Forfatterkjendis på snarvisitt - Publisert i Altaposten 22. juni 2012
Den
amerikanske forfatteren og filmregissøren Reif Larsen, født i 1980 i Cambridge, Massachusetts
har hatt braksuksess med sin første bok; T.S. Spivets utvalgte verker. Boka er
til nå solgt i 29 land og er en New York Times bestselger. Filmrettighetene er
solgt, og denne uka begynner filmingen.
Jeg
skal hente han på flyplassen i Alta, og i det jeg svinger inn mot
terminalbygningen bryter sola gjennom regnet og en kraftig dobbelt regnbue
kommer til syne. Jeg går inn i ankomsthallen, og møter en strålende opplagt
forfatter som også har sett regnbuen.
–Dere er vel vant til slikt her oppe,
sier han med et smil.
Som
eneste kritiker i Norge anmeldte jeg debutromanen hans, T. S. Spivets utvalgte
verker da den ble utgitt på Cappelen Damm i 2010. Boka handler om den tolv år
gamle Tecumseh Sparrow Spivet, heretter bare kalt T.S og hans forunderlige
reise fra Vest til Øst i USA. Jeg elsket historien om gutten som reiste på
loffen til Smithsonian instituttet i Washington for å motta en pris. Jeg ble
faktisk så begeistret at jeg nyttårsaften 2011 befant meg på selveste Smithsonian instututtet i Washington
for å gå i fotsporene til T.S.
Og
så kan man jo spørre seg om den berømte forfatteren har noen som helst idé om
at hans kanskje største fan i Norge er hans velkomstkomité?
Svaret
er nei, og det er rene tilfeldigheter som gjør at akkurat jeg var den som fikk
æren av å ta imot han i Alta. Larsen arbeider med en ny bok der deler av
handlingen er lagt til Finnmark, og i den forbindelse tok han kontakt med
fylkesbiblioteket i Finnmark for å få tips og råd. Samtidig tilbød han seg å holde foredrag på Alta bibliotek om bøkenes fremtid i
en digital tidsalder.
Det
er den franske filmregissøren Jean-Pierre Jeunet, mest kjent for filmen Den
fabelaktige Amélie fra Montmartre, som skal regissere T. S. Spivets utvalgte
verker. To kjente amerikanske skuespillere har fått bærende roller i filmen.
Helena
Bonham Carter skal spille rollen som T.S mor, mens Kathy Bates spiller en av de
ansatte på Smithsonian instituttet. Hovedrollen som T.S. skal spilles av Kyle
Catlett, en ung gutt som frem til nå kun har hatt biroller i serier.
-
Jeg var bekymret for hovedrollen. T. S. er en spesiell gutt, og den som skal
spille han må ha spesielle egenskaper. Heldigvis dukket Kyle Catlett opp, og
han passer helt perfekt inn i rollen, forteller Larsen.
Filmen
skal spilles inn i Montreal og
Alberta i Canada, der
stjerneregissør Jean-Piere Jeunet lager et imaginært Amerika. Enkelte deler av
filmen lages i 3D, og Larsen som selv har regissert flere filmer synes at
prosessen med å lage film av bok er veldig spennende.
–
Det å tilpasse en bok til film er veldig spennende og det var flere regissører
som var interessert i å gjøre T.S. Spivet, blant annet Jean-Pierre Jeunet. Da
jeg traff ham var det som om våre kreative krefter blandet seg, og jeg er helt
sikker på at han vil lage en fantastisk film.
Jeg
har tatt Larsen med meg til helleristningsfeltet i Hjemmeluft. Der finnes
Nord-Europas største konsentrasjon av bergkunst. Helleristningene står på
UNESCO´s verdensarvliste, og vi flanerte i timevis mellom de gamle maleriene
som ble laget for ca 7000 år siden.
Nå
er han i avslutningsfasen av sin andre bok som han til nå har brukt tre og et
halvt år på å skrive. Går alt som planlagt vil boka utgis neste vår i USA.
- Dette
er en helt annen type bok enn T.S. Spivets utvalgte verker. Jeg har brukt meg
selv mer enn jeg gjorde sist. Det er mye av meg i Spivet, det er riktig, men
denne gangen bruker jeg min egen families historie mer bevisst. Det jeg skriver
er fiksjon, men jeg inkorporerer deler av min bestefars historie i en av
hovedpersonene, forklarer han.
For
Reif var det spesielt å lansere T. S. Spivet i Norge. Hans bestefar var fra
Norge og rømte til USA under andre verdenskrig.
-
Det var tre kamerater som hadde planlagt å flykte. De var ikke sjøvante, men
starter over Atlanterhavet i en liten båt, ikke større enn ti meter. De sa til
de tyske soldatene som sto vakt på kaia i Bergen at de skulle ut og fiske, og
så startet de altså mot New York – i en liten båt, uten noe erfaring i det hele
tatt.
Da
de kom frem til New York ble de nektet innreise, de hadde jo ikke visum. Noen
kvinner fra byen hørte om disse tre kjekke unge mennene som ikke fikk komme i
land, og de organiserte en auksjon på reveskinn som de norske mennene hadde
med. En av kvinnene som organiserte auksjonen var min bestemor. Slik møttes min
bestemor og min bestefar, og jeg blir noen gang satt ut når jeg tenker på hvor
tilfeldig livet er. Hadde ikke de møttes, så hadde ikke jeg vært her, sier han
ettertenksomt mens vi går nedover mot fjæra.
Bestefaren
skrev en bok om flukten, båtreisen og hvordan han og kompisene kom seg i land i
New York.
Bestefaren
lyktes, og han levde den amerikanske drømmen. Han ble skipsreder og reiste
tilbake til Norge og kjøpte en gård i Telemark, en leilighet i Trondheim og en
leilighet i London, men hovedsetet
hans var New York og det var der han bodde.
Faren
til Reif måtte ofte være med faren til Norge i løpet av oppveksten, og han har
ikke bare positive erfaringer herfra.
- Jeg
har alltid ønsket å reise til Norge, men min far som måtte reise med sin far
syntes at gården i Telemark var direkte skremmende. Da T. S .Spivets ble
oversatt til norsk var det meningen at min far skulle reisen sammen med meg på
en liten mimretur. Jeg dro litt før ham, og så kom vulkanutbruddet på Island,
og min far ble forhindret fra å komme. Jeg leide meg en bil i Bergen og kjørte
til Telemark alene, og det var en merkelig følelse. Litt melankolsk. Hele livet
har jeg drømt om å se Norge, og Norge var nydelig. Kanskje det vakreste landet
på jorden. Men jeg hadde ingen å dele opplevelsen med. Og i tillegg skjønte jeg
hva faren min mente når han snakket om den skumle gården i Telemark. Det var
som om det lusket små troll overalt. Jeg fant ikke noe ro der sier han og
stopper opp ved siden av en imponerende helleristning. Han tar frem kameraet og
tar bilde av en vakker helleristning av en bjørn.
Reif
Larsen lar seg imponere av den gamle bergkunsten og han forteller at han har
fått en helt ny opplevelse av Norge denne gangen.
- Før
jeg kom til Norge forklarte jeg bestandig at Reif var et norsk navn, men for to
år siden skjønte jeg at Reif var like rart i Norge som i USA. Men denne turen har
vært helt annerledes enn for to år siden da jeg var her for å lansere boka mi.
Nå kjennes det som om jeg er kommet hjem. Du vet, vi amerikanere er rotløse, og
mange av oss har et nostalgisk forhold til besteforeldre og oldeforeldres
hjemland. Nå har jeg bare vært i Norge i noen dager, men jeg har likevel fått
en helt annen forståelse av menneskene og kulturen.
Mens
vi vandrer tilbake til museet, der vi skal inn for å se på gamle samiske
sjamantrommer snakker han om hvordan det var å vokse opp med foreldre som var
kunstnere.
- Mine
foreldre har alltid gitt meg lov til å være kreativ. Jeg har fått lov til å
lytte til mine egne feil, og det er på grunn av feilene, ikke på tross av
feilene at jeg har lyktes. Det å gi seg selv rom og lov til å gjøre feil har
for meg vært en nøkkel til suksess. Dette er en viktig del av å være en forfatter, eller en
kunstner.
Reif
bodde i mange år i Brooklyn i New York, men flyttet for to år siden til Hudson
Valley sammen med sin kone.
- Det
er så dyrt å bo i New York, og jeg satt jo mye inne og skrev, så da jeg skjønte
at jeg kunne bytte bort den lille leiligheten i Brooklyn mot et hus med utsikt
mot fjellene i Hudson Valley gjorde vi det. Men det er ikke sånn at jeg kan bo
på landet for alltid. For meg er det en slags kamp. Når jeg er hjemme ønsker
jeg å være med på alt det spennende som skjer i New York og når jeg er i New
York lengter jeg tilbake til huset mitt.
Larsen
trives i rollen som suksessforfatter.
Det
er fint å være forfatter i USA. Boka ble godt mottatt og jeg merker at folk er
interessert i hva jeg gjør og hvordan jeg gjør det. Men jeg får gå i fred på
gata, det er ingen som kjenner meg igjen. Å være en relativt vellykket forfatter,
såkalt New York times bestselgende som forlagene liker å kalle meg, gjør ikke
at jeg blir kjent igjen på gata. Det er ikke som å være en skuespiller sier han
med et smil .
Reif
har fortalt at han spiste reinkjøtt i Tromsø i går, og at han er nødt til å
forandre en del detaljer i sin neste bok.
-Det
er flere scener jeg må skrive om. I ett av tilfellene spiser hovedpersonen reinkjøtt,
og jeg har beskrevet det som et fælt måltid. Men da jeg smakte reinkjøtt i Tromsø
, ble jeg overrasket over hvor godt det var, forklarte han.
Jeg
inviterte han derfor med på lunsj på Alfa & Omega for å spise den lokale retten Ole Mathis
Hætta. En rett med røkt reinkjøtt, tyttebær og fetaostkrem. Larsen skrapte
tallerkenen og fikk bekreftet at reinkjøtt er nydelig!
---------------------------------------------------------------------------
Reif Larsen, amerikansk forfatter og filmregissør født i
1980 i Cambridge, Massachusetts.
Bor nå i Hudson Valley
Sivilstatus; Gift med
Katie Holt, phd.kandidat i russisk litteratur fra 1920-tallet.
Favorittfilmer: Dr. Stranglove av Stanley Kubrick, Snakk til
henne av Pedro Almodóvar og Rushmore av Wes Anderson
Favorittforfattere: Gabriel García Márquez, Günter Grass,
Herman Melville og William Faulkner.
Nå blir jeg nødt til å lese denne boka også! Flott intervju! Godt du fikk han fra ideen om at reinkjøtt smaker gyselig :-)
SvarSlettTakk skal du ha! Og klart du må lese boka :-)
SvarSlettMontro om det var Leif han egentlig skulle hett, og siden jeg har minne som en elefant og du snakket om tilfeldigheter tidligere...
SvarSlett- var det fordi kona studerte russisk?
Det var virkelig et flott intervju!
Kjempefint intervju, Solgunn!
SvarSlettSlenger meg på de andre, dette intervjuet likte jeg veldig godt. - Og jeg ble absolutt lysten på å lese hans bok, og med tiden bøker.
SvarSlettIngalill: Nei, tilfeldigheten hadde noe med russisk å gjøre - men ikke det der med kona - ok da......en av hovedpersonene i den nye boka har studert russisk for å lese Tolstoj på russisk, og det har jo jeg også. Og da han sa at han likte russisk litteratur, spesielt tolstoj og jeg sa at jeg hadde studert russisk for å lese Tolstoj på orginalspråket, og blant annet lest Anna Karenia på russisk....DA ble det et magisk øyeblikk når gaffelen og kniven ble lagt ned på andre siden av bordet, og Reif spurte om jeg trodde på karma, for en av hans hovedpersoner i neste bok gjorde akkurat det - og igjen, hva er oddsen liksom?
SvarSlettOg tusen takk Bokofilia og Elikken og jeg håper dere alle leser om det fantastiske T. S og blogger om det :-)
Ikke verst.
SvarSlett- men jeg ville sagt til han, fordi jeg ble ferdig med Koch igår
- finn på noe selv -
(hvis romanfiguren også kjører hundespann i varmedress ville jeg blitt svært mistenksom og sporenstreks gått til venninna-til-ørstavik-aksjon.)
Men at det var et magisk øyeblikk det skjønner jeg -)
Spennende interju, den boka må jeg lese skjønner jeg.
SvarSlettSå bra innlegg og så bra han må endre i boka si om det å spise reinkjøttet. Det er jo namme nam:) Flotte plasser du tok han med på:) Helleristningene i Alta er jo et must å få med seg:)Takk for at jeg fikk bli kjent med denne forfatteren, har notert han ned, så nå skal jeg sjekke ut bøkene:) Ha en flott dag:)
SvarSlettIngalill : Skummelt! Og dessuten, jeg har vært inne på samme tanke selv - og gurimalla. Boka må leses i det øyeblikket den kommer ut - på engelsk selvfølgelig!
SvarSlettKleppanrova : Tusen takk og ja, boka må du lese :-)
Gråbekka : Skjønner at du er kjent i Alta :-)
Kjempeflott intervju!
SvarSlettT.S. Spivets står blant favorittene mine, den var herlig. Men så er jeg litt nysgjerrig; hva sa han om bokas framtid?
Drengen: Heisann! Reif sa blant annet at selve det å kunne ta i en bok var en fin opplevelse i seg selv. Og den følelsen man har av å forsvinne i en papirbok kan man aldri få i en e-bok, blant annet fordi det er vanskelige å bla fra side 54 til 21 når du ønsker det, og så sa han at vi mistet konsentrasjonen når vi bruker lesebrett og kan klikke oss videre inn i en ordliste f.eks når det er ord vi ikke forstår betydingen av, mens når vi leser papirbøker uten tilgang på ordbøker så skjønner vi teksten bedre. Så han mente at papirbokas død var et rykte som var sterkt overdrevent, selv om e-bøker hadde tatt et stort jafs av bokmarkedet i USA.
SvarSlettKan ikke annet enn å si meg enig med Reif. Jeg leser endel på lesebrett men får ikke samme opplevelsen som med en "skikkelig" bok. Lesebrett er fint i endel sammenhenger og bedre enn lydbok for det har jeg aldri klart å venne meg til.
SvarSlettHei
SvarSlettReif er ikke et norsk navn.Det er fra Tyskland Jødisk opprinnelse fra Europeiske Jøder i Nurnberg området