Gå til hovedinnhold

Arne Svingen : Med beina på nakken – Gyldendal, 156 sider

Publisert i Altaposten 26. november 2015


 Steinhard realisme

”- Du skjønner at alt blir annerledes nå? sier pappa og ser på meg. Jeg nikker. - Det er oss to nå, Johnny, fortsetter pappa og lar en pekefinger sveve mellom oss. Jeg liker ikke at pappa kaller meg Johnny. For jeg heter Eirik. Det kan jeg bevise i passet som jeg ikke har med.”

I Med beina på nakken er hovedpersonen den unge gutten Eirik, og det er han som har fortellerstemmen. Romanen starter dramatisk med en flukt. Faren kidnapper Eirik fra skolen, og Eirik som sitter i rullestol har ikke noe annet valg enn å bli med.  Man skjønner fort at faren er av de typene som ikke alltid har helt rent mel i posene sine. Rømlingene ender opp i en fæl bygård i Berlin. Faren er blakk og stjeler mat og klær til dem. Etter hvert lærer han også opp sønnen i kunsten å stjele.

Eirik begynner å savne fosterforeldrene sine, og han kjeder seg. Selv om han har fått streng beskjed om å holde seg inne, drar han ut. I bakgården blir han kjent med to ungdommer på sin egen alder og de tar ham med seg på fotballtrening. Eirik får være målvakt selv om rullestolen gir en del begrensninger. Han føler en mestring og en glede han ikke har følt siden ulykken.

Tar leserne på alvor

Dette er hardkokt realisme med sterke innslag av håp i kjernen. Eirik er skadet, både psykisk og fysisk, og han har en pappa som er vant til å bruke knyttnevene for å overleve. I små drypp kommer sannheten om hvorfor Eirik sitter i rullestol frem, og vi får vite hva som skjedde med mora. Romanen er tross sine dystre temaer lett å lese, og med forfatterens respekt for målgruppa blir det en fin leseopplevelse.

Noe av det jeg liker aller best med Svingens utgivelser er at han tar ungdom på alvor. Han skriver rett frem om vanskelige tema, og han duller ikke med leserne sine. De siste kapitlene er spennende selv for en voksenleser. Forlaget har anbefalt denne til ungdommer mellom 9 og 13, men jeg anbefaler den til alle. Så god er den nemlig!

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Denne har ligget i skal-leses-bunken min siden guttungen leste den i sommer. - Med begeistrelse, altså.

    Svingen, Svingen, han er tingen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Svingen, Svingen, han er tingen! Bedre bøker skriver ingen! Eller noe slikt :) Skjønner godt at sønnen din likte boka - hva er det å ikke like her liksom?

      Slett
  2. Så enig Svingen er tingen selv om jeg ikke har lest denne boka. Sangen om den brukne armen fikk jeg med i lesprosjektet vi har på skolen. Mange har lest den og liker den godt. Leseprosjektet er at alle elevene ved 5 av førsteklassene ved den videregående skolen jeg jobber ved leser 20 minutter morgen, på starten av timen. De har blitt så flinke til å lese og dette har fått 16 åringene til å begynne å les bøker. Det er jo fantastisk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Høres ut som et supert leseprosjekt. Alle skoler burde innføre noe slikt. Lesing gir jo økt forståelse i alle fag.

      Slett
  3. Takk for supert lesetips! Jeg har påtatt meg å kjøpe en julegave til en ukjent jente på 10 år, og denne synes å passe perfekt. Mulig jeg må sniklese forsiktig før jeg pakker den pent inn (er det lov?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er helt lov til å sniklese - og tviler på at du klarer å la være å lese hele boka hvis du først starter.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.