Gå til hovedinnhold

Jette A. Kaarsbøl : Din nestes hus : Lydbok - 12 timer, 40 minutt





Sånn passelig....

Jeg elsket forfatterens første roman; Den lukkede bok, men hadde hørt ganske mye negativt om denne boka, så jeg hadde ikke så høye forventinger, og det var fint for meg! For da ble jeg ikke så skuffet.


"Laus Lindborg lever et tilsynelatende spennende ungkarsliv i København. Eget arkitektfirma, gode venner, mange kvinner. Likevel kjenner han et stadig voksende tomrom. Og den dagen hans far dør uventet, truer tomrommet med å sluke ham helt. Som en honnør til farens uforløste drømmer bestemmer Laus at begravelsen skal finne sted i provinsbyen St. Randing. Samtalene med presten som som skal forrette begravelsen fører til et slags vennskap mellom de to svært ulike mennene. Laus bestemmer seg for å bli i St Randers en tid for å arbeide med et fotoprosjekt, og snart er han husvenn i prestegården. Alma, heter prestens unge kone, en kvinne Laus lar seg fascinere av."
Lydbokforlaget

Jeg tenker at boka var helt ordinær, og at Duc leser helt greit, selv om jeg synes at han har en sytende stemme....spesielt når han gjør kvinnestemmer. De har lett for å høres klagende ut. Det er over en måned siden jeg hørte boka, og jeg er jo helt på etterskudd med å skrive omtaler, så derfor jukser jeg og bruker forlaget sin omtale - men det betyr jo bare at jeg ikke ble så veldig grepet!




Kommentarer

  1. Jeg var også kjempebegeistret for "Den lukkede bok". Det var en flott leseopplevelse. "Din nestes hus" var veldig annerledes. Den kunne nesten vært skrevet av en annen forfatter, tenker jeg... Helt enig med din vurdering av boka: Helt grei, men ikke mer. Jeg klarte ikke å identifisere meg med noen av personene, dessverre, og da blir jo lesingen (lyttingen) så som så.

    SvarSlett
  2. Jeg likte også første boka mye bedre, men denne var også god.
    Ikke like mye hjertesmerte og bitterhet men mye snusk under overflaten uansett.

    Så at jeg i egen omtale ga godord til Duc, men du har så rett i at han ikke takler damestemmer
    (eg. Rampejenta, der jeg måtte holde meg for ørene -)

    Hører nå på Koch sitt sommerhus med Ribu - og begynner å få litt sansen for han - selv om det skal mye tid til å viske ut det dramatiske middelalderuttrykket fra Havets Katedral.

    SvarSlett
  3. Bokofilia : En annen forfatter - kanskje det er riktig, for jeg er enig med deg her, det var som om to helt forskjellige personer har skrevet bøkene.

    Ingalill : Duc har mistet glansen, og Ribu er mye flinkere, likte han veldig godt i sommerhusboka :-)

    Beklager sent svar, men jeg driver med autoutlegging av bloggposter, er bare innom ett par ganger i uka, og satser på oppsamlingskommentarer!

    SvarSlett
  4. Jeg likte denne også ganske godt jeg, synes jeg å huske. Må sjekke litt...vent litt...
    Jo, jeg likte den veldig godt! Her står det: http://knirk.no/2009/12/din-n%c3%a6stes-hus/

    Ha en fin søndag!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …