Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra november, 2017

Alfred Nilsen: Det begynte i Bukta-fjæra. Erindringer 1932-1964 : Haldde - 216 sider

Publisert i Altaposten 22. november 2017 Spinnville guttunger og en frimodig geitebukk De fleste voksne altaværinger kjenner til Alfred Nilsen. Han har blant annet vært leder av Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, leder i skigruppa i Alta IF og han har vært aktiv i kommunepolitikken. I denne boka er det lagt mest vekt på oppvekst og ungdomsår, og boka slutter rundt det tidsrommet Alfred Nilsen og kona begynte å bygge opp en familiebedrift på sentrum. Erindringsboka er kronologisk bygget opp og starter med en dramatisk historie om et brudefølge som druknet i Bossekop i 1844. Leserne blir kjent med familiebakgrunnen hans, før de gode historiene fra oppveksten i Bukta blir presentert. Alfred Nilsen skriver med en varm og lun tone som gjør at kjærligheten til både Bukta, Alta, venner og familie skinner gjennom. Han vokste opp i Bukta med storfamilien rundt seg og med fire sterke besteforeldre, blant annet farfaren som kunne stått modell for Jens von Bu

Pål Brekke : Historien om Kristian Birkeland - Nordlysets far : Solarmax : 126 sider

Publisert i Altaposten 20. november 2017 Hurra for Birkeland! Pål Brekke jobber som seniorrådgiver ved Norsk Romsenter i Oslo og han er medlem av den norske Birkelandskomiteen og The Explorers Club i New York.   Brekke har nå skrevet en barne- og ungdomsbok om Birkeland der han tar utgangspunkt i foredrag han har holdt om Birkeland og nordlyset.   I 2017 er det 100 år siden Kristian Birkeland døde, og 150 år siden han ble født. Birkeland var, ifølge Brekke, en genial oppfinner og den første til å løse nordlysets gåte. Det er avanserte teorier og fenomener som beskrives, og Brekke klarer å gjøre dette stoffet både spennende og interessant. Jeg ble særdeles begeistret for Birkelands terrellaboks. Det latinske ordet terrella betyr ”en liten modell av jorda”, og Birkeland laget en stor kasse som kunne ligne på verdensrommet. Inne i denne boksen hengte han en metallkule som skulle forestille jorda – altså en terrellaboks. Med hjelp av denne boksen klarte han å gje

Jon Rønningen : Hode i klemme – Om å seire og å gå til grunne : Kagge : 224 sider

Publisert i Altaposten 8. november 2017  Heftige tak Da Jon Rønningen tok OL-gull  i Seoul i 1988 satt jeg hjemme i Alta og heiet entusiastisk. Brytebrødrene med besteforeldre i Finnmark hadde jeg allerede fulgt i noen år, og jeg var superfan av storebror Jon.  Jeg husker spenningen og den enorme prestasjonen som Jon i kamp etter kamp viste når han i de siste sekundene klarte å få motstanderen ned på matta. Dette er ikke boka du finner frem hvis du er interessert i språklige finesser eller de helt spesielle setningsstrukturene. Men her får du Jon Rønningens ærlige historie servert kronologisk i seksti korte kapitler. Det starter dramatisk med en episode på motorveien ved Tusenfryd der en deprimert og dopet Jon Rønningen kjører i grøfta. Etterpå, i baksetet på politibilen er hans eneste ønske å dø. Men hvordan havnet helten fra Seoul 1988 og Barcelona 1992 opp i baksetet på en politibil? De neste kapitlene gir oss noe av svaret på det. Brødrene Jon og Lars Rønning

Alf R. Jacobsen : Skjebnehøst Nord-Norge 1944 : Vega, 507 sider

Publisert i Altaposten 1. november 2017   Detaljrikt Alf R. Jacobsen er min store helt når det gjelder å formidle kunnskap om 2. verdenskrig og spesielt hvordan forholdene var i Nord-Norge. Så langt jeg har klart å telle blir denne utgivelsen hans 42. og flere av bøkene er filmatisert. Når Jacobsen nå har skrevet en bok som forlaget kaller ”Alf R. Jacobsens endelige fremstilling av krigens dramatiske sluttfase i nord”,  var det med store forhåpninger jeg begynte å lese. Bokas tittel mer enn hinter om at det er Nord-Norge i 1944 det hele skal handle om. Men likevel – det er først etter ca. 100 sider at vi faktisk befinner oss i Nord-Norge. Mye av boka handler om å fortelle bakgrunnshistoriene og konsekvensene av de strategiske militære valgene som ble gjort før tyskerne satte fyr på landsdelen vår. Og når nedbrenningen og sprengningene startet visste de tyske soldatene at de ikke trengte å ta særlige hensyn. Hitler selv hadde gitt beskjed om at ”Medlidenhet med befolk