mandag 19. januar 2015

Màret Ànne Sara : Mellom verdener : 207 sider, DAT

Publisert i Altaposten  19. januar 2015



Mellom verdener ble nominert til Nordisk Råds Barne- og ungdomslitteraturpris i 2014. Boka vant ikke, men det er en stor anerkjennelse å bli nominert og boka som opprinnelig ble skrevet på nordsamisk kom i norsk språkdrakt høsten 2014. Det er forfatteren selv som har stått for oversettelsen. Bok to er allerede utgit på nordsamisk, og det er bare å håpe at hele serien blir oversatt til norsk.

I Mellom verdener møter vi søsknene Lemme og Sanne som er oppvokst i en tradisjonell reindriftsfamilie.  Lemme elsker å kjøre motorcross og Sanne elsker å shoppe, ganske vanlige ungdommer altså. De krangler om mobiltelefonladere og tv-program, og foreldrene prøver med oppdragelse noe som uunngåelig fører til krangling og diskusjoner.

Når Lemme forteller foreldrene at utbyggingen av den nye store motorcrossbanen akkurat er begynt, blir faren rasende fordi den nye crossbanen tar areal fra reindrifta. Lemme og faren har en voldsom krangel og Sanne og Lemme kjører hjemmefra på Lemmes motorsykkel.  De drar til den nye crossbanen og raser litt fra seg. Men plutselig er tanken tom for bensin, og mobiltelefonbatteriet er flatt og det er sent og mørkt og langt hjem. De bestemmer seg for å ta en snarvei gjennom skogen. Det skulle de ikke ha gjort. For i skogen forstyrrer de en utburd. En utburd er barn som ble satt ut for å dø, eller barn som ble drept før de ble døpt. I folketroen sies det at hvis slike barn blir forstyrret skjer det grusomme ting med de som vekker dem. Og plutselig er Lemme og Sanne forandret til reinsdyr.

Fantasy

Som reinsdyr, fanget med mange andre dyr som skal vurderes for slakting må ungdommene bruke all sin kunnskap og kløkt for å komme seg ut av den farlige situasjonen. Etter hvert blir de konfrontert med både gode og onde krefter og de kjemper for å komme seg tilbake til den virkeligheten der de er mennesker igjen. Symbolsk nok er det en mørk tåke som stadig vokser seg større som truer både underverdenen og vår verden, og globale og lokale miljøutfordringer blir tematisert.

Forfatteren har klart å blande gammelt og nytt på en overbevisende måte og for mange vil nok miljøbeskrivelsene fra en reindriftsfamilie være spennende. Kapitlene er korte og veksler mellom Sanne og Lemmes opplevelser og foreldrenes fortvilelse mens de leter etter barna. Når det gjelder språket skulle jeg ønske at det var mer spenstig. Det er en del klisjeer og som voksen leser kan det være irriterende, men målgruppa er barn og unge og derfor kan ikke klisjebruk trekke så mye ned. Romanen fortelles kronologisk, men tidsbruken stemmer ikke alltid med opplevelsene. Her tenker jeg spesielt på den situasjonen der Lemme og Sanne blir skilt fra hverandre, og Lemme holder på å sulte i hjel, mens Sanne kjemper minutt for minutt. Da virker det som om Sannes opplevelser varer i noen timer, mens Lemmes opplevelse varer i mange dager før de plutselig møtes igjen. I fantasylitteratur  er det meste lov, og det blir ikke feil i tradisjonell forstand. Men fortellingen hadde blitt enda bedre med en bedre forfatterkontroll over tiden.

Màret Ànne Sara er samisk journalist og multikunstner, bosatt i Kautokeino.

Terningkast 4


onsdag 14. januar 2015

Nå kommer filmen - Alltid Alice

For noen år siden leste jeg Alltid Alice av Lisa Genova. En bok som satte meg helt ut og nå oppdaget jeg at boka er filmatisert. Den filmen skal jeg se! Som oftest er boka bedre enn filmen, og før du drar på kino og ser filmen kan jo du også lese boka?

torsdag 8. januar 2015

Maren Uthaug : Sånn ble det : Bastion, 222 sider



Publisert i Altaposten 8. januar 2015



Sterk bok om kulturmiks

Mange finnmarkinger kjenner Maren Uthaug fra satirebøkene; Det er gøy å være same, Same shit og Mens vi venter på sola. Maren er oppvokst i Kautokeino og i Danmark og i dag bor hun i København der hun er fast tegneseriespaltisk i riksavisen Politiken. Sånn ble det er hennes første roman.

Hovedpersonen er Risten som vokser opp i en dysfunksjonell familie med mor, far og bestemor. De bor i Finnmark, mora er samisk, faren fra Østlandet og på loftet bor det en Àhkku som lærer Risten å være redd for de underjordiske. Det er lite kjærlighet mellom foreldrene og når Risten er syv år flytter hun og faren til Danmark sammen med Grethe, en kvinne faren ser som sin redning vekk fra Sameland. I Danmark blir Risten omdøpt til Kirsten, og hun får ikke ha noen kontakt med sine samiske aner. Grethe er glad i sin nye stedatter som hun nærmest kveler med feilplassert omsorg, og faren er veik og unnfallen og lar Grethe bestemme.

Sølv beskytter mot de underjordiske

Risten er livredd. Hun er vokst opp med myter og sagn som har gitt henne fasiten på hva som beskytter mot de underjordiske, og plutselig blir beskyttelsen tatt fra henne. Grethe tar Àhkkus sølvring som har hengt over senga hennes, ikke for å stjele den, men for å passe på den slik at Risten kan få den når hun blir gammel nok. Den unge jenta kan verken sove eller slappe av lengre. Hun føler at hun er et lett offer for de onde med svarte klær og skarpe tenner, de bestemoren hadde fortalt om, de som kom og hentet uskyldige barn hvis sølvet ikke beskyttet.

Men heldigvis har hun Niels, en ung båtflyktning fra Vietnam som Grethe er fostermor for. Niels visste ingenting om hvordan han kunne beskytte seg mot det onde, og Risten måtte lære ham opp i de kvenske bønnene til Læstadius, og sammen gikk barna rundt i huset og stjal sølv.

Vi følger Risten fra hun vokser opp i Indre Finnmark, blir flyttet til Danmark og til hun som voksen reiser tilbake til hjemstedet. Det er mye trist i Ristens familie, men språket er så distansert at det aldri blir en påtrengende tristhet, mer en slags konstatering. Det samiske blir langt fra skjønnmalt, kanskje det motsatte, og det må være greit. Det er en roman som har noe å lære oss om barnets perspektiv, om hvor ensomt og skummelt det kan være når det ikke finnes noen voksne som ser hvem du er.

Jeg likte boka veldig godt. Den har spennende og overraskende hendelser, den har en spesielt perspektiv og språket er godt. Historien skifter stadig mellom fortid og nåtid, noe som gjør at fortidens spøkelser stadig blir mer tydelige og fortidens hemmeligheter plutselig er avslørt.

Gå ikke glipp av denne!

Terningkast 5

søndag 4. januar 2015

Storytel – en fantastisk lydboktjeneste





Flere av de beste lydbøkene jeg har hørt finnes på Storytel.no

Her er en liste med noen av de tusenvis av lydbøkene som finnes på Storytel pr. 2. januar 2015. Det kommer stadig nye lydbøker og ebøker. De bøkene jeg viser til er for det meste lydbøker jeg har skrevet om på bloggen min. Noen er favoritter - de uthever jeg! Enkelte forfattere har jeg tatt med selv om jeg ikke har skrevet omtale av bøkene deres på bloggen min. Det har jeg gjort fordi bøkene er gode, og det finnes jo uhorvelig mange bøker ute i verden jeg ikke får skrevet om, men omtale dem kan jeg jo. Hvis jeg ikke har skrevet omtale på bloggen har jeg lenket direkte til Storytel.no. Ps: Jeg har ingen avtaler med Storytel, og jeg får null og niks og nada for å snakke varmt om denne tjenesten. Jeg betaler mine 169 kroner i måneden med glede og håper så mange som mulig får øynene opp for denne fantastiske tjenesten. 

Det kan hende du trykker på lenken og kommer til en norsk utgave av en bok som bare finnes på engelsk eller svensk på Storytel. Det er fordi jeg lenker til bloggen min hvis det er mulig, og alle som vil kan søke på Storytel etter forfatter - det er veldig enkelt. Så når jeg tar med Tom Kristensen og viser til at han har en novelle på storytel, men viser til en annen bok/lydbok så er det forfatteren jeg viser til. De fleste lydbøkene som ikke er på Storytel er på lydbokforlaget.no - også det en kjempefin tjeneste, men for de av oss som hører lydbok mens man lager mat, går på tur og vasker, kan det fort bli en dyr fornøyelse. 

