Solgunn sitt

Omriss av Rachel Cusk har fått strålende omtaler og mange gode ord, og det er fortjent. Jeg har kun lest denne første boka i det som nå er blitt en trilogi, og jeg syns Cusk virker som en erfaren observatør til livets små og store erfaringer. Noe plaget meg likevel i løpet av min lesning, og det var at ordet kjøttfullt ble brukt så ofte. Her kommer noen eksempler:
«Leppene var smale, og munnen bred og halvåpen, området mellom nesen og overleppen var langt og kjøttfullt, og han tok seg ofte dit, slik at tennene hans forble skjult selv når han smilte.»  - side 13
«Selv om jeg har oppdaget, sa han og tok seg til den kjøttfulle overleppen, at det er vanskeligere enn man skulle tro.» - side 15
«Mot det totale mørket utenfor fikk det elektriske lyset folk til å se svært kjøttfulle og virkelige ut, med umiddelbare, upersonlige, uavgrensede detaljer. – side 17
«Den var veldig bred og kjøttfull, læraktig av sol og alder, og full av føflekker og arr og dotter av stritt grått hår.» - side 63
«Ha…

Nå har jeg fått meg en helt splitter ny favorittforfatter, og det eneste riktige ordet for å beskrive hvor fint det er å finne seg en ny sånn en, i en alder av snart femti er - deilig! 
Men nok om meg, nå skal jeg snart fortelle hva boka handler om, men først, originaltittelen er Paying Guest og på norsk har den fått tittelen Gjestene. 
Vi er i London, det er 1922 og første verdenskrig er historie. I et stort, men ganske falleferdig og dyrt hus i Camberwell bor 26 år gamle Frances sammen med sin mor, en overklassekvinne midt i femtiårene. Frances og moren har økonomiske vanskeligheter, fordi faren som nylig er død har gjort noen dårlige økonomiske vurderinger, og de bestemmer seg derfor for å leie ut noen rom i huset. Leietakerne, Lilian og Leonard Barber kommer fra en helt annen bakgrunn, arbeiderklassen, og til å begynne med tar Frances avstand til leietakerne, ikke på grunn av klasseforskjellene, men fordi det ikke føltes helt naturlig å omgås. Men etter en ganske kort stund blir Fra…

Mens jeg venter på at veien opp til Bæskades blir kjørbar er det mulig å drømme seg tilbake til  2018, da gikk jeg to turer inn til Sautso - Nord Europas største canyon. 
Begge turene ble tatt sammen med familie, og i nydelig vær. 
For å komme seg til Sautso, via Bæskades så kjører du først opp til Gargia Fjellstue, ca 25 kilomter fra Alta, og så kjører du opp på Bæskades - ca 4 kilometer til du kommer til en stor parkeringsplass og merket vei innover til utsiktspunktet.  Turen innover vidda er for det meste flat, og når du har gått helt ut på kanten av fjellet og tilbake igjen, så har du gått 14 kilomter. 
Dette er en helt nydelig tur - og jeg håper på minst to turer også sommeren 2019! 

I del 1 og del 2 har jeg nå tilsammen skrevet kort om 16 lydbøker jeg har hørt det siste året. I denne bloggposten som kan være et lite mellomspill skal jeg kun skrive om én lang serie - og skrive kort om forskjellene i opplesningen på engelsk, norsk og svensk. Jeg snakker selvfølgelig om Diana Gabaldons storslagne serie Outlander.

Det var Ingalill som tipset meg om Outlander. Ingalill foretrekker å høre bøkene på originalspråket, og det vil si at hun lytter mye til engelske lydbøker. Hun snakket varmt om kvalitetene til Davina Porter, hun som leser de engelske utgavene av Outlander. Så jeg har hørt Outlander på engelsk - hele den andre boka som er på 39 timer timer ble med Davina. De andre bøkene har jeg hørt på norsk og på svensk. De norske lydbøkene blir lest av Hedda Sandvig, og hun har mye erfaring og har lest inn mange lydbøker, så i perioder der jeg hører mange lydbøker samtidig har jeg måtte bytte språk, og da har jeg hørt de svenske utgavene, noe som er litt mer problematisk…

I den første delen av dette oppsummeringsprosjektet skrev jeg om åtte lydbøker, så for balansens skyld, blir det like mange i dette innlegget.

The Water Cure av Sophie Mackintosh, lydboka er på 7 timer og 10 minutter og handler om tre søstre som bor på en øde øy sammen med sine foreldre. Jentene er hjernevasket til å tro at resten av verden er vond. En dag forsvinner faren, og tre menn dukker opp. Er de der for å hjelpe, eller har de vonde hensikter? The Water Cure er spennende og litt overraskende - så den anbefales!

The Rules of Magic av Alice Hoffman, lydboka er på 11 timer. Alice Hoffman er en av de forfatterne jeg alltid er spent på, og jeg liker det aller meste av det hun skriver, og jeg likte denne boka også. Dette er en løs oppfølger til Magi i praksis, og det vil si at du gjerne kan lese denne, selv om du ikka har lest den første. Men uansett, det handler om tre søsken som plutselig skjønner at de har evner andre ikke har - og at de reglene de har satt for seg selv, og andre h…