Innlegg

Heidi Johansen: Oli på rypejakt : Vilt forlag : 30 sider

Bilde
Publisert i Altaposten 6. oktober 2020


En skikkelig høstbokI begynnelsen av september lanserte Heidi Johansen og Ingvild Trøite Johnsen debutboken Oli på rypejakt. Leseren får bli med Oli og mammaen på en nydelig høsttur som byr på overnatting i telt, betraktninger om naturens gang og litt informasjon om ryper. Boka er vakkert illustrert med tegninger av Oli og mor i situasjoner som stort sett speiler teksten. Jeg beundrer ambisjonene til forfatter og illustratør og det er helt tydelig at det er lagt ned mye arbeid i denne utgivelsen. Boka er den første i en serie som skal handle om tradisjonelle nordnorske turopplevelser, og forfatterens ønske er å vise frem kulturarv, inspirere voksne i relasjonsarbeid og å gi leseglede til barn og familier, skoler og barnehager. Dette er fine ønsker og intensjonen er god, men det er fryktelig vanskelig å få til alt dette i en bok. Oli på rypejakt er en klassisk billedbok med 14 oppslag, der teksten er på en side, og illustrasjonene på motsatt side. …

10 knallgode ungdomsbøker fra de siste 10 årene

Bilde
Jeg får en del spørsmål om gode ungdomsbøker som kan fungere for både gutter og jenter – her er en bloggpost med 10 skikkelige gode ungdomsbøker som godt kan leses av voksne også. JJohn Green : Faen ta skjebnen : Gyldendal - 338 sider Dette er verdens beste ungdomsbok! Jeg mener det – den har alt! Jente og gutt som to likeverdige hovedpersoner – upolert – kreft, tårer – vennskap – jeg hulket meg gjennom de siste 100 sidene – og det er laget film av den så elevene kan se filmen også! Siri Pettersen : Odinsbarn : Gyldendal : 621 sider Første boka om femten år gamle Hirka. Har du ikke lest denne serien har du virkelig noe å glede deg til. En bok for godt trente ungdomslesere og for voksne. Annabel Pitcher : Søsteren min på peishyllen : Cappelen Damm – 203 sider
Den ti år gamle hovedpersonen har en søster på peishylla, det som ble igjen av henne etter en terroraksjon i London. Selv er han venneløs og deppa, og det sammer er faren og storesøstra. Jeg gråt puta våt......Anbefales så inderlig…

Caroline Säfstrand : Villa Havbris : Anemone : 311 sider

Bilde
Forutsigbart og kjedelig I prosjekt «finn den gode sommerboka» har jeg lest gjennom noen bøker som jeg håpet skulle vekke godfølelsen i meg, og Villa Havbris med handling fra et slitent kurbadhotell i Sverige virket lovende. En anmelder i Aftonbladet er sitert på bokens sommerlige og lyse forside og formidler at denne boka har alt. Og ja, boka har alt – av de dårlige tingene! Sophie bor i Berlin, og som enebarn med en dement mor og en far som er død for lenge siden har hun kun vært hjemme i Sverige to ganger de siste fem årene for å besøke moren på sykehjemmet. Nå er hun kommet hjem til morens begravelse.  Da får hun vite at hun har arvet det gamle kurbadhotellet Villa Havbris, et forfallent hotell som har vært i familiens eie lenge, men som Sophie trodde moren hadde solgt. Sophie har et ganske ensomt, men likevel fint liv i Berlin, med en jobb hun trives med og hun vil ikke endre noe i sin tilværelse. Men så går hun inn dørene på Villa Havbris, og minnene strømmer gjennom henne, og d…

Monika Steinholm : Ikke akkurat Lykke : Vigmostad Bjørke : 185 sider

Bilde
Publisert i Altaposten 9. september 2020 


Fabelaktige Lykke Det er ikke lett å være tolv år gammel, overvektig og med en entusiastisk mor som skal prata om alt, og med den største selvfølgelighet kommer inn på tema som porno og sex og sånt. Dette vet Lykke alt om. Det er bare Lykke og mora som bor sammen, og når mora ikke er helt som alle andre mødre så blir det ganske ofte litt for kleint. Hvem som er pappaen til Lykke er det ingen som vet, knapt nok mora. Det hun har fortalt Lykke er at hun traff han på en strand i Syden, og han var sinnsykt pen og solgte kokosboller på stranda. Ni måneder senere kom Lykke til verden. Strategi for å overleveLykke føler seg som det tykkeste mennesket i hele verden og hun er seriøst redd for at hun skal ese ut og kvele alle i nærheten med bilringene sine. Men hun tenker raskt, og har gode replikker, og hun serverer klassekamerater og andre den ene skarpe og morsomme kommentaren etter den andre. Bestevenninnen Liv er irritert på Lykke fordi hun alltid s…

