Solgunn sitt

Sånn passelig.... Jeg elsket forfatterens første roman; Den lukkede bok , men hadde hørt ganske mye negativt om denne boka, så jeg hadde ikke så høye forventinger, og det var fint for meg! For da ble jeg ikke så skuffet. "Laus Lindborg lever et tilsynelatende spennende ungkarsliv i København. Eget arkitektfirma, gode venner, mange kvinner. Likevel kjenner han et stadig voksende tomrom. Og den dagen hans far dør uventet, truer tomrommet med å sluke ham helt. Som en honnør til farens uforløste drømmer bestemmer Laus at begravelsen skal finne sted i provinsbyen St. Randing. Samtalene med presten som som skal forrette begravelsen fører til et slags vennskap mellom de to svært ulike mennene. Laus bestemmer seg for å bli i St Randers en tid for å arbeide med et fotoprosjekt, og snart er han husvenn i prestegården. Alma, heter prestens unge kone, en kvinne Laus lar seg fascinere av." Lydbokforlaget Jeg tenker at boka var helt ordinær, og at Duc leser helt greit, se...

Oh hørelykke! For noen dager siden postet jeg en bloggpost som handlet om leselykke og lesefryd, og nå har jeg hørt en bok som har gitt meg hørelykke!  Romanen starter med slutten - bokstavlig talt. I 1933 dør  hovedpersonen- den rike, bitre og ensomme Frederikke Faber. I hennes leilighet i København henger det et bilde av en vakker ung kvinne. Det er denne unge Frederikkes historie vi får servert, i lange tilbakeblikk, og som vekselsvis bli avløst av hva den gamle Frederikke tenkte og gjorde i ukene før hun døde. Frederikke er født inn i en borgelig familie på midten av 1850 - tallet og når foreldrene mener at det ville passe henne å gifte seg med en gruelig kjedelig og inntørket prest, sier hun dem ikke imot, men går fremtiden ganske så dyster i møte. Hun prøver å kysse sin prest, sin forlovede, hun kjenner ingenting og  lurer på om det virkelig skal være slik? Søsteren som er av en helt annen støpning rømte for å gifte seg med en godseier, og Fred...