Gå til hovedinnhold

Bloggaward



Bokdama har gitt meg denne awarden. Jeg takker og bukker og følger opp med noen av kriteriene for å få denne awarden. Først 7 ting om meg som du kanskje ikke visste?

- Jeg har spilt håndball, basketball og volleyball
- Jeg hater kulde
- Jeg elsker å gå på fjelltopper
- Jeg elsker å gå på turorientering
- Jeg elsker russisk språk
- Jeg har veldig lyst til å dra på rideferie eller rideleir
- Jeg er veldig glad i quiz, brettspill og kortspill, og var aktiv med i bridgeklubben en periode

Og så skal jeg egentlig lenke videre til 7 andre bloggere, men det gjør jeg ikke for det blir så vanskelig. Men noen bloggere har jeg fått et nesten personlig forhold til og det er; knirk, bokdama, Ingalill, Beatemor, Lillesøster, Vibekebloggen, Grosko, og Irene Larsens sin blogg; en lys veranda. I tillegg er det jo mange andre blogger, men de jeg nevnte nå er å regne som favoritter. Begynte å blogge samtidig som bokdama og knirk, så jeg holder dem veldig nært til hjertet mitt :-)

Kommentarer

  1. Så snill du er!
    Føler meg beæret og nesten som en ekte blogger, selvfølgelig datt jeg også ned i en pool av angst og beslutningsvegring, usikker på når jeg kommer meg opp :-)

    SvarSlett
  2. Jeg lurer på om Grosko er meg? Mangler i så fall en "r", men det er veldig stas å få en award, Anita sendte den til eg før helga, men vanskelig å sende videre synes jeg... Artige sju fakta om deg :-)

    Ha en fin kveld :-)

    SvarSlett
  3. JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA! Jeg og! Liker Solgunn sitt veldig veldig veldig mye. Det er så fint at vi følger hverandre. Det er jo en litt sånn rar greie det der med blogging.

    SvarSlett
  4. Groskro - selvfølgelig er det deg :-) går bare litt fort i svingene noen ganger!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...