Gå til hovedinnhold

Intervju med Reif Larsen - Alta 8. juni



Forfatterkjendis på snarvisitt - Publisert i Altaposten 22. juni 2012

Den amerikanske forfatteren og filmregissøren Reif Larsen,  født i 1980 i Cambridge, Massachusetts har hatt braksuksess med sin første bok; T.S. Spivets utvalgte verker. Boka er til nå solgt i 29 land og er en New York Times bestselger. Filmrettighetene er solgt, og denne uka begynner filmingen.

Jeg skal hente han på flyplassen i Alta, og i det jeg svinger inn mot terminalbygningen bryter sola gjennom regnet og en kraftig dobbelt regnbue kommer til syne. Jeg går inn i ankomsthallen, og møter en strålende opplagt forfatter som også har sett regnbuen.

 –Dere er vel vant til slikt her oppe, sier han med et smil.

Som eneste kritiker i Norge anmeldte jeg debutromanen hans, T. S. Spivets utvalgte verker da den ble utgitt på Cappelen Damm i 2010. Boka handler om den tolv år gamle Tecumseh Sparrow Spivet, heretter bare kalt T.S og hans forunderlige reise fra Vest til Øst i USA. Jeg elsket historien om gutten som reiste på loffen til Smithsonian instituttet i Washington for å motta en pris. Jeg ble faktisk så begeistret at jeg nyttårsaften 2011 befant meg på selveste  Smithsonian instututtet i Washington for å gå i fotsporene til T.S.

Og så kan man jo spørre seg om den berømte forfatteren har noen som helst idé om at hans kanskje største fan i Norge er hans velkomstkomité?

Svaret er nei, og det er rene tilfeldigheter som gjør at akkurat jeg var den som fikk æren av å ta imot han i Alta. Larsen arbeider med en ny bok der deler av handlingen er lagt til Finnmark, og i den forbindelse tok han kontakt med fylkesbiblioteket i Finnmark for å få tips og råd.  Samtidig tilbød han seg å holde foredrag  på Alta bibliotek om bøkenes fremtid i en digital tidsalder.

Det er den franske filmregissøren Jean-Pierre Jeunet, mest kjent for filmen Den fabelaktige Amélie fra Montmartre, som skal regissere T. S. Spivets utvalgte verker. To kjente amerikanske skuespillere har fått bærende roller i filmen.
Helena Bonham Carter skal spille rollen som T.S mor, mens Kathy Bates spiller en av de ansatte på Smithsonian instituttet. Hovedrollen som T.S. skal spilles av Kyle Catlett, en ung gutt som frem til nå kun har hatt biroller i serier.

- Jeg var bekymret for hovedrollen. T. S. er en spesiell gutt, og den som skal spille han må ha spesielle egenskaper. Heldigvis dukket Kyle Catlett opp, og han passer helt perfekt inn i rollen, forteller Larsen.

Filmen skal spilles inn i  Montreal og Alberta i Canada,  der stjerneregissør Jean-Piere Jeunet lager et imaginært Amerika. Enkelte deler av filmen lages i 3D, og Larsen som selv har regissert flere filmer synes at prosessen med å lage film av bok er veldig spennende.

– Det å tilpasse en bok til film er veldig spennende og det var flere regissører som var interessert i å gjøre T.S. Spivet, blant annet Jean-Pierre Jeunet. Da jeg traff ham var det som om våre kreative krefter blandet seg, og jeg er helt sikker på at han vil lage en fantastisk film.

Jeg har tatt Larsen med meg til helleristningsfeltet i Hjemmeluft. Der finnes Nord-Europas største konsentrasjon av bergkunst. Helleristningene står på UNESCO´s verdensarvliste, og vi flanerte i timevis mellom de gamle maleriene som ble laget for ca 7000 år siden.

Nå er han i avslutningsfasen av sin andre bok som han til nå har brukt tre og et halvt år på å skrive. Går alt som planlagt vil boka utgis neste vår i USA.

- Dette er en helt annen type bok enn T.S. Spivets utvalgte verker. Jeg har brukt meg selv mer enn jeg gjorde sist. Det er mye av meg i Spivet, det er riktig, men denne gangen bruker jeg min egen families historie mer bevisst. Det jeg skriver er fiksjon, men jeg inkorporerer deler av min bestefars historie i en av hovedpersonene, forklarer han.

For Reif var det spesielt å lansere T. S. Spivet i Norge. Hans bestefar var fra Norge og rømte til USA under andre verdenskrig.

- Det var tre kamerater som hadde planlagt å flykte. De var ikke sjøvante, men starter over Atlanterhavet i en liten båt, ikke større enn ti meter. De sa til de tyske soldatene som sto vakt på kaia i Bergen at de skulle ut og fiske, og så startet de altså mot New York – i en liten båt, uten noe erfaring i det hele tatt.
Da de kom frem til New York ble de nektet innreise, de hadde jo ikke visum. Noen kvinner fra byen hørte om disse tre kjekke unge mennene som ikke fikk komme i land, og de organiserte en auksjon på reveskinn som de norske mennene hadde med. En av kvinnene som organiserte auksjonen var min bestemor. Slik møttes min bestemor og min bestefar, og jeg blir noen gang satt ut når jeg tenker på hvor tilfeldig livet er. Hadde ikke de møttes, så hadde ikke jeg vært her, sier han ettertenksomt mens vi går nedover mot fjæra.

Bestefaren skrev en bok om flukten, båtreisen og hvordan han og kompisene kom seg i land i New York.

Bestefaren lyktes, og han levde den amerikanske drømmen. Han ble skipsreder og reiste tilbake til Norge og kjøpte en gård i Telemark, en leilighet i Trondheim og en leilighet i London,  men hovedsetet hans var New York og det var der han bodde.
Faren til Reif måtte ofte være med faren til Norge i løpet av oppveksten, og han har ikke bare positive erfaringer herfra.

- Jeg har alltid ønsket å reise til Norge, men min far som måtte reise med sin far syntes at gården i Telemark var direkte skremmende. Da T. S .Spivets ble oversatt til norsk var det meningen at min far skulle reisen sammen med meg på en liten mimretur. Jeg dro litt før ham, og så kom vulkanutbruddet på Island, og min far ble forhindret fra å komme. Jeg leide meg en bil i Bergen og kjørte til Telemark alene, og det var en merkelig følelse. Litt melankolsk. Hele livet har jeg drømt om å se Norge, og Norge var nydelig. Kanskje det vakreste landet på jorden. Men jeg hadde ingen å dele opplevelsen med. Og i tillegg skjønte jeg hva faren min mente når han snakket om den skumle gården i Telemark. Det var som om det lusket små troll overalt. Jeg fant ikke noe ro der sier han og stopper opp ved siden av en imponerende helleristning. Han tar frem kameraet og tar bilde av en vakker helleristning av en bjørn.

Reif Larsen lar seg imponere av den gamle bergkunsten og han forteller at han har fått en helt ny opplevelse av Norge denne gangen.

- Før jeg kom til Norge forklarte jeg bestandig at Reif var et norsk navn, men for to år siden skjønte jeg at Reif var like rart i Norge som i USA. Men denne turen har vært helt annerledes enn for to år siden da jeg var her for å lansere boka mi. Nå kjennes det som om jeg er kommet hjem. Du vet, vi amerikanere er rotløse, og mange av oss har et nostalgisk forhold til besteforeldre og oldeforeldres hjemland. Nå har jeg bare vært i Norge i noen dager, men jeg har likevel fått en helt annen forståelse av menneskene og kulturen.

Mens vi vandrer tilbake til museet, der vi skal inn for å se på gamle samiske sjamantrommer snakker han om hvordan det var å vokse opp med foreldre som var kunstnere.

- Mine foreldre har alltid gitt meg lov til å være kreativ. Jeg har fått lov til å lytte til mine egne feil, og det er på grunn av feilene, ikke på tross av feilene at jeg har lyktes. Det å gi seg selv rom og lov til å gjøre feil har for meg vært en nøkkel til suksess.  Dette er en viktig del av å være en forfatter, eller en kunstner.

Reif bodde i mange år i Brooklyn i New York, men flyttet for to år siden til Hudson Valley sammen med sin kone.

- Det er så dyrt å bo i New York, og jeg satt jo mye inne og skrev, så da jeg skjønte at jeg kunne bytte bort den lille leiligheten i Brooklyn mot et hus med utsikt mot fjellene i Hudson Valley gjorde vi det. Men det er ikke sånn at jeg kan bo på landet for alltid. For meg er det en slags kamp. Når jeg er hjemme ønsker jeg å være med på alt det spennende som skjer i New York og når jeg er i New York lengter jeg tilbake til huset mitt.

Larsen trives i rollen som suksessforfatter.

Det er fint å være forfatter i USA. Boka ble godt mottatt og jeg merker at folk er interessert i hva jeg gjør og hvordan jeg gjør det. Men jeg får gå i fred på gata, det er ingen som kjenner meg igjen. Å være en relativt vellykket forfatter, såkalt New York times bestselgende som forlagene liker å kalle meg, gjør ikke at jeg blir kjent igjen på gata. Det er ikke som å være en skuespiller sier han med et smil .

Reif har fortalt at han spiste reinkjøtt i Tromsø i går, og at han er nødt til å forandre en del detaljer i sin neste bok.

-Det er flere scener jeg må skrive om. I ett av tilfellene spiser hovedpersonen reinkjøtt, og jeg har beskrevet det som et fælt måltid. Men da jeg smakte reinkjøtt i Tromsø , ble jeg overrasket over hvor godt det var, forklarte han.





Jeg inviterte han derfor med på lunsj  på Alfa & Omega for å spise den lokale retten Ole Mathis Hætta. En rett med røkt reinkjøtt, tyttebær og fetaostkrem. Larsen skrapte tallerkenen og fikk bekreftet at reinkjøtt er nydelig!  

