Gå til hovedinnhold

Cecilie Enger : Mors gaver : Lydbokforlaget , 5 timer og 50 minutter



Å gi en gave blir aldri det samme igjen, og da jeg hørte cd 1 og cd 2 angret jeg på gaver jeg hadde gitt. Ikke fordi jeg ikke hadde lyst til å gi de gavene, men fordi det tilsynelatende er en slags enighet om at en gave aldri bare er en gave – og det har jeg alltid trodd og alltid levd etter. Så nå har jeg fundert og evaluert og etter å ha hørt hele lydboka angrer jeg ikke så mye, men jeg håper at de jeg noen gang har gitt en gave ikke følte seg bundet eller hemmet eller låst eller skyldbetynget eller noe av det gruelige man vissnok kan føle når man får en gave.

Så var det sagt. Og vi kan se litt på boka – som var nydelig og kjempefin og som fortjener all skryt den har fått.

Cecilie Engers har skrevet en varm og fin historie om sin familie, og moren spesielt, der julegavelistene moren skrev har vært stikkordene og så har forfatteren mimret og husket og spekulert litt omkring hele familiens historie. Moren har nå Alzheimer og hun er på sykehjem der hennes eldste datter, Cecilie besøker henne ofte. Moren er etter hvert blitt svært dårlig og hun har det fælt. Hun kjenner ikke igjen de nærmeste og hun oppfører seg paranoid. Vi får være med på noen av disse besøkene, de rusker opp i gaveoppramsingen fra 1960 og 1970 tallet og gjør historien sterkere og bedre.

Forfatteren har klart det kunststykket å fortelle en ærlig historie om sin fortid, sin barndom, ungdom og foreldrenes uenighet og besteforeldrenes kjærlighet og gammeltantes sykdom uten skam. Selv om foreldrene var uenige, og diskusjonene dem imellom var politisk så var det likevel mye varme og kjærlighet og ikke minst respekt i forholdet – både mellom foreldrene og mellom foreldre og barn.

Noen har sammenlignet denne boka med en annen bok som kom i høst; Rydde ut av Helene Uri, en bok jeg leste da den kom ut, og jeg likte Mors gaver mye bedre. Jeg ser at tematikken i bøkene gir grunnlag for sammenligning, det handler om mor. I Uris bok, en mor som dør i boka, i Engers bok; en mor som er  fysisk tilstede, men likevel borte. I begge bøkene er det fysiske gjenstander og ting og minner som blir trukket frem, men i Uris bok ser jeg mest snobberiet og skammen og i Engers bok ser jeg kjærligheten og respekten.

Det er forfatteren selv som leser og det gjør hun på en utmerket måte.


Kommentarer

  1. Ikke helt klar for denne tematikken ennå, if ever?
    Jeg leste ikke Alltid Alice eller. Til tross for lovord og jubel.
    , men jeg noterer meg at dere liker Enger og skulle jeg forandres, modnes og forandre lesesmak. PlanB.

    (shh, har du mistet fitbitten, litt overrasket over all denne lese/blogge aktivitete?. Beware, bevares, jeg klager ikke altså -)

    SvarSlett
  2. Hehe - fitbiten er grunnen til all denne aktiviteten. Lydbok er aktivitet og så skulle jeg egentlig ikke lage en egen post på denne her, overskrifta var samleomtale - for så mye har jeg altså hørt/lest i det siste. Det er helt krise - er langt foran skjema.

    SvarSlett
  3. Lydbok er en super greie for å komme seg ut. Forrige uke gikk jeg 31,4 km. kun fordi jeg hadde lydbok på øret. Mors gaver likte jeg godt. Min egen mamma er heldigvis sprek, men jeg besøker min farmor på 94 annenhver uke, og historiene hun forteller, og den fremskredne demensen, gjorde at jeg kjente meg godt igjen i Cecilie Engers bok. Ha en fin mandag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Fikk ukesoppdatering fra treningsappen min og jeg har altså gått 76 kilometer forrige uke - nesten alt lydbokgåing. Gode lydbøker er gull verdt!

      Slett
    2. 76km? Crazy Crazy?
      , men lydbøkene bare renner på her også, 6 cd-er er jo knappast 2 turer, og dette går på troverdigheten løs. For mange er skjødesløst og lettsindig - jeg vet det av min bokslukerfortid, les for mye og glem alt. Alle de timene jeg skulle brukt til å fundere på ei eneste blir investert i den neste - og suller jeg bare rundt og føler meg som en tom konsumist - uten noe vettugt å si om NOE.

      Slett
    3. Eh - jeg trenger visst deg som en slags korreksjon i livet mitt. Sjekket fitbitstatusen nå og det riktige svaret er 76.648 skritt og 53.73 kilometer. Det der med bokslukerfortid kan ikke ligge så langt tilbake i tid, syns det så ut som om du hadde rundet 22 allerede i år.

      Slett
    4. Jeg tar gladelig på meg korreksjonsansvaret, for man tuller hverken med kilometer eller boklister (host host Pirjo)l. Nå har jeg glemt om du har lest Renbergs siste - if not, så holder den noen turer. Kim Leine ligger nå og venter på meg på bib. Jeg vet jeg sa - aldri og not for me, pga all denne skitten og kløinga du skrev om- men det var før. Nå er nå.

      Slett
    5. Nå er nå, og Renberg er lasta inn men ikke overført iphonen. Skal høre ferdig Teboka først, det kan hende den tar seg opp. Jeg tror du kommer til å like Leineboka, selv om det kravler og kryper og tasler og lukter.

      Slett
  4. Jeg like også Mors gaver bedre enn Rydde ut, selv om jeg i og for seg likte begge. Og å gå og høre på Cecilie Enger fortelle om ymse rundt boka gjorde ikke opplevelsen av boka noe mindre, heller tvert om! Det var veldig kjekt. (Har blogget både om bok og "bokbad" i bloggen min).

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har jo bosatt deg midt i smørøyet når det gjelder forfattervirksomhet og forfatterbesøk - litt uvante gleder for oss her nordpå, som ofte må reise tusenvis av kilometer for å se en berømthet. Syns Cecilie Enger virket som en veldig flott og reflektert dame, så jeg skulle gjerne ha hørt henne live.

      Slett
  5. Fin omtale - helt enig med deg, det med gaver er viktig. Jeg likte begge to - husker godt at du ikke var så begeistret for Uri :-) Cecilie Engers bok er nydelig, jeg kunne godt tenkt meg å høre den på lydbok - så: takk for tips!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …