Gå til hovedinnhold

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider




Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 24. september 2012

Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk.

Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka.

Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes.

Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian.

Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som lar seg forføre av den veldig kjekke og veldig rike Christian. Christian er erfaren på mange områder og har hatt lange forhold der han har vært den dominante. Han tenner kun på forhold der han får hundre prosent underkastelse og disiplin, og han prøver å advare den blyge og uerfarne Anastasia mot seg selv. Men Anastasia skjønner ikke hva hun begir seg inn i når hun frivillig går med på betingelsene han stiller. Hun skriver under på en kontrakt der hun lar ham bestemme over seg, og hun gleder seg nesten til å bli dominert. Ikke bare i senga, men når det gjelder hva hun skal spise, hva hun skal snakke om og hvordan hun skal kle seg.

Jeg syns at forfatteren har klart å skape en virkelig god spenningskurve helt fram til sexscenene. Da ble det kleint og kjedelig, og veldig repeterende. Men fram til den store, ehh, utløsningen om du vil, var dette ganske hete saker med en god nerve og spenning.

Språket og ordforrådet til forfatteren er dårlig. Det er gjentakelser, platte setninger og klisjeer, og den indre gudinnen blir veldig forstyrrende etter hvert. Og hvorfor skjønner ikke Anastasia at hun må slutte å bite seg i leppa?

Jeg har alltid ment, og mener fortsatt at litteratur er viktig, og har kraft i seg til å endre liv. Likevel betyr ikke det at all litteratur må være så enormt viktig. Noe er ren underholdning, og hvis jeg mente og trodde at litteratur som dette var farlig, så er det ikke Fanget jeg ville vært mest bekymret over. Hva med den enorme bølgen av krimbøker som bokmarkedet oversvømmes av?  Jeg har fremdeles til gode å se demonstrasjonstog mot Nesbø, Nygårdshaug og Fossum selv om de skriver om grusomme drap, bestialske mord og onde mennesker. I Fanget handler det tross alt om to voksne mennesker som liker sex på litt spesielle premisser. Det virkelig problematiske her er jo at språket er dårlig.

Min konklusjon blir derfor at dette er helt grei underholdning. En moderne utgave av legeromanen. En strengere redigering og halvering av sidetallet hadde gjort boka mye bedre. Det var tross alt de første 120 sidene som var best!    

Terningkast 3

Kommentarer

  1. Jeg har vært så opptatt med løping de siste dagene at jeg hadde glemt at jeg gledet meg til dette.
    , men nå har jeg snakket så mye om Fifty Shades de siste ukene at den framstår som kjedeligere og kjedeligere dag for dag.
    Tror jeg må renske den fra egen hjerne hvis jeg i det hele tatt selv skal greie å få fram noe fornuftig.
    Trenger avstand.

    (også husket jeg jo at du sa det ble treer, og så har du jo helt rett i at det er andre bøker man heller burde forarge seg over)

    Er du ferdig med Catch22 snart?

    SvarSlett
  2. Nå har jeg humret meg gjennom din fornøyelige bokanmeldelse, som jeg helt siden bokbloggertreffet har sett frem til å lese. At du kom deg gjennom 555 sider med elendig språkføring er det faktisk bare å ta av seg hatten for! Det er jo nesten så jeg får lyst til å følge i dine fotspor, bare for å få lov til å være med på debatten om boka!

    For øvrig kan jeg glede Ingalill med at Catch22 er på vei i posten til meg. ;-)

    SvarSlett
  3. Ingalill : Gratulerer med ny rekord! Og vi har jo snakket SÅ mye om denne boka - er enig med deg. Men snart skal vi snakke om Catch22! Må bare få lest den. Har ikke begynt - .....men nå er det bare snakk om dager. Men har en litterær lunsj på torsdag og må lese meg litt opp på gammelt stoff før det.

    Rose-Marie: Humring er bra! Og du kommer jo sikkert til å vansmektes hvis du leser dette, siden du ikke er en sånn typisk Twilightleser. Det blir veldig spennende å lese Catch22 "sammen" med deg!

    SvarSlett
  4. Ååå, jeg hadde glemt den indre gudinnen - HUN ble slitsom hun! Og takk for bra omtale.

