Gå til hovedinnhold

Anders Bortne : Ismannen, Tiden, 213 sider




Marius i midten - Publisert i Altaposten 24. oktober 2011

Tittelen fascinerte meg. Kanskje fordi isbading er blitt en trend blant mine venninner. De møtes en dag i uken og springer på havet, sommer som vinter. Jeg tenker at de er litt sprø. Men har jeg litt lyst selv også, men så tør jeg ikke? Tja, nok om det. Anders Bortne har gitt ut to bøker før, en roman og en novellesamling, men dette var mitt første møte med forfatteren.

Det er tolv år gamle Marius som er fortellerstemmen. Han bor i Drammen sammen med moren og faren og familien sliter fælt. Moren er nettopp kommet hjem etter en kreftoperasjon. Hun har kreft i hjernen og på grunn av stråleskader går hun  alltid med tørkle over hodet. Moren er sterk og tøff,  og jobber og styrer og steller hjemme. Faren er Ismannen. Han er selvsentrert og fremstår som ganske syk. Hvilken psykisk diagnose han har skal jeg ikke begi meg ut på å gjette, men noe må det være. Ismannen har verdensrekorden i isbading og verdensrekorden i nakenkuldeløp (satt i Karasjok), og hans identitet ligger i at han har evner andre ikke har, han tåler ekstrem kulde og det finnes bare en Ismann i hele verden.

Marius forguder faren, og er stolt av ham. Moren har forgudet mannen sin en gang i tiden, men etter at hun ble syk er hverdagene blitt mer verdifulle for henne Det eneste hun egentlig ønsker nå er å ha det slik alle andre har det. Marius står midt i mellom foreldrene. Når faren skal ut på nye rekordforsøk eller på show klarer ikke moren å bli med, ikke på grunn av kreften, men fordi hun ser at han er som en utgått sirkusgjenstand. Hun sender sønnen i sitt sted, og hun trygler ham om å passe på faren. Vanlige gutter på tolv år skal ikke måtte passe på faren sin, men Marius er ikke vanlig. Han er liten av vekst, har ingen venner og er så skoleflink at han i mange sammenhenger ville fått betegnelsen nerd.

Virkelige hendelser og mennesker blir vevd inn i fortellingen og det gjør at vår historie blir mer virkelig. Mange husker kanskje ulykken med Anna Bågenholm, legen fra universitetssykehuset i Tromsø som våren 1999 satt fast i en bekk, og fordi hun var så nedkjølt - kroppstemperaturen var bare 13.7 grader da hun kom til sykehuset, overlevde hun. Denne historien er en av Ismannens  favorittfortellinger.

Spenningen og nerven ligger på flere plan. Familien fungerer ikke, og Marius har det ikke lett. Samtidig skal Ismannen gjøre et umenneskelig stunt, han vil sette verdensrekord i isbading på Austfonna på Svalbard, men har han fysikk og psyke til å gjennomføre det?

Jeg slukte boka og kan  konkludere med at den var lettlest, spennende og veldig godt skrevet.

Terningkast 5
Etiketter:

Kommentarer

  1. Randi Landmark24. oktober 2011 kl. 16:18

    Denne tror jeg at jeg må lese! Jeg har lest Bortnes novellesamling "Natt'a der oppe, natt'a der nede", og den likte jeg godt!

    SvarSlett
  2. Solgunn24. oktober 2011 kl. 22:33

    Jeg ble ihvertfall begeistra, men har ikke tid nå å lese "gamle" bøker - får ta det etterhvert, men da vil Bortnes bøker være prioritert.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner
Legg inn en kommentar
Les mer

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på
1 kommentar
Les mer

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.
Legg inn en kommentar
Les mer