Gå til hovedinnhold

Arne Svingen : Med beina på nakken – Gyldendal, 156 sider

Publisert i Altaposten 26. november 2015


 Steinhard realisme

”- Du skjønner at alt blir annerledes nå? sier pappa og ser på meg. Jeg nikker. - Det er oss to nå, Johnny, fortsetter pappa og lar en pekefinger sveve mellom oss. Jeg liker ikke at pappa kaller meg Johnny. For jeg heter Eirik. Det kan jeg bevise i passet som jeg ikke har med.”

I Med beina på nakken er hovedpersonen den unge gutten Eirik, og det er han som har fortellerstemmen. Romanen starter dramatisk med en flukt. Faren kidnapper Eirik fra skolen, og Eirik som sitter i rullestol har ikke noe annet valg enn å bli med.  Man skjønner fort at faren er av de typene som ikke alltid har helt rent mel i posene sine. Rømlingene ender opp i en fæl bygård i Berlin. Faren er blakk og stjeler mat og klær til dem. Etter hvert lærer han også opp sønnen i kunsten å stjele.

Eirik begynner å savne fosterforeldrene sine, og han kjeder seg. Selv om han har fått streng beskjed om å holde seg inne, drar han ut. I bakgården blir han kjent med to ungdommer på sin egen alder og de tar ham med seg på fotballtrening. Eirik får være målvakt selv om rullestolen gir en del begrensninger. Han føler en mestring og en glede han ikke har følt siden ulykken.

Tar leserne på alvor

Dette er hardkokt realisme med sterke innslag av håp i kjernen. Eirik er skadet, både psykisk og fysisk, og han har en pappa som er vant til å bruke knyttnevene for å overleve. I små drypp kommer sannheten om hvorfor Eirik sitter i rullestol frem, og vi får vite hva som skjedde med mora. Romanen er tross sine dystre temaer lett å lese, og med forfatterens respekt for målgruppa blir det en fin leseopplevelse.

Noe av det jeg liker aller best med Svingens utgivelser er at han tar ungdom på alvor. Han skriver rett frem om vanskelige tema, og han duller ikke med leserne sine. De siste kapitlene er spennende selv for en voksenleser. Forlaget har anbefalt denne til ungdommer mellom 9 og 13, men jeg anbefaler den til alle. Så god er den nemlig!

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Denne har ligget i skal-leses-bunken min siden guttungen leste den i sommer. - Med begeistrelse, altså.

    Svingen, Svingen, han er tingen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Svingen, Svingen, han er tingen! Bedre bøker skriver ingen! Eller noe slikt :) Skjønner godt at sønnen din likte boka - hva er det å ikke like her liksom?

      Slett
  2. Så enig Svingen er tingen selv om jeg ikke har lest denne boka. Sangen om den brukne armen fikk jeg med i lesprosjektet vi har på skolen. Mange har lest den og liker den godt. Leseprosjektet er at alle elevene ved 5 av førsteklassene ved den videregående skolen jeg jobber ved leser 20 minutter morgen, på starten av timen. De har blitt så flinke til å lese og dette har fått 16 åringene til å begynne å les bøker. Det er jo fantastisk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Høres ut som et supert leseprosjekt. Alle skoler burde innføre noe slikt. Lesing gir jo økt forståelse i alle fag.

      Slett
  3. Takk for supert lesetips! Jeg har påtatt meg å kjøpe en julegave til en ukjent jente på 10 år, og denne synes å passe perfekt. Mulig jeg må sniklese forsiktig før jeg pakker den pent inn (er det lov?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er helt lov til å sniklese - og tviler på at du klarer å la være å lese hele boka hvis du først starter.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…