Camino de Santiago

For to år siden gikk jeg deler av Camino de Santiago. Jeg gikk fra Burgos til Leon, ca 22 mil. Mine turvenner var min mamma og to av hennes venninner. Vi hadde bestemt oss for å bruke 10 dager på turen, og det klarte vi, med en juksedag for meg og mamma, for da hadde hun så store gnagsår på den ene foten av hun måtte få akutt legehjelp. Så vi tok taxi en etappe, og det var egentlig fint det også. Men det fineste av alt var jo å gå, på deilige spanske grusveier, og så var det jo så fint at treffe alle de spennende menneskene langs veien. Folk fra hele verden, og i alle alders og vektklasser! Fantastisk var det, og jeg vil tilbake for å gå hele ruten. Gjerne sammen med mamma da også, det var veldig fint.

Men før vi gikk var vi jo veldig nysgjerrig på hvordan ting og tang fungerte langs den spanske landeveien, og derfor så leste vi oss litt opp før vi reise nedover. Den boka jeg likte best var Vandring i åpent landskap

Den leste ihvertfall jeg nøye. Etter at vi kom hjem har det vært fint å lese litt i den, se på bilder og mimre litt, og selvfølgelig drømme seg frem i tid, til jeg atter en gang har penger og tid til å reise på tur.
En bok min søster ga meg da jeg kom hjem var : Jesu døtre og andre usannsynligheter. Jeg har ikke lest hele boka, bare deler av den, og det er fordi jeg er misunnelig på forfatteren; hun har gått hele turen og skrevet om det! Det vil jo jeg også gjøre!

David Benioff : Tyvenes by / Lydbok

Utfordrende og sterk roman fra andre verdenskrig - lest av Jan Grønli

Det er 1942 og byen er Leningrad. Byen er under tysk beleiring, og det er veldig få mennesker igjen. De få som er der, trosser alt av farer og sult for å beskytte byen de elsker. En av disse er den jødiske ungdommen Lev på 17 år. Han blir satt i fengsel etter å ha ranet en død tysk soldat, og han forventer dødsstraff. I fengselet treffer han den noen år eldre Kolya, og det viser seg at ingen av dem skal henrettes. De er nemlig tatt ut på et særdeles viktig oppdrag for en oberst i NKVD. De skal skaffe 12 egg som skal brukes i bryllupskaken til datteren hans. Oppdraget er umulig! Det finnes IKKE mat i Leningrad, og ihvertfall ikke egg. For skal du ha egg må du ha høner, og alle hønene er for lengst spist opp.
Lev og Kolya begir seg ut i de nådeløse gatene og blir utsatt for skikkelig grusomme og fryktelige ting. Det er ikke ofte jeg lurer på om jeg er i stand til å lese/høre ferdig en bok. Denne gangen var det tre ganger i løpet av de første kapitlene jeg vurderte å legge boka vekk, og aldri hente den frem igjen. En av episodene er når guttene kommer inn i en leilighet, og det henger menneskelik rundt i hele stua, og mannen og kona i leiligheten springer etter dem med kjøttøksa. Da kjente jeg at dette er faen meg ikke mulig at man skal klare å høre/lese. Så kommer det flere andre grusomme episoder, men jeg klarte å høre gjennom hele lydboka, og den er god, trist, ekkel, historisk, rørende og mye mer.

Jeg har vært i St. Petersburg, under byens 300 års jubileum og da oppsøkte vi mange av de plassene som er beskrevet i boka. Kanskje det var derfor historien berørte meg så sterkt (for den gjorde den), eller kanskje alle som hører/leser denne boka vil bli berørt?

Karin Brunk Holmqvist : Potensgiverne : Silke, 219 sider - Bokanmeldelse

Søtt om alderdom
Publisert i Altaposten 28. oktober 2009

Norge har fått et nytt forlag som utgir bøker beregnet på kvinnelige lesere. Det er 65 år gamle Karin Brunk Holmqvist som er den første forfatteren Silke forlag presenterer. Brunk Holmqvists debutroman Potensgiverne ble utgitt i Sverige i 2006, og har mye av æren for at hun i dag er en av nabolandets mest populære underholdningsforfattere.

