Solgunn sitt

  ”Kvinner skal bare sees i sine hjem og i graven” Jepp, jeg må bare innrømme det først som sist; cricket er en sport jeg finner helt gruelig kjedelig. Men bokas tittel fristet, og jeg angrer ikke på at jeg valgte å lese denne. Hovedpersonen er 24 år gamle Rukhsana. Hun er journalist, regimekritisk og hun har bodd en periode i Delhi. Vi befinner oss i Kabul og det er taliban som bestemmer. Deres motto er at kvinner ikke skal være synlig i det offentlige rom. En kvinnes stemme skal ikke høres, og en kvinne kan kun gå ut sammen med en mann. Rukhsana jobber for Kabul Daily og sender artikler anonymt til aviser i utlandet. En dag blir Rukhsana innkalt til ministeren for – hold deg fast; Utbredelse av dyd og forebyggelse av last. Livredd for å havne i fengsel drar hun dit, selvfølgelig sammen med broren sin og to andre mannlige slektninger. Der får de vite at Rukhsana er innkalt som journalist. De talibanske styresmaktene vil ha hjelp til å spre d...

Sterk roman fra debutant Nå er jeg imponert! Jeg burde ikke bli overrasket, jeg har jo hørt så mye bra om denne romanen, men likevel - den overveldet meg. Det handler om mennesker, oppvokst i ei lita bygd, der de fleste livnærer seg av fjøs, skog og gårdsdrift, og vi får bli kjent med noen utvalgte. Tre gutter unge menn; Tarjei, Trygve og Kristian verver seg til de norske styrkene i Afganistan og ingen av dem kommer hjem igjen. Fortellerstemmene skifter mellom foreldre, guttene selv, søsken og venner og dette fortellergrepet er smart og lar oss se situasjoner og muligheter fra flere perspektiv. Jeg er så veldig, veldig, veldig fornøyd med at jeg har oppfølgeren; Alle vil hjem. Ingen vil tilbake, liggende klar, ferdig til å høres! Den skal jeg straksens sette på mens jeg koser meg med litt husarbeid! Det er fire forskjellige fortellerstemmer i denne romanen, og det har lydbokforlaget valgt å løse med fire som leser, det fungerte også veldig godt. Alt i alt - fint og flott o...

Da jeg hørte om denne boka i fjor høst var jeg fast bestemt på å lese den. Men så forsvant den ut i myldret sammen med alle andre spennende bøker som jeg skulle ønske jeg kunne lese. Plutselig sto jeg no der med denne lyboka i handa, og jeg gledet meg ganske mye. Jeg hadde en vag idé om at vi skulle høre historien om en ung afgansk gutt og hans flukt mot Europa. Og det var akkurat det vi fikk. Romanen er ikke merket ungdomsroman, men oppleseren snakket med babyguttestemme hele tiden og det irriterte meg så mye at jeg ikke fikk ordentlig tak på boka. For å gi boka, forfatteren og ham boka handler om rettferdighet siterer jeg derfor bare baksideteksten på lydboka, mens jeg konkluderer med at Espen Sandvik ikke er min favorittleser....... En gripende og høyaktuell fortelling om å være på flukt, om farene som lurer, men også om vennskap og samhold mellom de svakeste av oss. Bare 10 år gammel blir den afghanske gutten Einaiatollah Akbaris etterlatt alene i en flyktningeleir i Que...