Solgunn sitt

Publisert i Altaposten 26. november 2015   Steinhard realisme ”- Du skjønner at alt blir annerledes nå? sier pappa og ser på meg. Jeg nikker. - Det er oss to nå, Johnny, fortsetter pappa og lar en pekefinger sveve mellom oss. Jeg liker ikke at pappa kaller meg Johnny. For jeg heter Eirik. Det kan jeg bevise i passet som jeg ikke har med.” I Med beina på nakken er hovedpersonen den unge gutten Eirik, og det er han som har fortellerstemmen. Romanen starter dramatisk med en flukt. Faren kidnapper Eirik fra skolen, og Eirik som sitter i rullestol har ikke noe annet valg enn å bli med.   Man skjønner fort at faren er av de typene som ikke alltid har helt rent mel i posene sine. Rømlingene ender opp i en fæl bygård i Berlin. Faren er blakk og stjeler mat og klær til dem. Etter hvert lærer han også opp sønnen i kunsten å stjele. Eirik begynner å savne fosterforeldrene sine, og han kjeder seg. Selv om han har fått streng beskjed om å holde seg inne, drar han ut. I...

Kos opphøyd i andre! Jeg liker Carl Johan Vallgren, svensk forfatter født 1964, og jeg elsket Den vidunderlige kjærlighetens histore, en roman han fikk Augustprisen for. Den vidunderlige kjærlighetens historie er en av utallige bøker jeg leste før jeg begynte å blogge, og jeg skulle ønske jeg hadde skrevet om boka da jeg leste den, for den gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg. Og når jeg ikke skriver om boka sånn ca nøyaktig når jeg leste/hørte den, ja da glemmer jeg mye. Men nå har jeg hørt Kunzelmann & Kunzelmann på lydbok, og det var strålende! Strålende fortelling og strålende lest av Kai Remlov. Joakim Kunzelmann er en ganske patetisk fyr. Han bruker penger han ikke har på damer og dop og alkohol og regner med at alt ordner seg på en eller annen måte. Og så dør faren, den velrenomerte kunstsamleren og malerikonservatoren Viktor Kunzelmann, og dermed tror Joakim at alle hans økonomiske problemer er historie. Men så viser det seg at Viktor har ødelagt alle kunstverke...

5 dager i Berlin, med middag på verdens største mørke restaurant , med 5 timers sykkeltur  der vakre Maria som jobbet for det flotte firmaet Fattirebiketours guidet oss gjennom de fleste "må se tingene", endesløs traving frem og tilbake mellom øst og vest, med oktoberfest på Alexanderplass og turistfeller som Tv-tårnet på Alexanderplass, som jeg selvfølgelig måtte opp i, selv om jeg syntes det var skummelt! Jeg tenker at hvis ikke terrorister gjør noe med den plassen er de jo helt amatør, for maken til å få tusenvis av mennesker servert på sølvfat har ihvertfall ikke jeg vært borti...... Serverer noen bilder, og vi starter med nedstigningen mot Berlin - overskyet! Her er minnesmerket over bokbrenningen i 1933.