Gå til hovedinnhold

Lene Kaaberbøl : Kadaverdoktoren : Gyldendal, 352 sider




Spenning som falmer - Publisert i Altaposten 4. oktober 2011

Historiske kriminalromaner er ikke noen sjeldenhet, men skikkelig gode historiske kriminalromaner dukker ikke så ofte opp og jeg var henrykket da en av mine danske favorittforfattere nylig kom ut med en ny krim.

Året er 1894, og vi befinner oss i Frankrike. Fortellerstemmen tilhører 21 år gamle Madeleine Karno. Hun er datter av byens kadaverlege, den legen som utfører obduksjoner ved mistenkelige dødsfall. Madeleine liker å hjelpe faren i arbeidet, men verken han eller kollegaene er komfortable med at en kvinne viser slik interesse for vitenskapelig arbeid.

En dag blir faren tilkalt fordi en ung kvinne er funnet død. Familien nekter obduksjon, men ved en tilfeldighet oppdager kadaverlegen at det kryper hvite midd ut av nesen til den døde. På kroppen har jenta tydelige bitemerker rundt brystene, på magen og på lårene. Det er menneskebitt og noen er ferske, men de fleste har vært der i flere år.

Jentas familie stiller seg avvisende til at det kan ha skjedd noe kriminelt, og de hjelper ikke til med etterforskningen. For etterforskning blir det! Presten som sitter og våker over den døde jenta blir kort tid etter begravelsen funnet drept og når liket av presten skal fraktes til sykehus for obduksjon blir likkjerra angrepet. Kadaverlegen som sitter sammen med liket i hestevognen blir stygt skadet og presteliket forsvinner. Dermed er det duket for at Madeleine kommer sterkere på banen, både med sin kvinnelige intuisjon og sine nøyaktig observasjoner.

De første tre hundre sidene var så spennende at jeg leste mens jeg rørte i kyllingsuppa, og jeg leste i matpausen på jobb og jeg var sitrende av glede. Spenningen kombinert med diskusjoner omkring banebrytende medisinske oppfinnelser var strålende lesning. Men så ble saken løst, og enda var det over femti sider igjen. Femti sider til å forklare forbrytelsen blir for mye. Likevel – dette er en god krim, og vissnok den første i en serie med Madeleine Karno. Det lover godt, og Lene Kaaberbøl er fremdeles en av mine favoritter.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Takk for tipset. Jeg er veldig begeistra for ungdomsbøkene til Lene Kaaberbøl. Så denne må prøves!

    SvarSlett
  2. Ja, ungdomsbøkene hennes er blant mine favoritter, jeg kjenner at jeg får lyst til å smile bare jeg tenker på Skammarbøkene :-)

    SvarSlett
  3. Kadaverlege høres jo grusomt ut, er ikke kadaver bare dyrelik, på norsk, yes? no?

    - Kaaberbøl har jeg til nå unngått fordi hun på et eller annet vis har minnet meg om Kepler og Lapidius
    (har bare lest førtnevnte)
    , men jeg skjønner nå at dette er annet kaabliber
    (hehe, til egne morsomheter)

    Du frister meg opp hun føres opp på lista over bøker å se etter.
    Du frister meg oh

    SvarSlett
  4. Denne vil jeg lese! Jeg har slukt ungdomsbøkene til Lene Kaaberbøl og gleder meg til å lese en voksenroman av henne.

    SvarSlett
  5. Denne boka hørtes egentlig fryktelig kul ut :) Jeg liker krim og spenning best når det kommer i historisk innpakning, så kanskje jeg må sjekke ut denne :) Det hjelper ikke at jeg alltid har vært litt "svak" for groteske greier. Kadavre og obduksjoner høres bra ut! :D

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …