Gå til hovedinnhold

Arto Paasilinna : Den klønete skytsengelen : Aschehoug, 187 sider



Publisert i Altaposten 21. februar 2014 

Da Gud midt på 1980 – tallet tok seg et sabbatsår bestemte han seg for å legge administrasjonssenteret sitt til Kerimäki, en liten kommune sør i Finland. Gud syns dette fungerte så bra at han etter at sabbatsåret var ferdig lot de kristnes himmel forbli i Kerimäki, og det er i Kerimäki kirke, verdens størske trekirke med plass til 5000 mennesker at skytsenglene blir utdannet.

Et slikt himmelsk administrasjonssenter krever mange ansatte, og de levende som er bosatt i Kerimäki har ingen anelse om hvor mange engler som flyr rundt omkring i området  - ”ofte i like tette skarer som myggen under Lapplands himmel!”

Under det årlige nybegynnerkurset i skytsenglefag i Kerimäki kirke var det samlet en himmelsk hærskare med over 500 skytsengler. Det må sies at noen hadde større talent for det kreative yrket enn andre, og en skikkelig klønete utgave var den nylig avdøde religionslæreren Sulo Auvinen. Med et vingespenn på ti meter, en klumsete fremtoning og dårlig vurderingsevne skulle det vise seg at den som fikk ham som sin personlige skytsengel virkelig hadde noe å bekymre seg for.

Stakkars Aaro Korhonen

Den uheldige uvalgte ble Aaro Korhonen, en enslig mann i førtiårene som nylig hadde overtatt en kafé og en leilighet i Helsingfors. Han hadde vanligvis hellet med seg, og sjokket var derfor stort når det meste plutselig vendte seg mot ham. Selv om skytsengelen hans ville gjøre godt med sine handlinger, var utførelsene så begredelige og begrunnelsene for handlingene så lite gjennomtenkt at det rett og slett var et stort under at ikke Aaro Korhonen måtte gjennomføre nybegynnerkurset i skytsenglefag han også.

Puker og engler

Det var befriende lite fokus på sprit, skogsturer og erfaringer fra vinterkrigen, tema som i mange av de tidligere bøker fra den finske forfatteren har vært flittig i bruk. For språkinteresserte kan Paasilinnas bøker være ekstra interessante  fordi det ofte dukker opp ord og uttrykk som sjelden brukes. Hvis du, som jeg, aksepterer galskapen og godtar at himmelen ligger i Øst-Finland, og at det kryr av engler og smådjevler kan du se frem mot humørfylt og trivelig lesning, med ganske mange innslag av det morbide slaget.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Eg lånte denne på biblioteket i går. Gler meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal bli spennende å se hva du syns om boka :)

      Slett
  2. Terningkast 5! Da skal jeg lese denne - etter å ha oversett en del Paasilinna-utgivelser en stund ...

    SvarSlett
    Svar
    1. Har også vært litt avventende til Paasilinna en stund, men denne var forfriskende god.

      Slett
  3. Jeg har som Rossmari også oversett Paasilinna i lang tid. I all hemmelighet hadde jeg bestemt meg for å aldri lese ie P'linnabok igjen, selv om den siste jeg leste Tordengudens sønn var riktig fornøyelig. Det ble bare så mye av det samme. Snubler jeg over lydboka tar jeg den med hjem. Det er på grunn av deg selvfølgelig. (Den ulende mølleren on the other han, skal jeg gi bort - ulest.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi takker og bukker her nord og ser frem til interessante diskusjoner om finsk litteratur neste gang våre veier møtes :-)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…