Gå til hovedinnhold

Karin Brunk Holmqvist : Sirile gentlemenn søkes : Silke forlag, 257 sider



Sjarmerende - Publisert i Altaposten 13. oktober 2011

Karin Brunk Holmqvist har hatt en eventyrlig suksess i Norge. I skrivende stund ligger de to andre bøkene Brunk Holmqvist har gitt ut i Norge, Potensgiverne og Rapsgubbene på henholdsvis syvende og tiende plass på bokhandlernes bestselgerliste.

Også denne gangen handler det om mennesker som har passert middagshøyden for lenge siden og som er godt i gang med siste del av desserten. Hovedpersonene er den 81 år gamle Margit Berg og naboen 79 år gamle Alma Nord.

Begynnelsen av boka er fylt med beskrivelser som for mange vil vekke minner om et bestemorkjøkken. Rosa Sankt Paulia står i hvite porselenskrukker under hvite tyllgardiner med rysjer. På kokeplatene ligger det kokeplatebeskyttere og på veggen henger det broderte løpere festet i metallbeslag. Margit og Alma har hyggelige hjem som de er stolte over. Det går mye tid til blomster både inne og ute. Ensomt kan det være noen ganger, selv om de har hverandre. Alma føler seg så ensom at hun bruker en del tid på hagenissen og hagegåsen sin. På vinteren legger hun ullpledd rundt dem før hun går og legger seg. At de er støpt i betong betyr ikke noe for henne, er det kaldt så er det kaldt!

En dag får damene beskjed om at husene deres skal rives. Kommunen har bestemt at veien til det nye hyttefeltet skal legges der de søte små husene deres står, og dermed bærer det rett på aldershjemmet med Margit og Alma. Riktignok skal de bare bo der i noen måneder mens de nye leilighetene deres blir ferdige, men det er mens de bor på aldershjemmet de bestemmer seg for å søke etter mannlig selskap. Margit er enke, og har en sønn, så hun vet hvordan menn er og hvordan ”klokkespillet” mellom bena funker. Alma derimot har aldri vært sammen med en mann, og hun mener at det nå er for seint. Men en mannlig venn som hun kan kjøre tur sammen med og dele en kaffe og bløtkakeopplevelse med er ikke å forakte, og derfor spaserer damene ned til lokalavisens resepsjon og leverer inn en kontaktannonse.

Boka er lettlest og sjarmerende og forfatteren er flink med detaljer, men hun må fornye seg hvis jeg skal lese flere bøker av henne. Dette er tredje bok der hovedpersonene er to gamle mennesker som enten bor sammen, eller er naboer, og akkurat denne sitronen er skviset akkurat passe tørr nå.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Jeg er enig i konklusjonen din, Solgunn - sjarmerende og hyggelig, for all del, men ideen føles oppbrukt.

    SvarSlett
  2. Disse gamle parhestkonstruksjonene minner meg om brødrene i Anglagård, og det er jo både koselig og morsomt.

    Leste et annet sted (Karin tror jeg), at disse 2 er mindre naive enn Potens og Raps, så da kan det hende jeg lesr den likevel.
    Maybe.

    SvarSlett
  3. Randi: Yepp - nå er det nok!

    Ingalill: Det er veldig koselige bøker, og noen er jo veldig begeistret - blir interessant å se hva du mener hvis du hiver deg på Holmqvistbølgen.

    SvarSlett
  4. Jeg har også lest denne, og det er den eneste jeg har lest av henne. Denne boken likte jeg også godt, lettlest og god underholdning, men jeg gidder ikke å lese mange bøker som ligner hverandre. Så skriver hun enda en bok om to eldre mennesker som er gode venner osv, så kommer jeg til å hoppe over den :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam