Gå til hovedinnhold

Hyresgästerna av Sarah Waters – Helt perfekt lest inn av Lo Kauppi, lydboka er på 22 timer og 33 minutter og tro meg, det er for kort!







Nå har jeg fått meg en helt splitter ny favorittforfatter, og det eneste riktige ordet for å beskrive hvor fint det er å finne seg en ny sånn en, i en alder av snart femti er - deilig! 

Men nok om meg, nå skal jeg snart fortelle hva boka handler om, men først, originaltittelen er Paying Guest og på norsk har den fått tittelen Gjestene. 

Vi er i London, det er 1922 og første verdenskrig er historie. I et stort, men ganske falleferdig og dyrt hus i Camberwell bor 26 år gamle Frances sammen med sin mor, en overklassekvinne midt i femtiårene. Frances og moren har økonomiske vanskeligheter, fordi faren som nylig er død har gjort noen dårlige økonomiske vurderinger, og de bestemmer seg derfor for å leie ut noen rom i huset. Leietakerne, Lilian og Leonard Barber kommer fra en helt annen bakgrunn, arbeiderklassen, og til å begynne med tar Frances avstand til leietakerne, ikke på grunn av klasseforskjellene, men fordi det ikke føltes helt naturlig å omgås. Men etter en ganske kort stund blir Frances og Lilian venner, og ganske snart begynner Frances som tidligere har vært i et lesbisk forhold å drømme om Lilian. Leonard jobber mye, og de to unge kvinnene tilbringer mye tid sammen, og spenningen mellom dem stiger ganske dramatisk. 

Så skjer det mye, det er eksplisitte erotiske scener som damper, og hvis noen trenger å lære å skrive godt om sex, så er det bare å lese Sarah Waters, dette kan hun! 

Leonard har fått en ny og ansvarsfull stilling og han er mye borte, moren til Frances reagerer på hvor mye Frances og Lilian er sammen, og selv er hun som en skjør blomst, hun klarer ikke å dekke bordet engang selv, det er alltid tjenerne som har gjort det, og nå er Frances blitt moren tjener, - hun gjør alt for moren for at de skal beholde huset som hun tror moren er så knyttet til.

Noe alvorlig hender – det blir etterforskning og kanskje må noen henges? Dette ble så spennende etterhvert at jeg måtte høre de siste fem timene uten pause.  

Nå har jeg lasta ned Fingersmith av samme forfatter, og jeg gleder meg skikkelig til å lese den! Tidligere har jeg hørt Nattvakten lest av Görel Crona, men den skal jeg skrive litt kortere om i et samleinnlegg over hørte lydbøker, men altså folkens, skriv navnet Sarah Waters ned sånn at du ikke glemmer å høre eller lese noe av henne. 

Kommentarer

  1. Amen og amen og amen.
    Nettopp ferdig med Fingersmith. Tror jeg skal se mini-serien next. Fant den på utube. Synes fremdeles Night Watch er best (Gjestene nr.2, tror jeg), men er som deg. Har bare to romaner igjen nå. Veksler imellom ønsket om å lese ALT så fort som mulig, eller spare.

    SvarSlett
    Svar
    1. Har to timer igjen av Fingersmith, - og hurra for at du har funnet den på YouTube.. Jeg syns Gjestene er best, til nå - med Night Watch på andreplass og Fingersmith på tredje, den var treg i starten, og har ikke tatt helt av enda . Har du sjekke spameposten din? Tror alle mine kommentarer havner der, for jeg klarer ikke å kommentere hos deg, eller jeg kommenterer jo, trykker publiser, og så puff er de borte..

      Slett
  2. Nå minna du meg på at eg har denne boka i bokhylla mi. Riktignok oversatt til norsk. Eg las The Little Stranger for ei tid sidan og likte den eigentleg veldig godt, så eg skjønner ikkje korfor eg ikkje har fortsatt å lese Sarah Waters.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at du haruleste Watersbøker på lur! Hun skriver kjempegodt, og jeg håper hun blir mer produktiv. Det går for langtid mellom hver utgivelse.








      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...