Gå til hovedinnhold

Oppsummering 2009



Ok, godt nytt år folkens! Nå skal det oppsummeres, og det gjør jeg på følgende måte:

Så mange bøker har jeg lest og blogget om : 65 bøker

Så mange lydbøker har jeg hørt på og blogget om: 23 lydbøker

Så mange bøker har jeg anmeldt for Altaposten: 30 bøker

Dette er de fem beste leseopplevelsene 2009:

Shantaram
Et hav av valmuer
Song for Eirabu
Den lille piken som elsket fyrstikker
Døren


Dette er de fem beste lydbokopplevelsene 2009:

Mengele Zoo
Vi, de druknede
Menn som hater kvinner
Jenta som lekte med ilden
Luftslottet som sprengtes

Jeg har lest en god del bøker i 2009 som jeg ikke har blogget om. Noen av disse bøkene er anmeldereksemplarer jeg ikke har hatt mulighet til å få inn i avisa. Noen av disse skal jeg blogge om i år.

Dessuten har jeg lært at spesielt debutanter er veldig hårsåre i forhold til anmeldelser. Jeg har fått noen mailer og andre henvendelser som ikke har vært noe hyggelig i det hele tatt. Jeg er blitt beskyldt for å ødelegge julesalget, for å være sneversynt, for å være rasist (ha ha ha), og for ikke å ta hensyn til hvor mange år som er brukt på romanen. Mitt svar er alltid at jeg aldri tar hensyn til andre ting enn hva jeg faktisk mener om boka. For meg er det helt umulig å gi en god anmeldelse fordi forfatteren er hyggelig, søt, grei, tøff, sexy, snakker nord-norsk, er god i knebøy, ja du skjønner tegninga. Mine anmeldelser er mine, og jeg bryr meg ikke om hva Hamar Arbeiderblad eller Oppdal Tidene (er det noe som heter det?),  mener om en bok. Jeg må likevel innrømme at jeg blir veldig fornøyd de gangene jeg har anmeldt bøker tidlig, og statskanalens bokanmeldere er enig med meg. Den anmeldelsen jeg har vært mest fornøyd med i år er Charlotte Roches bok; Våtmarksområder. Det er også den anmeldelsen jeg har fått mest kommentarer på ute blant folk.




Kommentarer

  1. Jøss, får du tilbakemeldinger fra forfatterne av bøker du anmelder? Med beskyldninger? Høres IKKE bra ut! Jeg er helt enig med deg, man kan jo ikke ta hensyn til noe annet enn hva man selv får ut av boka, selve leseropplevelsen. Den kan jo også variere veldig fra person til person, så selv om ikke du eller jeg liker en bok spesielt godt så kan det jo hende at mange andre liker den. Nei, fortsett som du har gjort. Jeg synes du skriver gode og saklige anmeldelser :)

    SvarSlett
  2. God i knebøy synes jeg du skal ta med i betraktningen da.....
    For en UTROLIG søt hund. Er det din?

    SvarSlett
  3. Beatelill: Takk skal du ha :-)

    Knirk : Ja, den utrolig søte hunden er min Lihku (lykke). Bildet ble tatt da han var valp, nå er han 3 1/2 år, og like søt.

    SvarSlett
  4. Enig med Knirk - knebøy er iblant de værste bevegelser man kan utføre - og bør telle med, overalt, jobbintervju, partnervalg og også bokanmeldelser:-)

    Eller artig å se at vi trekker fram noen av de samme bøkene for 2009.

    SvarSlett
  5. Interessant å lese dine anmeldelser for Altaposten, Solgunn. Det virker som bokanmeldelser satses på i din avis, og det er ikke noe selvfølge for ei regionalavis. Stå på!

    SvarSlett
  6. Eg er i alle fall lukkeleg over omtalen din, og tenk å få vere med i ei liste over 5 beste lesaropplevingar!

    Tusen, tusen takk!

    SvarSlett
  7. Ingalill: Ja, vi hadde en del felles, artig :-)

    Irene: Ja, Altaposten har virkelig satset på bokanmeldelser i år, håper på samme trøkket i år!

    Kristine : Det er virkelig fortjent! Ser at det er mange andre bloggere som har Song for Eirabu på listen over de beste leseopplevelsene i 2009! Gleder meg til oppfølgeren :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…