Brobyggerne av Jan Guillou – Elsket bok 1, likte 2 og 3 og elsket den  4., – alle finner du på Storytel – både på svensk og norsk.

 J.K. Rowling : Den tomme stolen – Finnes både på norsk og på svensk

Og samme forfatter – men med pseudonymet Robert Galbraith : Når gjøken galer og Silkemasken – finnes på Storytel – både på svensk og norsk.






Fredrik Backman : En mann ved navn Ole og Min mormor hilser og sier unnskyld + en tittel på svensk som ikke er kommet på norsk nå; Saker min son behøver veta om varlden.









































Carsten Jensen : 1 lydbok – Vi, de druknede. Overskrifta på min omtale er : Herrejemini for en opplevelse! Og jeg mener det : Gå ikke glipp av denne, selv om den første timen kan være litt traurig å komme igjennom ifølge Ingalill.











torsdag 18. desember 2014

Tor Åge Bringsværd

Jeg leser gjennom gamle Magasinet for tiden, og i dag fant jeg en artikkel - Bokettersynet, skrevet av Inger Merete Hobbelstad og utgitt 22. november 2014. Det er Tor Åge Bringsværd som har hatt besøk av Inger Merete og jeg er så begeistret for denne fine forfatteren at jeg selvsagt slukte hele bokettersynet. 

Dette er to av mine favorittsitater fra teksten som fremdeles er å finne på Dagbladet+. 

"Jeg lærte meg å lese engelsk gjennom science fiction-romanene jeg kjøpte på Narvesen. Omslagene så så fristende ut, men de første tror jeg mest jeg diktet selv, så lite forsto jeg."


"Når det gjelder pennene som beskriver tida han selv har levd, og landet han kjenner best, avfeier Bringsværd dem med et lett fnys.
- Jeg gidder ikke lese om tredveåringers samlivs-problemer. Samtidslitteraturen er drit kjedelig. Det er sjenerende at så få bøker tar opp de store utfordringene i tida. Vitenskapskritikk finnes bare i science fiction-sjangeren."

Etter at jeg begynte å blogge har jeg bare lest en bok av Tor Åge Bringsværd, Slipp håndtaket når du vrir. Anmeldelsen finner du HER. 

Og her er et bilde som jeg tok fra et dobesøk på Gyldendalhuset i 2012. 


onsdag 17. desember 2014

Pressemelding fra Foreningen !les om Uprisen


Deler en pressemeldig fra Foreningen !Les. Foreningen gjør et fantastisk arbeid for å spre og opprettholde leseglede for norske ungdommer. 

Norsk ungdom tar helt av

Elever på ungdomsskoler over hele landet har lest og vurdert alle årets norske ungdomsbøker. Til sammen har de skrevet over 1200 anmeldelser til Uprisen. Det er ny rekord.

Uprisen-årets ungdomsbok sprenger grenser. Hvert år leser og skriver ungdommer over hele landet anmeldelser av årets norske ungdomsbøker på uprisen.no. Målet er å kåre den beste norske ungdomsboka for inneværende år. Og i år har norsk ungdom virkelig tatt av. Antall anmeldelser som er kommet inn er doblet fra i fjor. Det har blitt skrevet og publisert i overkant av hele 1200 anmeldelser.


Det er et stort spekter av bøker som har blitt anmeldt på uprisen.no. Store navn som Arne Svingen og Siri Pettersen står side om side med debutanter og mer ukjente navn som Camilla Otterlei og Johan B. Mjønes. Hvem blir nominert til Uprisen-årets ungdomsbok 2014?


En jury på fire ungdommer skal nå lese alle de 1200 anmeldelsene. Oppgaven til nominasjonsjuryen er å nominere de fem bøkene som er blitt best likt. Juryen slipper listen over de nominerte den 20. januar 2015. Deretter skal sju ungdomsskoleklasser lese de nominerte bøkene og kåre en vinner. Utdelingen skjer under Litteraturfestivalen på Lillehammer i slutten av mai.


- Som alltid får mange spenningsbøker gode anmeldelser, sier daglig leder i Foreningen !les, Wanda Voldner. 

- Men når spenningen ikke fungerer, gir de tydelig beskjed. Anmeldelsene viser også at ungdom ønsker humor og sosialrealisme. Nå blir det spennende å se hvilke titler nominasjonsjuryen lander på, legger hun til.


