Gå til hovedinnhold

Kirsten Hammann : En dråpe i havet, Gyldendal, 262 sider


Utfordrende om moral - Publisert i Altaposten 22. januar 2009

Kirsten Hammann er en av de store danske samtidsforfatterne. Hun har utgitt en rekke bøker, og romanen Fra smørhullet som hun ga ut i 2004 ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

Med romanen En dråpe i havet ønsket forfatteren å skrive en skjønnlitterær bok om nødhjelp, og hvordan vi i den vestlige verden forholder oss til verdens fattige.

Hovedpersonen er Mette Mæt som bor i København sammen med samboeren Martin og deres fem år gamle datter Sofie. Mette og Martin er svært forelsket selv etter mange år samboerskap og i begynnelsen av boka blir det ganske mye sex, men for de som ikke liker det så godt kan jeg berolige med at det blir mindre og mindre vågale scener etter hvert som historien utvikler seg.

Mette er en anerkjent dansk forfatter, og nå har hun lyst til å skrive om nødhjelp. Hun vet ikke helt hvordan hun skal gjøre det, og tar derfor kontakt med hjelpeorganisasjonen Hjælp. Der får hun kontakt med en meget idealistisk ung mann som ser nytten i at en anerkjent forfatter ønsker å skrive om nødhjelpsarbeid. Han inviterer henne derfor inn i et unikt prosjekt. Mette blir invitert til rom 516 på hotell Astor midt i København, og når Mette går inn på dette rommet forandres romanen dramatisk, og handlingen blir til tider veldig surrealistisk. Selv om Mette fysisk går inn på rom 516, så havner hun (også fysisk) overalt i verden, forutsatt at det er nød og fattigdom der. Hvordan hun faktisk flyttes får vi aldri vite, men jeg tror at det nærmeste jeg har vært litterært sett er flyttnøkkelen som finnes i bøkene om Harry Potter. Vi følger henne blant annet til et til barnehjem i Romania, der hun trøster og stryker på handikappede barn, og vi finner henne på et sykehus i Afrika, tilsølt av blod.
Samtidig som alt denne skjer rundt henne, blir hun syk. På en busstur får hun en skarp gjenstand stukket inn i låret, og en tid etter får hun høy feber og generell uvelhetsfølelse. Hva er det hun har fått i låret?  Mette glemmer å hente datteren i barnhagen, hun lyver til Martin og den vanlige tilværelsen rakner rundt henne. Hun prøver å redde verdens fattige barn, men havner i mange vanskelige valgsituasjoner.

Jeg klarte ikke å legge  boka fra meg og leste den fra perm til perm uten pause. Temaet er gjenkjennelig og jeg syns forfatteren viser modenhet og stor evne til refleksjon i forhold til et vanskelig og ømtålig tema. For vi vet jo alle hva hun snakker om. Innerst inne vet vi at det dør mennesker av fattigdom og sult i dag, og mange av oss har også kjent maktesløshet. Men følelsen går over, og så er det glemt. Vi gir noen kroner til innsamlingsaksjoner og ved store katastrofer. Slik blir den dårlige samvittigheten døyvet.

Jeg leste boka så fort at hvis det finnes språklige skavanker her så har jeg ikke fått det med meg. Jeg var helt oppslukt! Det eneste jeg er misfornøyd med er at vi ikke får forklaringen på hvordan Mette kunne reise i rom. Som leser godtar jeg det meste hvis det bare blir forklart. Jeg skjønner godt at Harry Potter kan reise med en flyttnøkkel, men det er jo fordi J.K. Rowling har forklart hvordan den virker. Her får vi ingen forklaring og da lever vi i det uvisse. Kanskje Mette Mæt bare drømte alt? Eller er hun blitt gal? Er alt bare hallusinasjoner?

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Høres veldig bra ut. Ikke så mange som skriver om dette, egentlig.

    SvarSlett
  2. Den var veldig bra, men har ikke sett noen andre som har lest den.

    SvarSlett
  3. Oj! Dette hørtes ut som en medrivende fortelling. Viktig tema også. Det er ikke akkurat lett å ta innover seg andre lidelse - dess lenger unna de er, dess mer fjerne blir de andre menneskene og deres liv - for meg, i hvertfall. Det er vel noe bra i det også. Så mye lidelse som det er i verden så ville vi ikke greie å bære den følelsesmessige børen inni oss.

    SvarSlett
  4. Interessant bok du har funnet!Den fikk jeg lyst til å lese.Høres ut som en skikkelig pageturner, den gode boken du ikker får lyst til å legge fra deg. Så godt med slike bøker.Hadde heller ikke hørt om forfatteren før. Flott innlegg, omtale av boken.

    SvarSlett
  5. Denne boka hadde jeg ikke hørt om før. Den virket interessant.

    Magda Zsabos " Døren", som du skrev så engasjerende om i fjor, var forresten veldig bra, ja! Fikk lest den i jula. Fascinerende bok...


    Irene

    SvarSlett
  6. Fin anmeldelse av en bra bok! Hammann er en av ganske, ganske få danske samtidsforfattere som er verdt å lese!

    SvarSlett
  7. Tusen takk for fine kommentarer alle sammen :-)
    Liker slike tilbakemeldinger!

    SvarSlett
  8. Ja, denne fikk jeg jammen lyst å lese jeg også.Kanskje litt kjønnsfascistisk å si det: men jeg synes dte er bar du anmelder så mange kvinnelige forfattere:)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …