Solgunn sitt

Sysler på en lørdag Lage masse såpe - noen med lavendel jeg plukket i Lucca og skrubbesåpe med deilig agurkduft. Høre ferdig Usynlig av Paul Auster - fantastisk god bok - terningkast 6 - hør eller les, jeg er stum av beundring, og kommer ikke til å si mer om akkurat det! Lese ferdig 30 dager i Sandefjord av Vigdis Hjorth og skrive ferdig anmeldelsen! Nå skal jeg drikke røvin mens jeg pakker inn alle såpene. I morgen er det bursdag - jeg blir 42 år og er så heldig at jeg har en bestemor som skal komme og spise middag hos meg. Har planlagt å lage kyllingfilet på raspet sqash - det er jeg nesten sikker på at bestemor aldri har smakt. God helg folkens!

Vi er i Berlin like etter 2. verdenskrig. Den femten år gamle Michael Berg møter den 35 år gamle Hanna Schmitz og de blir elskere. Ingen vet om dette forholdet som på alle måter er upassende. Michael er til å begynne med en gutt uten så mye selvtillit, men i møtene med Hanna får han selvtillit og han blir mer og mer attraktiv også for unge jenter. Han merker også at han får lyst til å være mer sammen med ungdom på sin egen alder, og han trekker seg litt unna Hanna, som han elsker. Så kommer sjokket, Hanna er forsvunnet. Michael leter etter henne men det skal gå mange år før han treffer henne igjen, og da er rollene byttet. Da er det han som har makten. Dette var en utrolig spennende bok – både på det indre og det ytre plan. Kort, bare fem timer og som vanlig leser Trond Brænne fantastisk. Les og nyt!

Kos opphøyd i andre! Jeg liker Carl Johan Vallgren, svensk forfatter født 1964, og jeg elsket Den vidunderlige kjærlighetens histore, en roman han fikk Augustprisen for. Den vidunderlige kjærlighetens historie er en av utallige bøker jeg leste før jeg begynte å blogge, og jeg skulle ønske jeg hadde skrevet om boka da jeg leste den, for den gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg. Og når jeg ikke skriver om boka sånn ca nøyaktig når jeg leste/hørte den, ja da glemmer jeg mye. Men nå har jeg hørt Kunzelmann & Kunzelmann på lydbok, og det var strålende! Strålende fortelling og strålende lest av Kai Remlov. Joakim Kunzelmann er en ganske patetisk fyr. Han bruker penger han ikke har på damer og dop og alkohol og regner med at alt ordner seg på en eller annen måte. Og så dør faren, den velrenomerte kunstsamleren og malerikonservatoren Viktor Kunzelmann, og dermed tror Joakim at alle hans økonomiske problemer er historie. Men så viser det seg at Viktor har ødelagt alle kunstverke

Marius i midten - Publisert i Altaposten 24. oktober 2011 Tittelen fascinerte meg. Kanskje fordi isbading er blitt en trend blant mine venninner. De møtes en dag i uken og springer på havet, sommer som vinter. Jeg tenker at de er litt sprø. Men har jeg litt lyst selv også, men så tør jeg ikke? Tja, nok om det. Anders Bortne har gitt ut to bøker før, en roman og en novellesamling, men dette var mitt første møte med forfatteren. Det er tolv år gamle Marius som er fortellerstemmen. Han bor i Drammen sammen med moren og faren og familien sliter fælt. Moren er nettopp kommet hjem etter en kreftoperasjon. Hun har kreft i hjernen og på grunn av stråleskader går hun   alltid med tørkle over hodet. Moren er sterk og tøff,   og jobber og styrer og steller hjemme. Faren er Ismannen. Han er selvsentrert og fremstår som ganske syk. Hvilken psykisk diagnose han har skal jeg ikke begi meg ut på å gjette, men noe må det være. Ismannen har verdensrekorden i isbading og verdensrekorden

Jeg klarer å motstå ganske mye men ikke fristelser. Akkurat det utsagnet er noe som passer veldig godt på hvordan jeg velger meg ut bøker for tiden. Jeg har planer og setter opp leselister, men så blir jeg fristet til å lese andre ting. I kveld har jeg skrevet ferdig tre anmeldelser: Edumund de Waal : Haren med øyne av rav Anders Bortne : Ismannen Eowyn Ivey : Snøbarnet Jeg er snart ferdig å lese Maya av Isabel Allende, og så planlegger jeg å ta for meg: Vigdis Hjorth : 30 dager i Sandefjord Julia Gregson : De hvite englene Ellisiv Lindkvist : Tørst David Mazzucchelli : Asterios Polyp (tegneserie) Men om det er det jeg kommer til å lese, nei det vet jeg ikke!

Spennende om hemmeligheter - Publisert i Altaposten 19. oktober 2011 Vi har dem alle. Hemmelighetene vi syns er for slemme, ekle eller barnslige for å deles med andre. Knausgård har hatt stor suksess med sine bøker der han vrenger sjela og deler sine innerste tanker med leserne. I 2009 opprettet to jenter en blogg som de ga navnet norskehemmeligheter.no. Her inviterte de alle i Norge til å dele sin hemmelighet, helt anonymt selvfølgelig. Og hemmeligheter har det blitt mange av, så mange at det er blitt bok av prosjektet. Forfatterne har valgt ut 200 innsendte bidrag som de har laget collager til. Resultatet er blitt usedvanlig stilig og jeg ramlet helt pladask for ideen. Her er noen eksempler på hemmeligheter som noen i landet vårt har delt på nettstedet:  -Jeg er besatt av å være brun. Jeg synes det er ekkelt å være bleik. -Jeg prøver å gjøre alle lykkelige alltid, når det egentlig er meg som trenger det mest. -Jeg gikk fra festen i går, i håp om at noe

Sjarmerende - Publisert i Altaposten 13. oktober 2011 Karin Brunk Holmqvist har hatt en eventyrlig suksess i Norge. I skrivende stund ligger de to andre bøkene Brunk Holmqvist har gitt ut i Norge, Potensgiverne og Rapsgubbene på henholdsvis syvende og tiende plass på bokhandlernes bestselgerliste. Også denne gangen handler det om mennesker som har passert middagshøyden for lenge siden og som er godt i gang med siste del av desserten. Hovedpersonene er den 81 år gamle Margit Berg og naboen 79 år gamle Alma Nord. Begynnelsen av boka er fylt med beskrivelser som for mange vil vekke minner om et bestemorkjøkken. Rosa Sankt Paulia står i hvite porselenskrukker under hvite tyllgardiner med rysjer. På kokeplatene ligger det kokeplatebeskyttere og på veggen henger det broderte løpere festet i metallbeslag. Margit og Alma har hyggelige hjem som de er stolte over. Det går mye tid til blomster både inne og ute. Ensomt kan det være noen ganger, selv om de har hverandre. Alma fø

Spenning som falmer - Publisert i Altaposten 4. oktober 2011 Historiske kriminalromaner er ikke noen sjeldenhet, men skikkelig gode historiske kriminalromaner dukker ikke så ofte opp og jeg var henrykket da en av mine danske favorittforfattere nylig kom ut med en ny krim. Året er 1894, og vi befinner oss i Frankrike. Fortellerstemmen tilhører 21 år gamle Madeleine Karno. Hun er datter av byens kadaverlege, den legen som utfører obduksjoner ved mistenkelige dødsfall. Madeleine liker å hjelpe faren i arbeidet, men verken han eller kollegaene er komfortable med at en kvinne viser slik interesse for vitenskapelig arbeid. En dag blir faren tilkalt fordi en ung kvinne er funnet død. Familien nekter obduksjon, men ved en tilfeldighet oppdager kadaverlegen at det kryper hvite midd ut av nesen til den døde. På kroppen har jenta tydelige bitemerker rundt brystene, på magen og på lårene. Det er menneskebitt og noen er ferske, men de fleste har vært der i flere år. Jentas

Vi har noe så innmari med lemen i Alta dette året, og lemen har ikke vært hverdagskost for oss før for noen år siden. Jeg vokste opp med historiene om lemenhøsten 1969. Da var Buktabakken pelskledt og dagens 60 åringer fortalte med skrekkblandet fryd om hvordan det var å gå nedover Buktabakken: - Det var lenge før gang -og sykkelveien kom. Ja, du skjønner, det var helt forferdelig. Hele Buktabakken var levende, alle lemene var desperate, de skulle til havet for å drukne seg. Ja, du vet jo at lemen tar selvmord på høsten? Nei, det visste jeg egentlig ikke, og vår eminente lemenforsker Oksanen kan fortelle oss at lemen er viktige dyr og at det er bare tull og tøys at de hopper i havet hver høst. De er rett og slett på jakt etter mat. Men vi har mye av dem nå, og det kan være slitsomt, spennende og direkte farlig. Altaposten kunne melde at flyplassen i Alta må spyles mellom hver avgang og landing for å fjerne lemenlik. Ikke fordi lemene i seg selv er så farlige, de er jo tross alt i