Gå til hovedinnhold

Arto Paasilinna : Den klønete skytsengelen : Aschehoug, 187 sider



Publisert i Altaposten 21. februar 2014 

Da Gud midt på 1980 – tallet tok seg et sabbatsår bestemte han seg for å legge administrasjonssenteret sitt til Kerimäki, en liten kommune sør i Finland. Gud syns dette fungerte så bra at han etter at sabbatsåret var ferdig lot de kristnes himmel forbli i Kerimäki, og det er i Kerimäki kirke, verdens størske trekirke med plass til 5000 mennesker at skytsenglene blir utdannet.

Et slikt himmelsk administrasjonssenter krever mange ansatte, og de levende som er bosatt i Kerimäki har ingen anelse om hvor mange engler som flyr rundt omkring i området  - ”ofte i like tette skarer som myggen under Lapplands himmel!”

Under det årlige nybegynnerkurset i skytsenglefag i Kerimäki kirke var det samlet en himmelsk hærskare med over 500 skytsengler. Det må sies at noen hadde større talent for det kreative yrket enn andre, og en skikkelig klønete utgave var den nylig avdøde religionslæreren Sulo Auvinen. Med et vingespenn på ti meter, en klumsete fremtoning og dårlig vurderingsevne skulle det vise seg at den som fikk ham som sin personlige skytsengel virkelig hadde noe å bekymre seg for.

Stakkars Aaro Korhonen

Den uheldige uvalgte ble Aaro Korhonen, en enslig mann i førtiårene som nylig hadde overtatt en kafé og en leilighet i Helsingfors. Han hadde vanligvis hellet med seg, og sjokket var derfor stort når det meste plutselig vendte seg mot ham. Selv om skytsengelen hans ville gjøre godt med sine handlinger, var utførelsene så begredelige og begrunnelsene for handlingene så lite gjennomtenkt at det rett og slett var et stort under at ikke Aaro Korhonen måtte gjennomføre nybegynnerkurset i skytsenglefag han også.

Puker og engler

Det var befriende lite fokus på sprit, skogsturer og erfaringer fra vinterkrigen, tema som i mange av de tidligere bøker fra den finske forfatteren har vært flittig i bruk. For språkinteresserte kan Paasilinnas bøker være ekstra interessante  fordi det ofte dukker opp ord og uttrykk som sjelden brukes. Hvis du, som jeg, aksepterer galskapen og godtar at himmelen ligger i Øst-Finland, og at det kryr av engler og smådjevler kan du se frem mot humørfylt og trivelig lesning, med ganske mange innslag av det morbide slaget.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Eg lånte denne på biblioteket i går. Gler meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal bli spennende å se hva du syns om boka :)

      Slett
  2. Terningkast 5! Da skal jeg lese denne - etter å ha oversett en del Paasilinna-utgivelser en stund ...

    SvarSlett
    Svar
    1. Har også vært litt avventende til Paasilinna en stund, men denne var forfriskende god.

      Slett
  3. Jeg har som Rossmari også oversett Paasilinna i lang tid. I all hemmelighet hadde jeg bestemt meg for å aldri lese ie P'linnabok igjen, selv om den siste jeg leste Tordengudens sønn var riktig fornøyelig. Det ble bare så mye av det samme. Snubler jeg over lydboka tar jeg den med hjem. Det er på grunn av deg selvfølgelig. (Den ulende mølleren on the other han, skal jeg gi bort - ulest.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi takker og bukker her nord og ser frem til interessante diskusjoner om finsk litteratur neste gang våre veier møtes :-)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet