Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2010

Kirsten Hammann : En dråpe i havet, Gyldendal, 262 sider

Utfordrende om moral - Publisert i Altaposten 22. januar 2009

Kirsten Hammann er en av de store danske samtidsforfatterne. Hun har utgitt en rekke bøker, og romanen Fra smørhullet som hun ga ut i 2004 ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

Med romanen En dråpe i havet ønsket forfatteren å skrive en skjønnlitterær bok om nødhjelp, og hvordan vi i den vestlige verden forholder oss til verdens fattige.

Hovedpersonen er Mette Mæt som bor i København sammen med samboeren Martin og deres fem år gamle datter Sofie. Mette og Martin er svært forelsket selv etter mange år samboerskap og i begynnelsen av boka blir det ganske mye sex, men for de som ikke liker det så godt kan jeg berolige med at det blir mindre og mindre vågale scener etter hvert som historien utvikler seg.

Mette er en anerkjent dansk forfatter, og nå har hun lyst til å skrive om nødhjelp. Hun vet ikke helt hvordan hun skal gjøre det, og tar derfor kontakt med hjelpeorganisasjonen Hjælp. Der får hun kontakt med en meget ideal…

Herr Han : Hwang Sok-Yong

Litteratur fra Sør-Korea

Hwang Sok-Yong er en av de mest kjente forfatterne fra Sør-Korea, og i denne romanen har han skildret sin slektshistorie.

Koreakrigen (1950 - 1953) er det historiske bakteppet, og hovedpersonen er professoren og legen Han Yongduk. Når romanen starter møter vi en gammel mann, fattig og fornedret. Han klarer ikke å stelle seg selv, og bor blant fremmede. Etter kort tid dør han, og da får vi historien hans fortalt.

Han Yongduk var en meget rettskaffen mann, og de valgene han tok under krigen fikk stor betydning for det livet han kunne leve etter at krigen var over.

Romanen er lettlest, men ikke lett. Jeg liker ikke å lese om gode mennesker som blir utsatt for fryktelige overgrep. Det gjør vondt, og denne boka er en slik bok. Det at dette er fortellingen om familien til forfatteren gjør historien om mulig enda verre å lese. Men likevel; god bok.

Bastarden fra Istanbul :Elif Shafak

Jeg vil til Istanbul!

Jeg har en drøm om å reise til Istanbul og derfor leter jeg etter bøker som handler om byen. Da jeg tilfeldigvis kom over denne til en billig penge på Aschehougs bakgårdssalg kjøpte jeg den med en gang.

Romanen starter med at Zeliha, en vakker nitten år gammel kvinne fra Istanbul, er på tur til legen for å få tatt en abort. Det klarer hun ikke å gjennomføre, og tyve år etterpå begynner selve fortellingen som utspilles både i Istanbul og i USA.
To vakre unge kvinner, fire middelaldrende tanter, noen utydelige menn, to bestemødre og en oldemor-  nå har jeg nevnt noen av de mange viktige personene.

Selv om jeg var veldig motivert for å lese boken, slet jeg meg igjennom de første hundre sidene. Jeg kjedet meg rett og slett, og lurte på hvorfor denne hadde fått så gode kritikker. Men så skjedde det som så ofte skjer; historien åpner seg, og alt det småkjedelige blir viktig ballast. Jeg klarte ikke å legge boka fra meg, og da er den god!

Preben Z. Møller : Deflora

Provoserende


De første sidene i denne romanen er så provoserende at jeg flere ganger vurderte å droppe hele boka. Det får være grenser for hvor mye dritt man skal lese.

Utdrag fra side 6 og 7

De bredrumpede jentene er heller ikke seksuelle distraksjoner for skrivingen min. Jeg prøvde en annen kafé en gang, men det var håpløst. Jeg gikk på do og onanerte hele tiden. For en femtitoåring er det fortsatt like lett å onanere, men vanskelig å holde en ereksjon under et samleie. Man blir psykologisk impotent før man blir biologisk impotent. Det er ikke på grunn av alderen, men fordi jentene jeg fantaserer om når jeg onanerer, er så mye yngre og vakrere enn dem jeg får ligge med. De blir eldre og eldre. Mange ektemenn blir sikkert høflig impotente. De går i parterapi og lar seg sykeliggjøre for konas skyld. 


Det er den 52 år gamle Preben som er hovedpersonen her. Håret ble tynt og grått mens han fullførte doktorgraden, og nå prøver han å skrive en roman, men ender opp med å skrive dårlige arti…

Bloggaward

Bokdama har gitt meg denne awarden. Jeg takker og bukker og følger opp med noen av kriteriene for å få denne awarden. Først 7 ting om meg som du kanskje ikke visste?

- Jeg har spilt håndball, basketball og volleyball
- Jeg hater kulde
- Jeg elsker å gå på fjelltopper
- Jeg elsker å gå på turorientering
- Jeg elsker russisk språk
- Jeg har veldig lyst til å dra på rideferie eller rideleir
- Jeg er veldig glad i quiz, brettspill og kortspill, og var aktiv med i bridgeklubben en periode

Og så skal jeg egentlig lenke videre til 7 andre bloggere, men det gjør jeg ikke for det blir så vanskelig. Men noen bloggere har jeg fått et nesten personlig forhold til og det er; knirk, bokdama, Ingalill, Beatemor, Lillesøster, Vibekebloggen, Grosko, og Irene Larsens sin blogg; en lys veranda. I tillegg er det jo mange andre blogger, men de jeg nevnte nå er å regne som favoritter. Begynte å blogge samtidig som bokdama og knirk, så jeg holder dem veldig nært til hjertet mitt :-)

Siri Østli : På høye hæler over Grønland

Forutsigbart

Siri Østli debuterer med denne romanen som har alt du ønsker av en KIOSKROMAN. Ja, du leste riktig, kioskroman. Ingenting galt med kioskromaner, men da betaler man en femtilapp for boka, og er fornøyd med det. Denne boka koster langt mer enn det, og den har fått harde permer, og et anerkjent forlag i ryggen. Altså; på yttersiden ser det ikke ut som en kioskroman. Men med det samme du åpner de harde permene, så ser du på teksten at dette er en kioskroman.

Hovedpersonen er Sofie. Hun bor på Grønland i Oslo, og når vi blir kjent med henne har hun akkurat blitt forlatt av den vakre men akk så utro Ole Jonny. Familien til Sofie består av moren (nevrotisk, hysterisk, alkoholiker, bryr seg bare om den yngre søsteren), faren (lærer, bryr seg ikke om kona ((den nevrotiske)), eller døtrene, bare om faget sitt), og Line, den noen år yngre søsteren som skal gifte seg med en mann hun ikke elsker, men som moren er veldig glad i, for han tjener jo så godt, og han har jo så gode fremtids…

Torkel Rasmussen : Áigin Lávra – Sommeren i Bassegohppi, Calliidlágádus, 101 sider

Noaider og sjøormer i spennende barnebok / Publisert i Altaposten 14. januar 2009
Áigin Lávra er 12 år og han bor i Kiruna. Når han kommer hjem etter siste skoledag før sommerferien, får han en stor grå konvolutt av moren sin. På konvolutten står det bare Áigin Lávra. - Ingenting annet. Áigin syns det er rart, men åpner brevet. Der står det at han er invitert til en sommersiida i Bassegohppi, og brevet er underskrevet av Áhtos-Ánde. Áigin skal møte opp ved en offerstein ved Goddesuohppa på sankthansaften, og der skal denne Áhtos-Ánde hente han. Moren til Áigin mobber han litt og mener at dette er et tullebrev. De kjenner jo ikke mannen som har sendt brevet, og aldri i verden om hun lar sønnen sin reise alene på sommerferie!
Men moren følger Áigin til møteplassen. Det er ingen som venter på dem der, så moren går og fisker. Áigin går til offersteinen, og der får han en underlig følelse. Før han vet ordet av det flyr han sammen med en ravn. De flyr over vann og vidder og da de lander mø…

Endre Lund Eriksen : Super, 212 sider

Superspennende

For en bok! Tror jeg brukte to timer på å lese denne. Først en sen kveldstime. Skulle egentlig legge meg, men ble sittende og se i boka. Etter en time, og 150 sider lest, (der jeg i tillegg måtte lese slutten for det var så spennende at jeg ikke kunne legge meg før jeg visste hvordan det endte, og klokka var alt blitt 02.00, og jeg skulle jo på jobb klokka 09.00) måtte jeg gå og legge meg. Men da jeg kom hjem fra jobb leste jeg ferdig boka før jeg begynte på middagen. Konklusjon; dette var en fantastisk bra ungdomsroman! Du lurer kanskje på hva den handler om? Den handler om Julie. Tøffe, flotte Julie som narrer foreldrene og vennenne sine. Julie som klarer å få en uke alene i leiligheta der hun har en liste med 10 ting hun skal gjøre mens hun er alene. De 10 tingene er:

1. Bade hver dag
2. Få tatovering
3. Kjøre bil
4. Gå på klubben
5. Bli kjent med noen nye
6. Drikke seg full
7. Kysse. Om så ei jente
8. Balansere på brua
9. Spise hva hun vil
10.Få seg kjæreste

Første …

Dan Brown : Det tapte symbol - Lydbok

Nok en spennende roman fra Dan Brown


Jeg liker bøkene til Dan Brown, og jeg sluker dem (hvis man kan si at man sluker lydbøker). Ihvertfall, jeg og mannen brukte noen dager i julen på å lytte oss gjennom 21 timer og 15 minutter med spenning.

Det er Robert Landon som er vår helt denne gangen også. Han blir invitert til Washington for å holde et foredrag. Da han kommer dit viser det seg at vennen hans, Peter Solomon, som han trodde hadde invitert ham, er forsvunnet, og at en 33 grads frimurer (vissnok den høyeste graden) har kidnappet Peter.

Peter har en søster, selvfølgelig en vakker og tøff skapning, og også hun er i fare. CIA er koblet inn, det samme er andre frimurere og spenningen er på topp. Men så, etter at 15 av 17 cder er hørt daler spenningen, og de to siste timene finnes det ikke spenning igjen i boka. Og det er for dårlig altså!

Den som leser er Anders Ribu, og jeg har tidligere kalt han for viskeren. Han leser kjempebra, en av de beste på lydbøler i Norge i dag, uten tvil…

En liten stripe

Gjenkjennelig?

Oppsummering 2009

Ok, godt nytt år folkens! Nå skal det oppsummeres, og det gjør jeg på følgende måte:

Så mange bøker har jeg lest og blogget om : 65 bøker

Så mange lydbøker har jeg hørt på og blogget om: 23 lydbøker

Så mange bøker har jeg anmeldt for Altaposten: 30 bøker

Dette er de fem beste leseopplevelsene 2009:

Shantaram
Et hav av valmuer
Song for Eirabu
Den lille piken som elsket fyrstikker
Døren


Dette er de fem beste lydbokopplevelsene 2009:

Mengele Zoo
Vi, de druknede
Menn som hater kvinner
Jenta som lekte med ilden
Luftslottet som sprengtes

Jeg har lest en god del bøker i 2009 som jeg ikke har blogget om. Noen av disse bøkene er anmeldereksemplarer jeg ikke har hatt mulighet til å få inn i avisa. Noen av disse skal jeg blogge om i år.

Dessuten har jeg lært at spesielt debutanter er veldig hårsåre i forhold til anmeldelser. Jeg har fått noen mailer og andre henvendelser som ikke har vært noe hyggelig i det hele tatt. Jeg er blitt beskyldt for å ødelegge julesalget, for å være sneversynt, for å være rasis…