    SvarSlett
  5. Jeg er også en av dem som synes Twilight til tider var god underholdning (første og tredje boken ihvertfall), men dette frister ikke likevel. Jeg blir nesten lei og sliten av den indre gudinnen bare ved å lese alle anmeldelsene. Samtidig har man jo lyst til å vite hva dette dreier seg om.

    SvarSlett
  6. Knirk: Takk og takk :-) og tenk at du glemte den indre gudinnen!

    Silje: Likte du Twilight kan det godt hende du klarer å lese deg gjennom den her også, og faktisk kose deg litt.

    SvarSlett
  7. Tusen takk for den flotte anmeldelsen, Solgunn. Skulle jeg gjettet ville jeg nok trodd at terningen hadde vist litt færre øyne. Når det er sagt så syntes jeg det er fint at den landet på en treer, da er det ikke helt bortkastet tidsforbruk.

    Twilight takket jeg ja til, det var god underholdning for meg(eller de tre første bøkene, den fjerde var et makkverk) . Når det gjelder Fifty Shades klarer jeg ikke å løsrive meg fra det faktum at dette faktisk ble skrevet som Twilight fanfiction. Det gir meg en så dårlig smak i munnen at jeg nekter å sponse denne damen med så mye som et øre.

    Jeg har tatt et valg om å lese litt norske serieromaner istedet, det føles bedre å støtte lokalt enn et internasjonalt fenomen med et dårlig språk.

    SvarSlett
  8. Tusen takk Mari, og når det gjelder terningkast så er det jo til tider vanskelig. Toern var nærmere enn firern. Men, det var jo et fint driv helt frem til sexen :-)

    SvarSlett
  9. Catch 22 ankom i posten i dag. Om et par uker er jeg klar, Solgunn! ;-)

    SvarSlett
  10. Mari har et godt poeng der. Og norske serieromaner får nesten veldig lite oppmerksomhet til tross for at mange selger mer enn noe annet i dette landet. I motsetning til disse bøkene som vel får mer oppmerksomhet enn de fortjener. Saken avgjort, godt å få en avklaring på et av livets store dilemmaer;-)

    Jeg har forresten også bestilt Catch 22.

    SvarSlett
  11. Rose-Marie og Silje: Det blir så artig med samlesning av Ingalill sin bok. Jeg SKAL få lest den i løpet av helga!

    SvarSlett
  12. Nå har jeg virkelig ikke lyst til å lese denne, men vet jeg får den i gave fra en venninne som er vilt begeitret. Godt å vite at de første 120 sidene er greie iallfall. Ellers syns heller du skal kaste deg over Julebrevpikene! Jeg lover at det er langt mellom de indre gudinnene :-)

    SvarSlett
  13. Hei Karin! Snakket med to voksne damer i dag om Fanget, og ei elsket den mens ho andre var lite begeistret. Syns det er spennende å snakke om denne boka med lånere f.eks - for det er ikke alltid at jeg klarer å "gjette" om noen liker den eller ikke. Og Julebrevpikene er omsider ankommet - begynner på den til helga :-)

    SvarSlett
  14. Super anmeldelse! Det eneste jeg vel er uenig med er at det eneste problematiske er språket. Jeg mener det er problematisk når purunge piker uten de rette filterne på plass leser dette, men dog.

    SvarSlett
  15. Takk skal du ha! Og jeg støtter meg på doget. For det finnes mye verre ting der ute, både i litteratur, film, dataspill, rollespill og i virkeligheta.

    SvarSlett
  16. Ahhh, Silje, så fantastisk at du også skal lese Catch22, promtu lesesirkel.

    (men Rose-Marie, 2 ukers ventetid?, på den tida er Solgunn allerede ferdig - og hvordan kan dere sammenlikne favorittsitater da??)

    SvarSlett
  17. Jeg har tenkt å spørre den godeste Rose-Marie om vi kanskje kan legge ut omtale samme dag.

    Får ikke lest så mye som jeg ønsker for tia, har hatt hodepine i flere dager. Er vanligvis og heldigvis spart for sånt, og der banka jeg i bordet, men i dag var det så ille at jeg måtte ta meg en sykedag. Mistenker at alderen har begynt å klusse med synet mitt.....

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…