Gå til hovedinnhold

Arne Svingen : Med beina på nakken – Gyldendal, 156 sider

Publisert i Altaposten 26. november 2015


 Steinhard realisme

”- Du skjønner at alt blir annerledes nå? sier pappa og ser på meg. Jeg nikker. - Det er oss to nå, Johnny, fortsetter pappa og lar en pekefinger sveve mellom oss. Jeg liker ikke at pappa kaller meg Johnny. For jeg heter Eirik. Det kan jeg bevise i passet som jeg ikke har med.”

I Med beina på nakken er hovedpersonen den unge gutten Eirik, og det er han som har fortellerstemmen. Romanen starter dramatisk med en flukt. Faren kidnapper Eirik fra skolen, og Eirik som sitter i rullestol har ikke noe annet valg enn å bli med.  Man skjønner fort at faren er av de typene som ikke alltid har helt rent mel i posene sine. Rømlingene ender opp i en fæl bygård i Berlin. Faren er blakk og stjeler mat og klær til dem. Etter hvert lærer han også opp sønnen i kunsten å stjele.

Eirik begynner å savne fosterforeldrene sine, og han kjeder seg. Selv om han har fått streng beskjed om å holde seg inne, drar han ut. I bakgården blir han kjent med to ungdommer på sin egen alder og de tar ham med seg på fotballtrening. Eirik får være målvakt selv om rullestolen gir en del begrensninger. Han føler en mestring og en glede han ikke har følt siden ulykken.

Tar leserne på alvor

Dette er hardkokt realisme med sterke innslag av håp i kjernen. Eirik er skadet, både psykisk og fysisk, og han har en pappa som er vant til å bruke knyttnevene for å overleve. I små drypp kommer sannheten om hvorfor Eirik sitter i rullestol frem, og vi får vite hva som skjedde med mora. Romanen er tross sine dystre temaer lett å lese, og med forfatterens respekt for målgruppa blir det en fin leseopplevelse.

Noe av det jeg liker aller best med Svingens utgivelser er at han tar ungdom på alvor. Han skriver rett frem om vanskelige tema, og han duller ikke med leserne sine. De siste kapitlene er spennende selv for en voksenleser. Forlaget har anbefalt denne til ungdommer mellom 9 og 13, men jeg anbefaler den til alle. Så god er den nemlig!

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Denne har ligget i skal-leses-bunken min siden guttungen leste den i sommer. - Med begeistrelse, altså.

    Svingen, Svingen, han er tingen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Svingen, Svingen, han er tingen! Bedre bøker skriver ingen! Eller noe slikt :) Skjønner godt at sønnen din likte boka - hva er det å ikke like her liksom?

      Slett
  2. Så enig Svingen er tingen selv om jeg ikke har lest denne boka. Sangen om den brukne armen fikk jeg med i lesprosjektet vi har på skolen. Mange har lest den og liker den godt. Leseprosjektet er at alle elevene ved 5 av førsteklassene ved den videregående skolen jeg jobber ved leser 20 minutter morgen, på starten av timen. De har blitt så flinke til å lese og dette har fått 16 åringene til å begynne å les bøker. Det er jo fantastisk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Høres ut som et supert leseprosjekt. Alle skoler burde innføre noe slikt. Lesing gir jo økt forståelse i alle fag.

      Slett
  3. Takk for supert lesetips! Jeg har påtatt meg å kjøpe en julegave til en ukjent jente på 10 år, og denne synes å passe perfekt. Mulig jeg må sniklese forsiktig før jeg pakker den pent inn (er det lov?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er helt lov til å sniklese - og tviler på at du klarer å la være å lese hele boka hvis du først starter.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…