Gå til hovedinnhold

Arto Paasilinna : Den klønete skytsengelen : Aschehoug, 187 sider



Publisert i Altaposten 21. februar 2014 

Da Gud midt på 1980 – tallet tok seg et sabbatsår bestemte han seg for å legge administrasjonssenteret sitt til Kerimäki, en liten kommune sør i Finland. Gud syns dette fungerte så bra at han etter at sabbatsåret var ferdig lot de kristnes himmel forbli i Kerimäki, og det er i Kerimäki kirke, verdens størske trekirke med plass til 5000 mennesker at skytsenglene blir utdannet.

Et slikt himmelsk administrasjonssenter krever mange ansatte, og de levende som er bosatt i Kerimäki har ingen anelse om hvor mange engler som flyr rundt omkring i området  - ”ofte i like tette skarer som myggen under Lapplands himmel!”

Under det årlige nybegynnerkurset i skytsenglefag i Kerimäki kirke var det samlet en himmelsk hærskare med over 500 skytsengler. Det må sies at noen hadde større talent for det kreative yrket enn andre, og en skikkelig klønete utgave var den nylig avdøde religionslæreren Sulo Auvinen. Med et vingespenn på ti meter, en klumsete fremtoning og dårlig vurderingsevne skulle det vise seg at den som fikk ham som sin personlige skytsengel virkelig hadde noe å bekymre seg for.

Stakkars Aaro Korhonen

Den uheldige uvalgte ble Aaro Korhonen, en enslig mann i førtiårene som nylig hadde overtatt en kafé og en leilighet i Helsingfors. Han hadde vanligvis hellet med seg, og sjokket var derfor stort når det meste plutselig vendte seg mot ham. Selv om skytsengelen hans ville gjøre godt med sine handlinger, var utførelsene så begredelige og begrunnelsene for handlingene så lite gjennomtenkt at det rett og slett var et stort under at ikke Aaro Korhonen måtte gjennomføre nybegynnerkurset i skytsenglefag han også.

Puker og engler

Det var befriende lite fokus på sprit, skogsturer og erfaringer fra vinterkrigen, tema som i mange av de tidligere bøker fra den finske forfatteren har vært flittig i bruk. For språkinteresserte kan Paasilinnas bøker være ekstra interessante  fordi det ofte dukker opp ord og uttrykk som sjelden brukes. Hvis du, som jeg, aksepterer galskapen og godtar at himmelen ligger i Øst-Finland, og at det kryr av engler og smådjevler kan du se frem mot humørfylt og trivelig lesning, med ganske mange innslag av det morbide slaget.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Eg lånte denne på biblioteket i går. Gler meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal bli spennende å se hva du syns om boka :)

      Slett
  2. Terningkast 5! Da skal jeg lese denne - etter å ha oversett en del Paasilinna-utgivelser en stund ...

    SvarSlett
    Svar
    1. Har også vært litt avventende til Paasilinna en stund, men denne var forfriskende god.

      Slett
  3. Jeg har som Rossmari også oversett Paasilinna i lang tid. I all hemmelighet hadde jeg bestemt meg for å aldri lese ie P'linnabok igjen, selv om den siste jeg leste Tordengudens sønn var riktig fornøyelig. Det ble bare så mye av det samme. Snubler jeg over lydboka tar jeg den med hjem. Det er på grunn av deg selvfølgelig. (Den ulende mølleren on the other han, skal jeg gi bort - ulest.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi takker og bukker her nord og ser frem til interessante diskusjoner om finsk litteratur neste gang våre veier møtes :-)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam