Gå til hovedinnhold

Karin Brunk Holmqvist : Sirile gentlemenn søkes : Silke forlag, 257 sider



Sjarmerende - Publisert i Altaposten 13. oktober 2011

Karin Brunk Holmqvist har hatt en eventyrlig suksess i Norge. I skrivende stund ligger de to andre bøkene Brunk Holmqvist har gitt ut i Norge, Potensgiverne og Rapsgubbene på henholdsvis syvende og tiende plass på bokhandlernes bestselgerliste.

Også denne gangen handler det om mennesker som har passert middagshøyden for lenge siden og som er godt i gang med siste del av desserten. Hovedpersonene er den 81 år gamle Margit Berg og naboen 79 år gamle Alma Nord.

Begynnelsen av boka er fylt med beskrivelser som for mange vil vekke minner om et bestemorkjøkken. Rosa Sankt Paulia står i hvite porselenskrukker under hvite tyllgardiner med rysjer. På kokeplatene ligger det kokeplatebeskyttere og på veggen henger det broderte løpere festet i metallbeslag. Margit og Alma har hyggelige hjem som de er stolte over. Det går mye tid til blomster både inne og ute. Ensomt kan det være noen ganger, selv om de har hverandre. Alma føler seg så ensom at hun bruker en del tid på hagenissen og hagegåsen sin. På vinteren legger hun ullpledd rundt dem før hun går og legger seg. At de er støpt i betong betyr ikke noe for henne, er det kaldt så er det kaldt!

En dag får damene beskjed om at husene deres skal rives. Kommunen har bestemt at veien til det nye hyttefeltet skal legges der de søte små husene deres står, og dermed bærer det rett på aldershjemmet med Margit og Alma. Riktignok skal de bare bo der i noen måneder mens de nye leilighetene deres blir ferdige, men det er mens de bor på aldershjemmet de bestemmer seg for å søke etter mannlig selskap. Margit er enke, og har en sønn, så hun vet hvordan menn er og hvordan ”klokkespillet” mellom bena funker. Alma derimot har aldri vært sammen med en mann, og hun mener at det nå er for seint. Men en mannlig venn som hun kan kjøre tur sammen med og dele en kaffe og bløtkakeopplevelse med er ikke å forakte, og derfor spaserer damene ned til lokalavisens resepsjon og leverer inn en kontaktannonse.

Boka er lettlest og sjarmerende og forfatteren er flink med detaljer, men hun må fornye seg hvis jeg skal lese flere bøker av henne. Dette er tredje bok der hovedpersonene er to gamle mennesker som enten bor sammen, eller er naboer, og akkurat denne sitronen er skviset akkurat passe tørr nå.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Jeg er enig i konklusjonen din, Solgunn - sjarmerende og hyggelig, for all del, men ideen føles oppbrukt.

    SvarSlett
  2. Disse gamle parhestkonstruksjonene minner meg om brødrene i Anglagård, og det er jo både koselig og morsomt.

    Leste et annet sted (Karin tror jeg), at disse 2 er mindre naive enn Potens og Raps, så da kan det hende jeg lesr den likevel.
    Maybe.

    SvarSlett
  3. Randi: Yepp - nå er det nok!

    Ingalill: Det er veldig koselige bøker, og noen er jo veldig begeistret - blir interessant å se hva du mener hvis du hiver deg på Holmqvistbølgen.

    SvarSlett
  4. Jeg har også lest denne, og det er den eneste jeg har lest av henne. Denne boken likte jeg også godt, lettlest og god underholdning, men jeg gidder ikke å lese mange bøker som ligner hverandre. Så skriver hun enda en bok om to eldre mennesker som er gode venner osv, så kommer jeg til å hoppe over den :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…