Gå til hovedinnhold

Tyrkia august/september 2012

I juni fikk jeg en epost fra magasinet reiselyst der de kunne fortelle at jeg var blitt valgt ut som testreiser til Tyrkia. Jeg ble overrasket, hadde glemt at jeg hadde meldt meg på, men jeg ble ikke bare overrasket, jeg ble jublende glad. Etter konferering på arbeidsplassen (har jo reist så mye at nevøen min trur at jeg er blitt pensjonist) takket jeg ja til turen og inviterte Pål med. Pål fikk også fri, takk og lov for at han ikke arbeider som lærer fremdeles, da måtte jeg ha tatt med noen andre. (Greit nok det altså, men koselig(st) å ha med gubben).

Det vi måtte gjøre for å "betale"for denne turen var å levere ca. 10 setninger med 3 til 4 bilder hver dag. Dette skulle legges ut på magasinet reiselyst sine nettsider. Resultatet kan du se HER. I tillegg måtte vi levere en artikkel til magasinet. Pål og jeg ble enig om at jeg kunne skrive de små innleggene og så kunne han skrive artikkelen etter at vi kom hjem.

                               Alle bildene er tatt i Alanya - august/september 2012 - iphonekamera

Nydelig båt, elsker å ta båtbilder, og har ganske mange som ser nesten identisk ut - men likevel tatt i forskjellige land.


Dette så ut som en sjørøverskute!


Vi klatret opp til borgen som ligger midt i Alanya. 



Her er jeg på toppen. Svett og sliten? JA - vi brukte 2 tima opp og startet 09.00 - skikkelig amatørvirksomhet i 35 varmegrader!

Dette er jo en bokblogg. Altså kan jeg fortelle at jeg leste tyrkisk i Tyrkia. Men jeg måtte legge Pamuk bort, det var for varmt. Så jeg leste heller ut Sensommerdager, Stjålet og Bølle på døra. MEN - jeg skal lese Uskyldighetens museum! - Snart...

Storveis hotell - der alt var rent og pent (sant og visst, og maten var alt for god, og ølet var helt vidunderlig) - men vi kommer nok ikke til å prioritere all inclusive hvis vi må betale selv - det er jo finest å kunne velge selv hvor/hva/ og når du skal spise.




Kommentarer

  1. Å så kjekt da! Heldige deg :-)

    SvarSlett
  2. Heisann! Ja, det var veldig kjekt, og jeg følte og føler meg veldig heldig!

    SvarSlett
  3. Så skikkelig herlig ut:) Heldig dere er!:)

    SvarSlett
  4. Så flotte bilder!

    Jeg har også vært oppe på borgen i Alanya - for litt mer enn 10 år siden. Den gangen lå det et ca. 10 cm lag med sigarettsneiper over hele området, noe jeg fant lite sjarmerende. Det var for øvrig ca. 50 grader da jeg var der. ;-)

    I likhet med deg elsker jeg båtbilder! Å, de er så vakre med alle de knallsterke fargene!

    SvarSlett
  5. Gråbekka: Som jeg sa; føler meg heldig :-)

    Rose-Marie: Takk takk, og jeg så ikke noen sigarettsneiper, men jeg var så sliten etter trimminga at jeg knapt klarte å puste, så det kan hende det fremdeles var et teppe av sneiper der oppe.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…