men det er bare streker, kryss og bokstaver. Ingen pennestrøk er mennesker. Hva hun har sagt til meg, armen hennes rundt skulderen min, faktene jeg har lært av henne som jeg nå lærer videre fordi jeg lever, det er søsteren min, det er Marja. Ingen pennestrøk kan fjerne hvordan vi søstre løfter håret fra nakken når sommervarmen kommer, hun først, jeg etter, andre etter meg igjen.« Slik starter romanen om 35 år gamle Brita Caisa Seipajærvi som i 1859 flytter fra hjembygda Sodankylä. I sleden som kjørereinen trekker sitter den tre år gamle sønnen Heikki og ved siden av Brita Caisa går tolv år gamle Aleksi. Brita Caisa er vakkert skapt og vant med at menn lar øynene festes litt for lenge på kroppen hennes. Sønnene

  Alderdommens melankoli    Livet til den pensjonerte thoraxkirurgen Birgitte Solheim er avfolket. Den gamle kvinnen vi først møtte i «De siste kjærtegn» fra 2019 er merket av sine levde år, men likevel har hun satset på kjærligheten. Nå bor hun delvis sammen med den pensjonerte arkitekten Javiér som har en mer kjærlig og imøtekommende natur enn Birgitte, noe som gjør at Birgitte med jevne mellomrom må hjem til sin egen leilighet for å få litt luft.   «Selv om vi er enige om å prioritere tosomheten, beholder jeg min gamle leilighet i rue des Thermopyles. Når Javiér er gretten, finner jeg et påskudd for å bo hos meg selv. Eller når han blir for ivrig med de milde og kjærlige ordene sine. Slikt bløthjertet pludder.»    Anfinnsen beskriver forfallet til disse to sterke og uavhengige individualiser med både varme og humor.    Hva skjer i et kjærlighetsforhold der begge står på dødens terskel, og der hygiene, matlyst og de fleste andre lyster er mangelvare? Der hverdagen består i å snakke o

Publisert i Altaposten 24. juli 2022     Feelbad i Kukkojävri   «Moderen døde og bror ble taus. Han ble et mehe. Orket ikke å jobbe knapt snakke. Moderen ble til mor. Av respekt. Det var ikke noe stort offer men tross alt. Mor klang av søt gammel kone på et torp som plutselig dør.» I denne andre boka om Jana Kippo og Bror Kippo er det meste av handlingen lagt til morens hjembygd Kukkojävri. Historien starter når moren til tvillingene dør. De kaller henne mor for første gang og respekterer hennes ønske om å bli gravlagt i bygda der hun ble født.   Da de møter opp i kirka får Jana kultursjokk og hun blir først full av undring og etter en stund, et voldsomt sinne. Pastor Silas holder dommedagspreken for menigheten og alle bøyer seg for ham.  «Han holdt de utstrakte dressermene sine over oss. Uten synd fins ingen velsignelse ropte han ut i kirkerommet. Uten bekjennelse fins ingen nåde.  Og forsamlingen svarte.  Uten synd fins ingen velsignelse. Uten bekjennelse fins ingen nåde. Kirkero

Publisert i Altaposten 18. juli 2022  Begjær og besvær    «Jeg dro ned til bror. Tok bussen langs kysten og hoppet av ved efire. Så gikk jeg mot bygda. Det snødde tett og veien blåste igjen. Fnuggene boltret seg på innsiden av de lave støvlene og anklene frøs som i barndommen».  Slik begynner debutromanen til Karin Smirnoff, og for finnmarkinger og folk fra nord, er det et velkjent landskap hun beskriver, både kulturelt og geografisk.    De som har lest anmeldelsene mine de siste årene har nok fått med seg at jeg har en forkjærlighet for litteratur fra Nordkalotten, og Jordmora (2013) av Katja Kettu har lenge vært en av mine største litterære  opplevelser. Men nå har Kettu fått konkurranse av Karin Smirnoff som debuterte med denne første boka i Kippo-trilogien.    Hovedpersonen og jeg-fortelleren er Jana Kippo. Hun dukker opp i den fiktive bygda Smalånger i Nord-Sverige etter mange år borte. I denne boka får vi ikke vite hva hun bedrev tiden med, og hvor hun har vært før hun kom til