Uprisen-årets ungdomsbok administreres av Foreningen !les. 


Følgende elever utgjør nominasjonsjuryen:
Julie Karlsen, Trondjord skole
Henrik Stenberg, Ramstad skole
Kinga Bugajska, Brandbu ungdomsskole
Ingmund Andvik, Sandnes skule



Les mer om Uprisen på www.uprisen.no

tirsdag 16. desember 2014

Tina Åmodt : Det blir aldri lyst her : Kolon, 182 sider


Publisert i Altaposten 16. desember 2014



Aggresjon, sjalusi og rå sex i nord

Kjærestene Sara og Eli kjører fra Oslo til en ikke navngitt bygd i Finnmark. Bildene som skapes hos meg sier at det er Porsangerfjorden, men kanskje vil bildene som skapes hos deg føre deg til en annen fjord i fylket vårt.

Elis onkel er nylig død, og jentene skal bo i huset hans. Eli skal overta onkelens plass på en sjark, mens Sara skal ta bilder og dokumentere livet nordpå.

Tidlig i fortellingen blir det klart at noe er alvorlig galt i relasjonen mellom Eli og Sara. Sara blir kvalm av Eli, hun vil ikke ta i henne hvis hun ikke er helt ren, og hun sier ofte stygge ting til henne. Eli tar imot, hun unnskylder seg og tiner opp kun når Sara lar henne slippe løs.

”Og da ser jeg det i ansiktet hennes igjen. Denne blandingen av forakt og forundring. Hvor stor glipe det er mellom hva hun forelsket seg i, og hvem hun har framfor seg. Mellom den hun var da vi ble kjent, og den hun er i ferd med å bli.”

Sara har fortellerstemmen, og utover i boka virker det som om leseren kan stole mindre og mindre på henne. Hvorfor er knoklene på hendene til Sara blodige, eller fulle av skorper, og hvorfor er både den ene og den andre leppa kløyvd? Er det fordi Eli har kjørt i fylla eller er det fordi Sara har mistet beherskelsen nok en gang?

Det er en del beskrivelser av seksuell aktivitet og det er mye sjalusi. Både Eli og Sara har hatt lange forhold til andre kvinner, og Eli er kanskje fremdeles gift med en annen kvinne? Er Sara bare tidstrøyte for Eli? Eller er Eli bare tidstrøyte for Sara?

Kapitlene er korte, noen bare en halv side, og språket er presist. Den usikkerheten som skapes etter hvert som fortellingen utvikler seg gjorde at jeg fikk lyst til å lese boka på nytt igjen. Så jeg leste boka en gang til og la merke til enda flere detaljer og enda flere lag og fikk lyst til å lese den enda en gang.

Det pirkes borti samisk identitet og bygdesladder, men det er relasjonen mellom Sara og Eli som er det viktigste.

Tina Åmodt er født i 1985. Hun debuterte i 2010 med kortprosasamlingen Anleggsprosa. Det blir aldri lyst her er hennes første roman.

Terningkast 5

tirsdag 9. desember 2014

En fin metafor

Jeg leser bøker som er nominert til Ungdommens kritikerpris 2014/2015. I Birger Emanuelsens bok Fra jorden roper blodet fant jeg denne fine metaforen:

Høsten trakk sommeren innover ripa. 

NYDELIG!

fredag 28. november 2014

Magne Hovden : Kjell Jukola samler en hær – Kvalshaug forlag, 259 sider

Publisert i Altaposten 28. november 2014


Donald - Julen 2014


Hakkespettene fra Sommerfest/Hammerfest snakker finnmarksdialekt i årets julehefte fra Donald og det er jeg som har hatt det morsomme oppdraget med å oversette fra bokmål til finnmarksdialekt. Jeg fikk kort tidsfrist, kun en dag - så det ble en hektisk dag med oversetting.

Heftet kom ut for noen dager siden, men det er allerede utsolgt i Finnmark, og mange aviser har laget sak om dette. Jeg fikk noen henvendelser fra media, men akkurat den dagen denne nyheten var het, var jeg ganske utilgjengelig og ble flydd frem og tilbake mellom Tromsø/Hammerfest/Alta i ambulansefly, og observerte bare på mellomlandingene at det var mange ubesvarte anrop på telefonen min. Så da måtte alle bare klare seg uten å få snakket med den lokale oversetteren.