---------------------------------------------------------------------------

Reif Larsen, amerikansk forfatter og filmregissør født i 1980 i Cambridge, Massachusetts.

Bor nå i Hudson Valley

Sivilstatus; Gift med  Katie Holt, phd.kandidat i russisk litteratur fra 1920-tallet. 

Favorittfilmer: Dr. Stranglove av Stanley Kubrick, Snakk til henne av Pedro Almodóvar og Rushmore av Wes Anderson

Favorittforfattere: Gabriel García Márquez, Günter Grass, Herman Melville og William Faulkner.




Kommentarer

  1. Nå blir jeg nødt til å lese denne boka også! Flott intervju! Godt du fikk han fra ideen om at reinkjøtt smaker gyselig :-)

    SvarSlett
  2. Takk skal du ha! Og klart du må lese boka :-)

    SvarSlett
  3. Montro om det var Leif han egentlig skulle hett, og siden jeg har minne som en elefant og du snakket om tilfeldigheter tidligere...
    - var det fordi kona studerte russisk?

    Det var virkelig et flott intervju!

    SvarSlett
  4. Kjempefint intervju, Solgunn!

    SvarSlett
  5. Slenger meg på de andre, dette intervjuet likte jeg veldig godt. - Og jeg ble absolutt lysten på å lese hans bok, og med tiden bøker.

    SvarSlett
  6. Ingalill: Nei, tilfeldigheten hadde noe med russisk å gjøre - men ikke det der med kona - ok da......en av hovedpersonene i den nye boka har studert russisk for å lese Tolstoj på russisk, og det har jo jeg også. Og da han sa at han likte russisk litteratur, spesielt tolstoj og jeg sa at jeg hadde studert russisk for å lese Tolstoj på orginalspråket, og blant annet lest Anna Karenia på russisk....DA ble det et magisk øyeblikk når gaffelen og kniven ble lagt ned på andre siden av bordet, og Reif spurte om jeg trodde på karma, for en av hans hovedpersoner i neste bok gjorde akkurat det - og igjen, hva er oddsen liksom?

    Og tusen takk Bokofilia og Elikken og jeg håper dere alle leser om det fantastiske T. S og blogger om det :-)

    SvarSlett
  7. Ikke verst.
    - men jeg ville sagt til han, fordi jeg ble ferdig med Koch igår
    - finn på noe selv -

    (hvis romanfiguren også kjører hundespann i varmedress ville jeg blitt svært mistenksom og sporenstreks gått til venninna-til-ørstavik-aksjon.)

    Men at det var et magisk øyeblikk det skjønner jeg -)

    SvarSlett
  8. Spennende interju, den boka må jeg lese skjønner jeg.

    SvarSlett
  9. Så bra innlegg og så bra han må endre i boka si om det å spise reinkjøttet. Det er jo namme nam:) Flotte plasser du tok han med på:) Helleristningene i Alta er jo et must å få med seg:)Takk for at jeg fikk bli kjent med denne forfatteren, har notert han ned, så nå skal jeg sjekke ut bøkene:) Ha en flott dag:)

    SvarSlett
  10. Ingalill : Skummelt! Og dessuten, jeg har vært inne på samme tanke selv - og gurimalla. Boka må leses i det øyeblikket den kommer ut - på engelsk selvfølgelig!

    Kleppanrova : Tusen takk og ja, boka må du lese :-)

    Gråbekka : Skjønner at du er kjent i Alta :-)

    SvarSlett
  11. Kjempeflott intervju!
    T.S. Spivets står blant favorittene mine, den var herlig. Men så er jeg litt nysgjerrig; hva sa han om bokas framtid?

    SvarSlett
  12. Drengen: Heisann! Reif sa blant annet at selve det å kunne ta i en bok var en fin opplevelse i seg selv. Og den følelsen man har av å forsvinne i en papirbok kan man aldri få i en e-bok, blant annet fordi det er vanskelige å bla fra side 54 til 21 når du ønsker det, og så sa han at vi mistet konsentrasjonen når vi bruker lesebrett og kan klikke oss videre inn i en ordliste f.eks når det er ord vi ikke forstår betydingen av, mens når vi leser papirbøker uten tilgang på ordbøker så skjønner vi teksten bedre. Så han mente at papirbokas død var et rykte som var sterkt overdrevent, selv om e-bøker hadde tatt et stort jafs av bokmarkedet i USA.

    SvarSlett
  13. Kan ikke annet enn å si meg enig med Reif. Jeg leser endel på lesebrett men får ikke samme opplevelsen som med en "skikkelig" bok. Lesebrett er fint i endel sammenhenger og bedre enn lydbok for det har jeg aldri klart å venne meg til.

    SvarSlett
  14. Hei
    Reif er ikke et norsk navn.Det er fra Tyskland Jødisk opprinnelse fra Europeiske Jøder i Nurnberg området

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…