Gå til hovedinnhold

Intervju med Bjørn Mannsverk - Jagerflypilot med høydeskrekk

Intervju publisert i Altaposten 19. oktober 2022

Bjørn Mannsverk i Stormen bibliotek 

 

Bodø er farget gult denne kalde og våte oktoberdagen, og mens jeg spaserer mot biblioteket der jeg skal møte Bjørn Mannsverk merker jeg den spesielle atmosfæren i byen. Bodø Glimt skal møte Arsenal i kveld og selv om det er en overvekt av gul bekledning er det mange Arsenal supportere i gatebildet også. Stemningen minner om en god blanding av 17. mai, julaften og første feriedag. I garderoben før kveldens kamp er det ikke bare Kjetil Knutsen som snakker med spillerne, også altaværingen Bjørn Mannsverk tar en samtale med de som har lyst og behov. Den tidligere jagerflypiloten er blitt en av Norges største ressurser innen mental trening. Mannsverk var skvadronsjef ved Forsvarets flybase i Bodø i en årrekke. I tillegg til jobben som mentaltrener jobber han også som sikkerhetsspesialist.

 

De siste ukene har Bjørn Mannsverk vært en hyppig omtalt person i media, først og fremst fordi det ble kjent at han har begynt å jobbe for Oljefondet, der han skal ha noe av den samme rollen som han har hatt i Bodø Glimt siden 2017. Men grunnen til at vi skal møtes er fordi han er aktuell med boka Kampklar som den prisbelønte journalisten og forfatteren Hallgeir Opedal har ført i pennen. 

  

Jeg har lest boka og skrevet ferdig anmeldelsen, og jeg var svært begeistret, noe som gjorde det ekstra trivelig med en prat. 

 

 Gratulerer så mye med en veldig fin bok! Er du stolt? 

 

-       Ja, det er jeg. Jeg er veldig fornøyd med resultatet. 

 

Hvem var det som kom på ideen om at du burde gi ut en bok? 

-       Det var kona. Da jeg startet jobben som mentaltrener i Bodø Glimt i 2017 ga hun meg en notatbok med blanke ark samtidig som hun oppfordret meg til å skrive ned erfaringer og refleksjoner. Det kunne jo kanskje bli bok en gang? 

-       Men skrev du i notatboka? 

-       Nei, den notatboka forble tom, jeg skrev ingenting i den. Men i fjor hadde vi en trivelig middag med et vennepar, og under middagen prøvde kona å få kompisen min, som er journalist til å skrive bok om det jeg drev med, men han hadde det også veldig travelt. Men etter denne samtalen begynte det å snakkes litt rundt temaet, og plutselig en dag tok Bonnier kontakt, og fra da av gikk det kjapt. 

 Hvordan har skriveprosessen vært? 

 

-       Jeg snakket, og Hallgeir skrev, og så sendte han det til meg for lesing og tilbakemeldinger, og første gang Hallgeir sendte tekst til meg tenkte jeg: - skulle ønske jeg hadde vært med på dette. Jeg syns han har vært flink til å få frem det viktigste.

 

Måtte dere ta bort mye? 


-Det var en mye større tekstmengde i starten, men noe er tatt bort av hensyn til andre og noe er strøket fordi det rett og slett ble for mye positivt, og for mye skryt. Ingen av de en til en samtalene med spillerne jeg har hatt, har jeg kunnet referere til, jeg har selvfølgelig taushetsplikt. Men Hallgeir er jo bare helt vill på å finne stoff på nettet, og mye av det som er sagt om meg av andre i denne boka er hentet fra intervju eller uttalelser i offisielle sammenhenger. Vi måtte stryke mye av det også, det ble rett og slett for mye positivt, og jeg har ikke behov for å ta så stor plass – det kjennes ubehagelig, så vi måtte tone ned all skryt. Det som står i avisene etter seire og store suksesser kan fort bli litt mye, og det var ikke alt jeg selv kunne kjenne meg igjen i. 

 

Motivasjonen hans for å skrive Kampklar var å gjøre metoden han bruker tilgjengelig for mange flere. Han får stadig henvendelser fra ulikt hold, men han har ikke tid eller anledning til å jobbe med alle, og Kampklar er en bok som kan være til hjelp for mange, selv om det ikke er en selvhjelpsbok 

 

Da han skulle svare på spørsmålet mitt om han kunne tenkt seg å holde et mindfulnesskurs i Alta, på Stengelsengården for eksempel, gled blikket hans ubevisst ned mot håndleddet og klokka, og jeg visste svaret før det kom. - Har sluttet med helgekurs i mindfulness. For en del år siden hadde jeg en del slike kurs, men nå har jeg ikke tid, og jeg liker også best å jobbe langsiktig, både individuelt og i team, det er det som gir best uttelling.