Potensgiverne er historien om søstrene Tilda på 72 og Elida på 79 år. De bor i den lille byen Borrby i Sverige. Søstrene har bodd i det samme huset hele livet, og etter at foreldrene døde for mange år siden har det bare vært de to. De har riktignok en bror, men han bor i Stockholm, og hans liv har lite til felles med deres. Tilda og Elida har ikke forandret på noe i huset. Soverommet til foreldrene står ubrukt og urørt. Søstrene bruker bare kjøkkenet, og de sover i samme sengebenk. Når de må på do, er det utedoen som gjelder, og trenger de vann henter de det i brønnen på naboeiendommen. Men nye krefter er i sving i Borrby, og stadig flere eiendommer blir solgt til fremmede. Også nabohuset blir solgt. Det er selskapsdirektør Alvar Klemens fra Stockholm som kjøper det. Han skal bruke det som sommerhus.

Søstrene er naive og lite bevandret i nymotens yrker, og titler som for eksempel selskapsdirektør blir litt for avansert for dem. Elida lurer blant annet på hvor mange selskaper man må gå i før man blir selskapsdirektør.

Tilda er svært plaget av hemoroider, og hun begynner å lengte etter å ha toalett inne. Men slik luksus koster penger, og det er ikke akkurat noe Tilda og Elida har mye av. En dag oppdager de at Alvars uteplanter ser mye finere ut enn deres egne, og i tillegg observerer de at enkelte dyr blir usedvanlig yre etter å ha snust på blomstrene. Hva kan Alvar ha gjødslet med? Søstrene klarer å lure hemmeligheten ut av direktøren, og plutselig har de en forretningsidé som kan skaffe midlene de trenger for å installere toalett inne.

Samspillet mellom Tilda og Elida er formidlet med mye varme og ømhet. Det er mye nostalgi vevet inn i teksten, og søstrenes nøysomhet og evne til å sette pris på de små ting i hverdagen er rørende. Dette er en koselig bok, utrolig lettlest, og med mange søte beskrivelser av forholdet mellom de eldre søstrene. Jeg likte boka godt, men den setter nok ikke varige spor. Som hyggelig lesning for både yngre og eldre passer den godt. Jeg satt faktisk og lurte på om jeg skulle ta boka med meg opp til eldresenteret og foreslå høytlesning. Det kunne blitt riktig så morsomt!

Terningkast 4

Elizabeth Gilbert : Spis Elsk Lev

Deilig bok

Dette er fortellingen om ett år i livet til forfatteren. Ett år som forandret livet hennes. Før jeg begynner lovprisningen må jeg bare si at jeg i mange år har drevet med yoga og meditasjon, og vet at dette er teknikker som fungerer.

Altså, vi blir først kjent med Elizabeth når hun bor i New York. Hun er ulykkelig og vet ikke hvorfor. Hun er deprimert, har angst, er forvirret og føler seg mislykket, selv om ytre faktorer skulle være på plass. Hun bestemmer seg for å gi seg selv ett år der hun skal reise alene i verden. Hun skal til Italia for å lære seg å nyte, til India for å lære seg å finne sinnsro, og til Indonesia for å finne balansen i livet. Boka er delt inn i 108 kapitler, og jeg har brukt veldig lang tid når jeg leste historien hennes. Ikke fordi den kjedet meg, men fordi jeg likte den så godt! Utrolig nok, noen ganger er det deilig å ha en slik bok liggende på vent. Språket er enkelt og uten for mye dill dall. Ja, hun forfekter en type new age filosofi der tanken har kraft, og fordi jeg tror på mye av det hun skriver om, ble dette en god leseoppelvelse. Noen kaller dette for tull og tøys og føleri, jeg fikk kjempelyst til å reise til spesielt India og Indonesia...... Anita startet på boka nesten samtidig som meg, og hennes anmeldelse er fyldig og bra!

Vidar Sundstøl - De døde - Lydbok

Tett og deprimerende

Bok to om den norskættede politimannen Lance Hansen er ferdighørt, og det var ikke noen hyggelig opplevelse! Handlingen foregår i løpet av en helg. Lance og broren er på hjortejakt, og Lance tror at broren er drapsmann. Selv har Lance fått store problemer med sin egen identitet fordi han ikke har fortalt noen om hva han tror broren har gjort. I løpet av helga blir forholdene mellom brødrene stadig verre, og slutten er så åpen og spennende at det egentlig ikke skulle vært lov å avlutte en bok på denne måten. Huff

I forhold til første bok er dette en mye dystrere opplevelse. Fryktelig deprimerende og mørk. Men det er godt skrevet, det skal han ha, den godeste Vidar Sundstøl.