En kommentar skrevet i affekt om en kritikk skrevet i affekt - om Preben Jordals kritikk av De første dagene av Maja Lunde

Kritikere i affektDet følger makt med rollen som litteraturkritiker, og ofte vil en kritiker som tar frem slaktekniven og bruker den på en kjent forfatter oppnå en hel del klikk og kanskje også overskrifter med særlig fete typer. Var det dette Aftenpostens Preben Jordal ønsket å oppnå i dagens anmeldelse av De første dagene av Maja Lunde? For dere som ikke har et abonnement på Aftenposten skal jeg gi noen eksempler fra Jordals penn: «Noen må ha narret Maja Lunde til å tro at hun er veldig flink til å skrive......»«Boken er full av slike avsnitt, der Lunde, som åpenbart ikke er et utpreget litterært menneske, begir seg ut i refleksjoner omkring egen skriving.»«Men i møtet med en katastrofestemning som millioner av mennesker deler, må selv bestselgerforfattere ta seg sammen for å sette ting i perspektiv«Er dette en skolestil fra videregående? Ja, for hvor ellers finner man tekster der skribenten liksom i affekt anklager noen (skoleverket?) for sin egen uvitenhet.Hvor ellers spør Prebe…

Kjersti Anfinnsen : De siste kjærtegn : Kolon : 148 sider

Bilde
Publisert i Altaposten6.7.2020

Morsomt og vemodig om alderdommen «Mennesker hører bedre etter når menn snakker» - er erfaringen til den langt tilårskomne hjertekirurgen Birgitte Solheim, og en av grunnene til at hun alltid lot sin mannlige professorkollega ta seg av presentasjonen av deres felles oppfinnelse innenfor mitralklaffplastikk. Nå er det lenge siden hun briljerte i operasjonsstuene i New York og i Oslo, og den eneste kontakten hun har med legemiljøet er de stadige invitasjonene til kongresser og arrangementer fra New York Prestbyterian Hospital, invitasjoner hun takker nei til. Hun bor i Paris, og selv om hun fremstår ganske skrøpelig kroppslig, har hun ikke gitt opp håpet om å finne seg en kjæreste. Gjennom nettdating treffer hun en mann i noenlunde samme alder som seg selv, og hun grugleder seg til de første stevnemøtene og det som kanskje følger etterpå.
Håret har for det meste ramlet av, det er bare noen få fjoner igjen, men hun holder seg med en egen frisør som kommer hje…

Biblioteksentralen kan kanskje kutte ut å skrive egen omtaler av bøker de ikke kjenner?

"Etter andre verdenskrig slår den finsk-karelske familien Toimi seg ned i Tornedalen. Familien består av mor Siri, far Pentti og deres 14 barn. Eldstedatteren Annie, som har forlatt gården, flytter motvillig tilbake når hun blir gravid, uten at noen i familien er nevneverdig glade for å se henne igjen. Alle har sin egen historie og sine egne utfordringer i denne dysfunksjonelle familien i 1980-årene, og alle går på eggeskall rundt den uberegnelige og hensynsløse faren Pentti. De bærer alle på en stor familiehemmelighet som ingen av dem kan unnslippe. Omtalen er utarbeidet av BS." 
Dette er Biblioteksentralens omtale av Testamente, en skikkelig god bok skrevet av Nina Wähä, og som jeg har anmeldt for Altaposten. Jeg skulle inn for å se om Alta  bibliotek hadde fått inn noen eksemplarer av boka, og fant da en omtale som helt tydelig viser at den som har skrevet den ikke har lest boka, og ikke kjenner innholdet.
Nå  kommenter jeg hele den irriterende omtalen - setning for setning…