Gå til hovedinnhold

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023


 

Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser

 

Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente piller, hun får det hun trenger av doktor Falk, legen på avdelinga. Han sliter litt selv også. Han lukter alkohol og forsover seg stadig vekk, til tross for at han ofte overnatter på kontoret, ja, han han flyttet inn der? 

 

Astronauten

 

Leserne får bli kjent med flere av de innlagte pasientene, med det er Anton Hammar Olsen vi kommer tettest på. Anton hevder at han er Norges første astronaut, og han føler seg overvåket, hjelpeløs og totalt misforstått på akuttavdelinga. T liker han godt, og føler et sterkt bånd til han, og hun blir hans primærkontakt. Dette pasient/miljøterapeut forholdet er beskrevet med en intensitet som bidrar til å gjøre romanen ekstra spennende.

 

 

Mesterlig komponert 

 

T møter egne demoner, og skillet mellom hvem som er syk og hvem som er frisk blir stadig mer flytende i møte med mørketid og juleforberedelser, og det skapes en stadig mer uhyggelig og illevarslende atmosfære. 

 

Bakkevoll går tett på mange scener, både i nåtid og i dramaet som utspilte seg ombord på Tirpitz både før og etter at bombene ble sluppet. De litterære grepene hun tar, der hun helt friksjonsfritt, ofte i samme setning, skifter fokus fra dagliglivet på Tirpitz til eget liv, er ikke annet enn imponerende, og det er rett og slett vakker skrivekunst. 

 

Samfunnskritikk og systemkritikk 

 

I mange av scenene fra Åsgård ligger det en kritikk mot ressurser og system. Det brukes for mye medisiner, det er for mange vikarer, det er enkelte som er for hardhendte i sitasjoner der det må brukes makt. Pasienter blir lagt ned på gulvet og får en sprøyte i baken mens resten av avdelinga ser på, og pasientene reagerer på manglende respekt. 

Så er det jo slik at dette er en fiksjon. De situasjonene som blir beskrevet har ikke hendt i virkeligheten, likevel er det nærliggende å tro at forfatterens femten år som miljøterapeut på Åsgård vil skinne gjennom og gi et ekstra løft og tyngde til beskrivelsene fra hverdagslivet på en akuttavdeling.  Et eksempel fra hva T tenker om loggføringa etter hver vakt kan beskrive dette: 

 

«Kvar dag, kvar vakt: loggføring og skriftlege observasjonar av pasientane som blir liggande i journalane deira for all framtid. Det blir sett lys på, vurdert, dissekert. Nokre gongar er eg hard og prøver å definere pasienten gjennom teksten, skriv at han er devaluerande mot personalet og treng tydelig grensesetting og færre inntrykk. Andre gongar får eg lyst til å skrive ein øm omtale av eit menneske som har mista fridommen sin for alltid. I beste fall liknar rapporten det pasienten tenker om seg sjølv, skildrar noko han kan kjenne seg igjen i. I verste fall er det ein falsk dokumentasjon, eit utilgivelig overtramp.» 

 

Dette er debutromanen til Therese Bakkevoll (1974) fra Tromsø, og den er blitt noe helt spesielt.  Det er ikke så ofte at eg leser bøker som jeg ikke klarer å slutte å tenke på, og heller ikke klarer å slutte å snakke om. Men denne boka har festet seg i kropp og sinn og ser ikke ut til å slippe taket så lett.  

 

Tallboy er uten tvil den beste boka jeg har lest hittil i år, og jeg håper Bakkevoll er godt i gang med neste skriveprosjekt, for dette var skikkelig bra!

 

Terningkast 6





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.