Vidar Sundstøl - Drømmenes land - Lydbok

Rivertonprisvinneren 2008

Dette er første bok i Minnesotatrilogien til Vidar Sundstøl, og den førte til at forfatteren ble tildelt Riveronprisen i 2008. Handlingen utspiller seg i Minnesota (selvfølgelig), og det er den norskættede politimannen Lance Hansen som er hovedpersonen. Han finner en ung norsk turist drept. Lance Hansen er "skogspoliti", og trenger vanligvis ikke befatte seg med vanskeligere saker enn turister som har slått leir på feil område. FBI overtar saken med den drepte turisten, men Lance Hansen klarer ikke glemme synet av den drepte. Lance har en stor interesse i historie, og spesielt historien til de norske utvandrene som kom til området for over 100 år siden. Da Lance oppdager at medisinmannen Swamper Caribou for 100 år siden, mest sannsynlig ble drept på samme sted som den norske turisten, ser han at det er stor sannsynlighet for at noen i hans egen familie var/er involvert i begge drapene.

Det er Ivar Nergaard som leser, og han klarer seg rimelig bra, selv om jeg nok synes at han mumler litt iblant.

Konklusjon: Å høre en lydbok gir ikke samme opplevelse som hvis jeg leser boka selv. Det er viktig for meg å huske på når jeg nå skal konkludere. Men, jeg skjønner ikke helt at denne boka har fått Rivertonprisen. Det er liksom greit nok, men ikke så mye mer. Slutten er så åpen at jeg var nødt til å begynne på bok to med en gang. Men det var ikke fordi boka var så innmari god, det var mer fordi jeg hadde lydbok 2 liggende, og jeg er jo litt nysgjerrig på hvordan dette går. Men ikke noen stor lese/lytteopplevelse.

Moro moro moro!!!

Hele uka har jeg arbeidet med å forberede presentasjon av litteratur som elevene på tredje året på videregående skole kan bruke i sin fordypningsoppgave i norsk. Så jeg har vært på hyllene og plukket ned bøker. Jeg har lett etter sitater, tema, og hatt det riktig så hyggelig. Jeg har bare en skoletime i hver klasse, så det er begrenset hva jeg kan presentere. Men jeg har plukket ut noen tema; erotikk og fantasy som jeg har fokusert litt ekstra på. Jeg har tatt ut noen sitater og her følger erotikk-utdragene ungdommene skal få smake på.


100 tak med hårbørsten før sengetid av Melissa Panarello – utgitt 2003

”Kom igjen, jente, jeg skal ikke gjøre deg noe vondt,” sa han.
Neida, ta det med ro, jeg er ikke redd. Men burde ikke du være oppå meg? Spurte jeg med et matt smil. Med et sukk ga han etter og kastet seg over meg.
Kjenner du noe? spurte han mens han begynte å bevege seg forsiktig.
Nei, sa jeg og trodde han mente smerte.
Ha ga meg et foraktfullt blikk og sa: Du er faen meg ingen jomfru.” side 25

Få meg på, for faen av Olaug Nilssen – utgitt 2005

” Hammarskaftet går ikkje inn. Det er for breitt nedst, og Alma skjelv av raseri og frustrasjon. Ho legg seg ned på dogolvet og knir skaftet mot fitta medan ho tenker på kor store og fine brysta til Sebjørn si nest eldste dotter ser ut mot treningsjakka. Men det er ikkje nok, det går ikkje, og dessutan går det ikkje an å halde på med slikt medan mamma går i naborommet og syng ”kor e hammaren, Edvard, du treng han vel no? No når døra skal spikrast igjen.”


Pornopung av Mads Larsen – utgitt 2003

”Eneste aberet var rompa. En stor bakende er uakseptabelt – på grensen til umoralsk. Av og til føler jeg at vi blir utsatt for en global konspirasjon av kjerringer som lar baken vokse for å være jævlig med menn. Rompa tar form på ungdomsskolen, og videregående er paradis, men så passerer damene tjue, tjueto, tjuefem og det går mer og mer til helvete. Jeg anslår at åtti prosent av alle damer over tjuetre år bør ha dårlig samvittighet på grunn av rompa, og at minst like mange har det.” side 33


Fanny Hill : en gledespikes erindringer av John Cleland – utgitt 1748

”Nå var det hans tur til å fryde seg over de gaver naturen hadde skjenket min ringe person, og hans travle fingre vandret umettelig over hver eneste del. Den utsøkte ungdom og fasthet hos mine ennå umodne, knoppende bryster, min faste, hvite kropp, mine ansiktstrekks friskhet og regelmessighet, det harmoniske samspill mellom alle mine lemmer, alt syntes å styrke ham i hans tilfredshet med den handelen han hadde gjort.” side 68

Olaug Nilsen sin tekst er nok den jeg kan få litt problemer med å lese høyt, men den er så fornøyelig morsom at den MÅ bare være med.