Gå til hovedinnhold

Alfred Nilsen: Det begynte i Bukta-fjæra. Erindringer 1932-1964 : Haldde - 216 sider

Publisert i Altaposten 22. november 2017



Spinnville guttunger og en frimodig geitebukk
De fleste voksne altaværinger kjenner til Alfred Nilsen. Han har blant annet vært leder av Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, leder i skigruppa i Alta IF og han har vært aktiv i kommunepolitikken. I denne boka er det lagt mest vekt på oppvekst og ungdomsår, og boka slutter rundt det tidsrommet Alfred Nilsen og kona begynte å bygge opp en familiebedrift på sentrum.

Erindringsboka er kronologisk bygget opp og starter med en dramatisk historie om et brudefølge som druknet i Bossekop i 1844. Leserne blir kjent med familiebakgrunnen hans, før de gode historiene fra oppveksten i Bukta blir presentert. Alfred Nilsen skriver med en varm og lun tone som gjør at kjærligheten til både Bukta, Alta, venner og familie skinner gjennom.

Han vokste opp i Bukta med storfamilien rundt seg og med fire sterke besteforeldre, blant annet farfaren som kunne stått modell for Jens von Bustenskjold og bestefar Ole «som var så kjent på fjorden, at når han satte lina lå den oppe på steinene og anglene hang utenfor».

Spinnville guttunger

Det var et under at det gikk bra med Alfred og de andre guttene i Bukta. Det virket som de var mer ville enn de var tamme. De utsatte seg selv for farlige situasjoner ganske ofte. Som den gang de brukte et to meter langt emaljert reklameskilt for tobakk som akebrett. Guttene fløy over riksvei 50, over brøytekanten og ut på det islagte havet. De prøvde å stoppe, men klarte det ikke. Da farten ble lav nok gikk ungene gjennom isen. De tok opptelling og oppdaget at de manglet Per, den minste. Heldigvis klarte de andre å få han opp av havet og på land.



Han beskriver også det vanlige dagliglivet slik det var både før, under og etter krigen slik som den lille fortellingen om Finnkristina som hadde et lite privat apotek i Bukta. Hun lagde medisin mot hoste, sår som ikke ville gro, dårlig mage og hodepine. Ofte byttet pasientene til seg medisiner mot matvarer slik som egg, potet, kjøtt og fisk. Den lille historien om geitebukken til familien Bang som frimodig gikk inn i bestestua på Bullgården og spiste opp plantene før han la seg godt til rette på plysjsofaen er også ganske fornøyelig.

Vi får lese om hvordan evakueringen opplevdes for den unge gutten, hvordan reisen fram til Nesna der familien hans oppholdt seg i 18 måneder var , og hvordan det 18 måneder lange oppholdet der fortonte seg. Sommeren 1946 kom familien hjem til Alta.



Aktiv og engasjert

Alfred hadde mange jern i ilden, og viljen til å overvinne det meste var alltid til stede. Her et eksempel fra når han og en kompis hadde vært på fest i Kvenvik og ikke rakk transporten hjem. De hadde kledd seg til fest, med dress og silkeskjerf i halsen, men ikke noe mer. De fikk stoppet brøytebilen, og ble plassert bak i kassen: «Vi var glade da han stanset i Bossekopkrysset og satte oss av. Det er nesten umulig å beskrive hvor tettpakket vi var av snø. Jeg anbefaler derfor ingen å sitte i kassen på en brøytebil som er ute på jobb. Men det nyttet ikke å stå der og synes synd på seg sjøl. Så da vi hadde fått av oss så mye snø at vi kjente hverandre igjen, var det bare å begynne på spaserturen til Bukta.»


Han jobbet i en lengre periode i steinberget og slitet og strevet om vinteren er veldig godt beskrevet. Det er som man kjenner neglesprett og gjennomfrosne føtter.


Dette er en bok det har vært en ren fornøyelse å lese. Den lune humoren Alfred Nilsen bruker når han forteller fungerer veldig godt, og boka er godt gjennomarbeidet på alle måter. Det er en del bilder i boka, og bildene illustrerer ofte teksten. Her er så få skrivefeil at de kan telles på en hånd og helhetsinntrykket er svært godt. Jeg har hørt rykter om at det muligens ligger en oppfølger og venter en gang i fremtiden og jeg gleder meg allerede!
Terningkast 5

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Intervju med Roy Jacobsen - om Rigels øyne, om Russland, om spekulasi og veldig mye annet

Publisert i Altaposten 25. september 



Jeg er på jorda for å skrive romaner
Roy Jacobsen har hatt en eventyrlig suksess med de to første bøkene fra Barrøy, De usynlige og Hvitt hav. Den første boka havnet på kortlisten til Man Booker 2017, en av de mest prestisjetunge litterære prisene i verden. Nå er han aktuell med den tredje boka fra Barrøy, Rigels øyne.
De to første bøkene i serien nærmer seg en kvart million solgte eksemplarer, noe Jacobsen er stolt av.
-Nå er det full rulle fra forlaget med Rigels øyne og det er jeg kjempeglad for. Jeg liker å snakke om bøkene mine og jeg liker at det jeg har skrevet blir lest. Og du vet, man vil jo være vesentlig, man vil at folk skal lese bøkene man har skrevet. Alle forfattere vil det, men det er mangesom vil være litt dydig. Jeg deltar ikke på alt jeg blir invitert på, men å reise rundt å ha forelesninger og snakke om bøkene mine – det gjør jeg mer enn gjerne. Jacobsen er en samfunnsengasjert forfatter, og han er opptatt av de historiene som …

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.