 

Hva slags bøker innen mental trening vil du trekke frem som viktige for deg?

 

 -       Selvfølelsen av Guro Øiestad og Det er ikke mer synd på deg enn andre av Ingvard Wilhelmsen. Boka til Øiestad var viktig fordi den viser så tydelig forskjellen på selvfølelse og selvtillit og Ingvard Wilhelmsen skriver veldig gode bøker om kognitiv terapi. Kongen anbefaler av Ingvald Wilhelmsen er også veldig god, ja, og så finnes det mange andre gode bøker for de som er nysgjerrige. 

 

I Kampklar har Mannsverk beskrevet hvordan han reagerer når han ser deltakerne i 71° nord henge og dingle i et tau i fjellveggen: 

 

«Selv om jeg vet at jeg sitter trygt i sofaen, selv om jeg vet at det som jeg ser på skjermen, er et opptak av noe som ble gjort for lenge siden, i tillegg til at ingen av deltakerne «71° nord» så vidt meg bekjent har falt ned og blitt skadet. Selv om jeg vet alt dette, får jeg en kroppslig fornemmelse av redsel og fysisk ubehag, og må snu meg bort. Alt dette foregår inne i hodet mitt. Hjernen er lurt, den er manipulert, og den reagerer på instinkter. Og – når hjernen så lett lar seg lure, kan vi vel manipulere den til å respondere annerledes?»

 

 

Du forteller i boka at du har høydeskrekk, at du snur deg bort når deltakerne henger i løse lufta og dingler. Det virker så rart. Kan du forklare hvordan det er mulig å ha høydeskrekk og samtidig være jagerflypilot? 

 

-       Når jeg skulle ut å fly jagerfly så føltes det som å kle på meg flyet, at vi var ett, så det kan egentlig ikke sammenlignes. 

 

Jeg syns det er veldig vanskelig å forstå, for når man flyr jagerfly er man jo mye høyere enn de som henger og dingler i fjellet i 71 grader nord, men vi kan ikke dvele for mye med dette, det er tross alt bare noen timer igjen til kampstart på Aspmyra, og mange mener at suksessen til Bodø Glimt hadde vært umulig uten Mannsverk og den jobben han har gjort og fremdeles gjør i Bodø Glimt. Så da er jo det store spørsmålet: Er du blitt mangemillionær for jobben som mentaltrener for Bodø Glimt, Kolstad og Oljefondet? 

 

Svaret kom med en høy og kraftig latter. – Nei, ikke i det hele tatt. Jeg har alltid tatt ut vanlig lønn, og Oljefondet er jo statlig, så det er ikke millionlønn der. Det er uansett ikke pengene som er viktigst for meg. 

Er du ofte innom i Alta? 

 

-       Nei, ikke så ofte som jeg skulle ønske. Men er på tur nordover i morgen og gleder meg til det. 

 

Hvordan er det egentlig å jobbe i Bodø Glimt? 

 

-Jeg elsker å være i prestasjonsmiljø, og det å være i et sånt prestasjonsmiljø som Bodø Glimt representerer er utrolig givende. 

 

Han har skrevet en del om dette i boka og her kommer et lite utdrag: « Jeg vil at spillerne hele tiden skal tenke: Min beste prestasjon ligger foran meg. Den dagen de ikke lenger tenker det, er en skummel dag. Dit vil de egentlig ikke komme. Det å hele tiden jobbe mot å bli bedre, oppleve framgang og vite at du ennå ikke har prestert ditt beste, er en sterk drivkraft.

Den magiske pillen er å ha evnen til å gi seg selv kred for å ha ytt maks, være raus og rose seg selv: Bra jobba! Jeg er god! 

Ja, det høres banalt ut, men det har altså effekt – også utenfor fotballbanen."

Er det gøy å jobbe i oljefondet da? 

 

-       Er du gærn? Ja, klart det er gøy, det er en utfordring å komme inn i et slikt prestasjonsmiljø som Oljefondet. De jobber for og med en bærekraftig prestasjonskultur som både er individbasert og teambasert, det er slik jeg liker å jobbe, og slik jeg jobber med Bodø Glimt og Kolstad også.

 

Senere samme ettermiddag tapte Bodø Glimt 0 – 1 for Arsenal hjemme på Aspmyra, men det tror jeg ikke Bjørn Mannsverk tok så tungt. Det viktigste i et prestasjonsmiljø er å gjøre det bedre enn dagen før, og det vet vi jo at Bodø Glimt gjorde. Og jeg fikk spurt om en del flytekniske ting, som jeg var ganske interessert i, men det skal jeg spare Altapostens lesere for, men jeg takker for veldig nyttig kunnskap. For de som er interessert i å kjøpe boka signert så finnes det en liten mulighet for at han kommer oppover til Alta på signeringsferd før jul, men han har så travle dager at han ikke kan love noe. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.