Gå til hovedinnhold

Siri Østli : På høye hæler over Grønland



Forutsigbart

Siri Østli debuterer med denne romanen som har alt du ønsker av en KIOSKROMAN. Ja, du leste riktig, kioskroman. Ingenting galt med kioskromaner, men da betaler man en femtilapp for boka, og er fornøyd med det. Denne boka koster langt mer enn det, og den har fått harde permer, og et anerkjent forlag i ryggen. Altså; på yttersiden ser det ikke ut som en kioskroman. Men med det samme du åpner de harde permene, så ser du på teksten at dette er en kioskroman.

Hovedpersonen er Sofie. Hun bor på Grønland i Oslo, og når vi blir kjent med henne har hun akkurat blitt forlatt av den vakre men akk så utro Ole Jonny. Familien til Sofie består av moren (nevrotisk, hysterisk, alkoholiker, bryr seg bare om den yngre søsteren), faren (lærer, bryr seg ikke om kona ((den nevrotiske)), eller døtrene, bare om faget sitt), og Line, den noen år yngre søsteren som skal gifte seg med en mann hun ikke elsker, men som moren er veldig glad i, for han tjener jo så godt, og han har jo så gode fremtidsutsikter. Ja, og så er det bestevenninnen Iselin som er Sofies rake motsetning. Sofie er slurvete og rotete og har ikke oversikt eller kontroll på noe. Og da har jo selvfølgelig Iselin kontroll på alt. Sofie bor i en leilighet full av det merkverdiste ting, Iselins leilighet er så hvit at man må gå med solbriller for ikke å bli snøblind når man kommer inn døra. Iselin tjener millioner i sin jobb, Sofie har ikke engang jobb. Slik kan jeg fortsette i det uendelige. Historien er forutsigbar og har en del feil i forhold til tidsangivelser. Med sine 463 sider er den over 200 sider for lang.
Boka kan godt leses som lett (veldig veldig lett) underholdning, men god litteratur er det ikke.

Kommentarer

  1. Hørtes ikke spesielt fristende ut
    - og jeg er svært glad i det overfladiske.

    SvarSlett
  2. Hei Solgunn! Godt nytt år!
    Det ligger en award til deg på siden min:-)...

    SvarSlett
  3. Jeg er uenig med deg. Jeg syns boka var bra, men passer kanskje til den personen som er mer romantisk og liker slike "jente" romaner. Jeg syns du er for negativ i dette innlegget. Bli mer positiv selv når du ikke liker en bok! kanskje andre ikke vil lese den pga din anmeldelse!!
    Lykke til :)

    SvarSlett
  4. Hei anonym! Tusen takk for kommentar. Jeg vet at det er mange som liker denne boka, og det er kjempefint. Og jeg er kanskje i overkant negativ noen ganger, men jeg er så ærlig som jeg kan være, og så må det være opp til alle som liker boka godt å reklamerere så godt for den at andre får lyst til å lese akkurat den boka.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…