Gå til hovedinnhold

Alf R. Jacobsen : Skjebnehøst Nord-Norge 1944 : Vega, 507 sider

Publisert i Altaposten 1. november 2017



 Detaljrikt

Alf R. Jacobsen er min store helt når det gjelder å formidle kunnskap om 2. verdenskrig og spesielt hvordan forholdene var i Nord-Norge. Så langt jeg har klart å telle blir denne utgivelsen hans 42. og flere av bøkene er filmatisert. Når Jacobsen nå har skrevet en bok som forlaget kaller ”Alf R. Jacobsens endelige fremstilling av krigens dramatiske sluttfase i nord”,  var det med store forhåpninger jeg begynte å lese.

Bokas tittel mer enn hinter om at det er Nord-Norge i 1944 det hele skal handle om. Men likevel – det er først etter ca. 100 sider at vi faktisk befinner oss i Nord-Norge. Mye av boka handler om å fortelle bakgrunnshistoriene og konsekvensene av de strategiske militære valgene som ble gjort før tyskerne satte fyr på landsdelen vår. Og når nedbrenningen og sprengningene startet visste de tyske soldatene at de ikke trengte å ta særlige hensyn. Hitler selv hadde gitt beskjed om at ”Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass.”

Det er lagt stor vekt på å forklare hvor sentrale nikkelgruvene i Petsamo og  smelteverket i Kolosjoki var for Hitler, og hvor viktig det var for tyskerne at de var selvforsynt med råvarer som kunne brukes i våpenindustrien. Det var av største betydning at tyskerne kunne få utnyttet nikkelforekomstene så lenge som mulig selv etter at Finland ikke lenger samarbeidet med Tyskland.

Leserne får innblikk i samtaler og diskusjoner fra de innerste sirkler rundt Hitler,  som Jacobsen ofte kaller for tyrannen. Stalin får et annet kallenavn:

”I den vestlige propagandaen var Stalin omskapt til den fredsæle og faderlige Uncle Joe. Men hyenen forandrer ikke vesen om flekkene blir pyntet, og despoten visste bedre enn de fleste at politisk makt vokser ut av geværpipene.” (s. 66)

Det er mye interessant og til dels sjokkerende materiale her, og jeg vil trekke frem spesielt to hendelser. Det ene er ordren fra Moskva 12. september 1944 som førte til at Hitlers siste intakte arme kom seg unna rødegardistene og konsekvensen dette hadde for Finnmark og Nord-Troms, og den andre er prosessen som førte til at det kun ble sendt 223 norske soldater og offiserer til Finnmark etter at tyskerne begynte tilbaketrekkingen mot Lyngen-linjen høsten 1944.

Jacobsen har arbeidet med materialet han legger frem i denne boka i over 20 år, og de som har lest hans tidligere bøker vil naturlig nok kjenne igjen noe av stoffet. Teksten er full av beskrivelser fra militære operasjoner, med utdrag fra rapporter, dagbøker og andre dokumenter. Jacobsen skriver med sitt sedvanlige engasjement og det er befriende å lese sakprosa som formidles på denne måten, selv om den store detaljrikdommen går ut over lesbarheten. Det dukker også opp ord jeg ikke kan huske å ha lest eller hørt før (proselytter, respitt og klandestine), men kanskje det er kjente begreper for alle som er godt bevandret i krigslitteratur?

De siste hundre sidene handler en del om evakueringen, og noen av historiene som presenteres er beskrevet tidligere, blant annet i Asbjørn Jaklins Brent Jord fra 2016.

Skjebnehøst er en detaljrik bok der de viktigste militære operasjonene er beskrevet og hvor vi også får bakgrunnshistoriene til enkelte av de tyske og russiske offiserene som deltok i krigens sluttfase. Boka er delt inn i fire hoveddeler med titlene; Ni måneder tidligere, Retrett, Et Stalingrad i nord og Evakuering. Det er over 60 sider med fotografier som ikke er regnet med i sidetallet, så boka er på nær 600 sider. Med fotnoter på nesten hver side, og med tillegg som våpenleksikon, Vogels krigsdagbok, gisselliste, personregister og litteraturliste er boka blitt et viktig referanseverk for alle som er interessert i krigshistorie.

Terningkast 5 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…