Solgunn sitt

L eseløve for voksne? - publisert i Altaposten 28. mai 2010 Anna Gavalda er en forfatter jeg liker godt og gleden var derfor stor da jeg ble oppmerksom på at den siste boka hennes var oversatt til norsk. Historien blir fortalt i jeg-form av Garance, en kvinne i slutten av tyveårene, bosatt i Paris. Hun skal i et stort familiebryllup på landet, og får sitte på med broren Simon og svigersøsteren Carine. Simon virker deprimert, og Carine er en skikkelig bitch som ikke kan la være å påpeke feil og mangler med Simon. Garance selv sitter i baksetet og tenker på hvordan hun og søsteren Lola mobber Carine hver gang de treffer henne. Det er tydelig at Garance lever et liv som er ganske fjernt fra broren og svigersøsterens. Det er hun stolt av. Da de etter noen timers kjøring plukker opp Lola blir humøret til Simon bedre, mens Carine blir enda surere. Etter litt krangling og diskusjoner ankommer søsknene og Carine endelig den lille landsbyen der bryllupet skal være. Mens Carine overværer s...

Jeg har fått en bokutfordring fra knirk, og her kommer fem sitater fra bøker jeg liker: Det første sitatet er fra en bok som heter Dsjengis-khans hvite sky av Tsjingiz Atjmatov. "Togene suste gjennom det flyvende hvite snøfokket som vindene fra den kalde Sary-Ozeki-steppens raviner uopphørig hvirvlet mot togsidene, og or lokomotivførerne på togene som gikk over stepper i de snøstormende februarnetter, var det ingen lett sak å finne frem til stasjonen Boranly-Burannyj midt blant snødrivene ute på steppen. Nattogene som kom og gikk i denne hvite dis av hvirvlende snø, minnet mest av alt om et urolig, angstfyllt drømmesyn......" Det andre sitatet er fra den første boka som jeg leste av Anna Gavalda; Saman er ein indre aleine: "Ho kjende trong til å vere som dei, vere ein av dei, travel, oppspilt, forkava. Ho kjende trong til å gå inn i varehusa og kjøpe tulleting og skjemme bort alle ho var glad i. Alt her sakka ho farten: Kven var ho eigentleg glad i? Hallo, skjente ho på ...

Franske forviklinger - publisert i Altaposten 20.5.209 Anna Gavalda fikk sitt store gjennombrudd med romanen ”Saman er ein mindre aleine”, som ble utgitt i Norge i 2005. Det var en roman jeg elsket, og jeg har anbefalt den så ofte at enkelte av mine bekjentskaper er grundig lei av maset mitt. Så nok om den. Men forventningene mine til ”Lykka er ein sjeldan fugl” var ganske store. Og hva skjer når forventningene blir for store? Jo, man kan bli skuffet. Det var nettopp det som skjedde med meg denne gangen. Jeg trodde jeg skulle åpne boken, fortape meg i teksten og storkose meg fra første til siste side. Men jeg leste og leste, og etter 170 sider var jeg litt smålei. Hovedpersonen er Charles Balanda. Han er en suksessrik arkitekt som bor i Paris sammen med kona Laurence og hennes tenåringsdatter. Charles reiser mye i jobben, og når han en sjelden gang er hjemme er det huset tenåring han prater med. Kona er opptatt med sine egne saker, som blant annet inkluderer flere elskere. Charles e...