Solgunn sitt

Publisert i Altaposten 29. juni 2015 Rørende om tidlig alzheimer Tenk deg å være 42 år gammel når du får diagnosen tidlig alzheimer. Tenk deg å ha to vakre barn, en ektefelle du elsker og et liv du alltid har drømt om, men så   plutselig glemmer du hva du jobber med og hvem du er gift med. Det er dette hovedpersonen Clarie opplever. Faren hennes døde av tidlig alzheimer, og hun arvet genet og sykdommen fra ham. Den yngste datteren var bare tre år gammel og Claire jobbet som lærer da de første tegnene på at noe var alvorlig galt kom. I begynnelsen prøvde hun å fortrenge signalene fra kroppen.   Hun ville ikke at det skulle være sant. Men tidlig alzheimer er en nådeløs sykdom, det nytter ikke å lure den eller å rømme fra den. Innhentet blir man uansett, og det gikk kort tid fra diagnosen var et faktum til Claire var helt avhengig av andre. Hun måtte slutte å jobbe, hun kunne ikke kjøre bil mer, og hun kunne ikke være alene hjemme lenger. Moren til Claire fl...

For en start på singellivet! Ja, lydboksingellivet – heldigvis. Jeg har hørt Bjørnen gikk over fjellet, og har fått dilla på Alice Munro. Novellen handler om Grant og Fiona. De har vært sammen i mange år, og nå har Fiona fått en demenssykdom. Hun glemmer mer og mer, og Grant bestemmer at Fiona må på pleiehjem. Grant og Fiona har hatt et nært forhold, og Grant savner Fiona veldig etter at hun er godt og vel plassert på pleiehjemmet. Men Grant får ikke besøke henne de 30 første dagene – hun trenger ro for å finne seg til rette. Når 30 dager er gått møter Grant opp for å hilse på kona si, men nå kjenner ikke Fiona ham igjen, og hun er nyforelsket i barndomskjæresten som er på avlastning på pleiehjemmet. Hvordan takler Grant denne situasjonen? Ja, lurer du på det må du høre singelen, eventuelt lese novellen selv. Jeg ble begeistret for Munros måte å beskrive mellommenneskelige relasjoner på, og jeg likte tempoet og den litt åpne slutten. Hurra fo...

Å gi en gave blir aldri det samme igjen, og da jeg hørte cd 1 og cd 2 angret jeg på gaver jeg hadde gitt. Ikke fordi jeg ikke hadde lyst til å gi de gavene, men fordi det tilsynelatende er en slags enighet om at en gave aldri bare er en gave – og det har jeg alltid trodd og alltid levd etter. Så nå har jeg fundert og evaluert og etter å ha hørt hele lydboka angrer jeg ikke så mye, men jeg håper at de jeg noen gang har gitt en gave ikke følte seg bundet eller hemmet eller låst eller skyldbetynget eller noe av det gruelige man vissnok kan føle når man får en gave. Så var det sagt. Og vi kan se litt på boka – som var nydelig og kjempefin og som fortjener all skryt den har fått. Cecilie Engers har skrevet en varm og fin historie om sin familie, og moren spesielt, der julegavelistene moren skrev har vært stikkordene og så har forfatteren mimret og husket og spekulert litt omkring hele familiens historie. Moren har nå Alzheimer og hun er på sykehjem der hennes el...

Utrolig trist Enda en bok jeg ikke klarte å legge fra meg, og takk for at det er jul sånn at det ikke gjør noe at jeg ikke fikk sove før boka var ferdig lest ut på mårran! Alice er en 49 år gammel professor i kognitiv terapi. Hun er gift og har tre voksne barn. Hun reiser mye, og er en anerkjent foredragsholder. Det meste går hennes vei helt til den dagen hun mister et ord under et foredrag. Hun finner ikke ordet igjen, og det er først når hun leser foredraget etterpå at hun husker ordet. Kanskje ikke så bekymringsverdig (håper jeg ihvertfall, jeg glemmer ord hele tiden). Men så, senere på dagen tar hun seg en joggetur, og på tur hjem, skjønner hun ikke hvor hun er. Hun kjenner ingen landemerker lenger, og hun blir livredd! Etter noen minutter i panisk uvisshet faller brikkene på plass, men noe er alvorlig feil. Hun begynner å glemme ansikter, og hun glemmer avtaler og reiser. Ganske snart får hun diagnosen tidlig Alzheimer. Da er hun 50 år. Og det må være en fryktelig beskjed å få...