Gå til hovedinnhold

Jon Rønningen : Hode i klemme – Om å seire og å gå til grunne : Kagge : 224 sider

Publisert i Altaposten 8. november 2017 



Heftige tak

Da Jon Rønningen tok OL-gull  i Seoul i 1988 satt jeg hjemme i Alta og heiet entusiastisk. Brytebrødrene med besteforeldre i Finnmark hadde jeg allerede fulgt i noen år, og jeg var superfan av storebror Jon.  Jeg husker spenningen og den enorme prestasjonen som Jon i kamp etter kamp viste når han i de siste sekundene klarte å få motstanderen ned på matta.

Dette er ikke boka du finner frem hvis du er interessert i språklige finesser eller de helt spesielle setningsstrukturene. Men her får du Jon Rønningens ærlige historie servert kronologisk i seksti korte kapitler. Det starter dramatisk med en episode på motorveien ved Tusenfryd der en deprimert og dopet Jon Rønningen kjører i grøfta. Etterpå, i baksetet på politibilen er hans eneste ønske å dø. Men hvordan havnet helten fra Seoul 1988 og Barcelona 1992 opp i baksetet på en politibil? De neste kapitlene gir oss noe av svaret på det.

Brødrene Jon og Lars Rønningen vokste opp på Ammerud i Oslo. Moren var fra Finnmark, mens faren var oppvokst i Gudbrandsdalen. Slik beskriver Jon faren:

”Den som vil forsøke å danne seg et bilde av ham, kan begynne med å se for seg ti knallharde idrettsfedre som gjør alt for å drive fram ungene sine. Rør disse ti karene sammen i en gryte, og tilsett noen rause deler Finn Aamodt og et par klyper Gjert Ingebrigtsen, faren til Ingebrigtsen-brødrene. Dette burde bli et temmelig skarpt brygg av steintøffe og ambisiøse fedre. Problemet er bare at denne kruttsterke blandingen ikke engang når fatter´n til livet. Faren min stiller i en helt egen divisjon.”

Faren til Jon og Lars var beintøff mot sønnene sine. De måtte springe milevis, de løftet tyngre enn alle andre, og de måtte trene mot hverandre – hver eneste dag, ofte flere ganger om dagen. Hvis guttene ikke fulgte ordre, fikk de juling. Guttene hans skulle være sterkest og de skulle kunne slå tilbake hvis noen mobbet dem for høyden deres. Faren var stolt når Jon kom hjem og fortalte om gutter han hadde slått ned. I etterkant ser Jon at han ikke har tålt behandlingen faren ga ham, samtidig føler han takknemlighet. Han ville aldri ha klart idrettsbragdene han utførte heller – hvis ikke faren hadde presset ham så hardt.

You ´ll Never Walk Alone

Lillebror Lars har vært den viktigste personen i livet til Jon, det er noe han ofte trekker frem. Men også foreldrene, de forskjellige trenerne, de fem sønnene, og ekskjærestene har vært og er viktig for han. Han digger Liverpool og drømmer om å ta med seg hele familien på hjemmekamp, men ødelagt økonomi og dårlig fysisk og psykisk helse gjør at drømmen ikke har latt seg gjennomføre.

De siste årene har Jon var innlagt på den ene psykiatriske institusjonen etter den andre. Han har misbrukt sterke medisiner og vært suicidal. Utrolig nok var det først etter at han flyttet til Mehamn at han ble skikkelig utredet og fikk behandling.

Modig bok

Det er, naturlig nok, mye stoff fra brytemiljøet i denne biografien. Det er fortellinger om treningsteknikker, om ulike grep og hva som funker best på forskjellig type brytere. Og selv om jeg egentlig ikke bryr meg så mye om selve brytesporten, så har jeg alltid hatt sans for Jon Rønningen og derfor var det både interessant og fint å lese denne ærlige biografien. Boka er skrevet sammen med Runar Heggen og er illustrert med bilder fra tidlig barndom og frem til i dag.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Satte nesten kaffen i halsen da jeg så du hadde lest biografi, synd bare at han ikke var forspist eller skjeggete, da kunne du ha sneket han inn Mett eller Hårete kateogriene (biosirkel).

    Har faktisk vurdert å lese denne. Så en doku om amerikanske eks-idrettsstjerner for en tid tilbake, om hvordan mange liv falt i grus da de sluttet/ble skadet/mistet form og ser for meg at dette er en variasjon. I Amerika var det kun de som hadde ressursterke hjem, utdannelser eller andre talenter som klarte seg, dessverre ble mange headhuntet før de rakk å skaffe seg overnevnte. (først og fremst div.ballspill det var snakk om, ghettopicked). Har aldri tenkt på at han var nordlending -))

    SvarSlett
    Svar
    1. Men du vet at jeg ikke driver med biosirkel - så jeg hadde ikke sjekka kategoriene, men han var jo både litt mett og litt hårete så jeg kunne ha putta han inn. Eller? Tenk at du ikke visste at han egentlig var finnmarking? Kanskje ikke helt finnmarking - men 50 prosent var godt nok for meg og mine venninner, jeg var ikke den eneste som var særdeles begeistret for storebror Rønningen. Ja, dette er en slags variasjon i forhold til dokusåpen din, men her tror jeg at det ville vært vanskelig for Jon Rønningen uansett om han ikke hadde fått flere OL - gull - fordi opplevelsene i barndommen var rimelig tøffe.

      Slett
  2. Fulgte også med på brødrene Rønningen på matta, men det var Stein Rønning som tok kaka for min del. Vår første og eneste verdensmester i karate, fra Tau (Strand kommune) og far til min datters venninne. Det var noe med disse beintøffe gutta på 80-tallet :-) Kjekt å lese omtalen av bio'en. Den blir nok ikke lest i sin helhet av meg, men kjekt å mimres. Leste selv en slags selvbio av Franz Kafka igår. Han var heller ikke forspist eller skjeggete dessverre, glattbarbert og spe på alle sine bilder... jaja. En slags bio var det lell :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kafka og Stein Rønning - her kommer betroelsene som perler på en snor. Ja, det er litt kjekt å minnes - og nå springer du rundt i sola og samler skritt :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…