Gå til hovedinnhold

Jette A. Kaarsbøl : Din nestes hus : Lydbok - 12 timer, 40 minutt





Sånn passelig....

Jeg elsket forfatterens første roman; Den lukkede bok, men hadde hørt ganske mye negativt om denne boka, så jeg hadde ikke så høye forventinger, og det var fint for meg! For da ble jeg ikke så skuffet.


"Laus Lindborg lever et tilsynelatende spennende ungkarsliv i København. Eget arkitektfirma, gode venner, mange kvinner. Likevel kjenner han et stadig voksende tomrom. Og den dagen hans far dør uventet, truer tomrommet med å sluke ham helt. Som en honnør til farens uforløste drømmer bestemmer Laus at begravelsen skal finne sted i provinsbyen St. Randing. Samtalene med presten som som skal forrette begravelsen fører til et slags vennskap mellom de to svært ulike mennene. Laus bestemmer seg for å bli i St Randers en tid for å arbeide med et fotoprosjekt, og snart er han husvenn i prestegården. Alma, heter prestens unge kone, en kvinne Laus lar seg fascinere av."
Lydbokforlaget

Jeg tenker at boka var helt ordinær, og at Duc leser helt greit, selv om jeg synes at han har en sytende stemme....spesielt når han gjør kvinnestemmer. De har lett for å høres klagende ut. Det er over en måned siden jeg hørte boka, og jeg er jo helt på etterskudd med å skrive omtaler, så derfor jukser jeg og bruker forlaget sin omtale - men det betyr jo bare at jeg ikke ble så veldig grepet!




Kommentarer

  1. Jeg var også kjempebegeistret for "Den lukkede bok". Det var en flott leseopplevelse. "Din nestes hus" var veldig annerledes. Den kunne nesten vært skrevet av en annen forfatter, tenker jeg... Helt enig med din vurdering av boka: Helt grei, men ikke mer. Jeg klarte ikke å identifisere meg med noen av personene, dessverre, og da blir jo lesingen (lyttingen) så som så.

    SvarSlett
  2. Jeg likte også første boka mye bedre, men denne var også god.
    Ikke like mye hjertesmerte og bitterhet men mye snusk under overflaten uansett.

    Så at jeg i egen omtale ga godord til Duc, men du har så rett i at han ikke takler damestemmer
    (eg. Rampejenta, der jeg måtte holde meg for ørene -)

    Hører nå på Koch sitt sommerhus med Ribu - og begynner å få litt sansen for han - selv om det skal mye tid til å viske ut det dramatiske middelalderuttrykket fra Havets Katedral.

    SvarSlett
  3. Bokofilia : En annen forfatter - kanskje det er riktig, for jeg er enig med deg her, det var som om to helt forskjellige personer har skrevet bøkene.

    Ingalill : Duc har mistet glansen, og Ribu er mye flinkere, likte han veldig godt i sommerhusboka :-)

    Beklager sent svar, men jeg driver med autoutlegging av bloggposter, er bare innom ett par ganger i uka, og satser på oppsamlingskommentarer!

    SvarSlett
  4. Jeg likte denne også ganske godt jeg, synes jeg å huske. Må sjekke litt...vent litt...
    Jo, jeg likte den veldig godt! Her står det: http://knirk.no/2009/12/din-n%c3%a6stes-hus/

    Ha en fin søndag!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.