Innlegg

Viser innlegg fra 2020

Heidi Johansen: Oli på rypejakt : Vilt forlag : 30 sider

Bilde
Publisert i Altaposten 6. oktober 2020


En skikkelig høstbokI begynnelsen av september lanserte Heidi Johansen og Ingvild Trøite Johnsen debutboken Oli på rypejakt. Leseren får bli med Oli og mammaen på en nydelig høsttur som byr på overnatting i telt, betraktninger om naturens gang og litt informasjon om ryper. Boka er vakkert illustrert med tegninger av Oli og mor i situasjoner som stort sett speiler teksten. Jeg beundrer ambisjonene til forfatter og illustratør og det er helt tydelig at det er lagt ned mye arbeid i denne utgivelsen. Boka er den første i en serie som skal handle om tradisjonelle nordnorske turopplevelser, og forfatterens ønske er å vise frem kulturarv, inspirere voksne i relasjonsarbeid og å gi leseglede til barn og familier, skoler og barnehager. Dette er fine ønsker og intensjonen er god, men det er fryktelig vanskelig å få til alt dette i en bok. Oli på rypejakt er en klassisk billedbok med 14 oppslag, der teksten er på en side, og illustrasjonene på motsatt side. …

10 knallgode ungdomsbøker fra de siste 10 årene

Bilde
Jeg får en del spørsmål om gode ungdomsbøker som kan fungere for både gutter og jenter – her er en bloggpost med 10 skikkelige gode ungdomsbøker som godt kan leses av voksne også. JJohn Green : Faen ta skjebnen : Gyldendal - 338 sider Dette er verdens beste ungdomsbok! Jeg mener det – den har alt! Jente og gutt som to likeverdige hovedpersoner – upolert – kreft, tårer – vennskap – jeg hulket meg gjennom de siste 100 sidene – og det er laget film av den så elevene kan se filmen også! Siri Pettersen : Odinsbarn : Gyldendal : 621 sider Første boka om femten år gamle Hirka. Har du ikke lest denne serien har du virkelig noe å glede deg til. En bok for godt trente ungdomslesere og for voksne. Annabel Pitcher : Søsteren min på peishyllen : Cappelen Damm – 203 sider
Den ti år gamle hovedpersonen har en søster på peishylla, det som ble igjen av henne etter en terroraksjon i London. Selv er han venneløs og deppa, og det sammer er faren og storesøstra. Jeg gråt puta våt......Anbefales så inderlig…

Caroline Säfstrand : Villa Havbris : Anemone : 311 sider

Bilde
Forutsigbart og kjedelig I prosjekt «finn den gode sommerboka» har jeg lest gjennom noen bøker som jeg håpet skulle vekke godfølelsen i meg, og Villa Havbris med handling fra et slitent kurbadhotell i Sverige virket lovende. En anmelder i Aftonbladet er sitert på bokens sommerlige og lyse forside og formidler at denne boka har alt. Og ja, boka har alt – av de dårlige tingene! Sophie bor i Berlin, og som enebarn med en dement mor og en far som er død for lenge siden har hun kun vært hjemme i Sverige to ganger de siste fem årene for å besøke moren på sykehjemmet. Nå er hun kommet hjem til morens begravelse.  Da får hun vite at hun har arvet det gamle kurbadhotellet Villa Havbris, et forfallent hotell som har vært i familiens eie lenge, men som Sophie trodde moren hadde solgt. Sophie har et ganske ensomt, men likevel fint liv i Berlin, med en jobb hun trives med og hun vil ikke endre noe i sin tilværelse. Men så går hun inn dørene på Villa Havbris, og minnene strømmer gjennom henne, og d…

Monika Steinholm : Ikke akkurat Lykke : Vigmostad Bjørke : 185 sider

Bilde
Publisert i Altaposten 9. september 2020 


Fabelaktige Lykke Det er ikke lett å være tolv år gammel, overvektig og med en entusiastisk mor som skal prata om alt, og med den største selvfølgelighet kommer inn på tema som porno og sex og sånt. Dette vet Lykke alt om. Det er bare Lykke og mora som bor sammen, og når mora ikke er helt som alle andre mødre så blir det ganske ofte litt for kleint. Hvem som er pappaen til Lykke er det ingen som vet, knapt nok mora. Det hun har fortalt Lykke er at hun traff han på en strand i Syden, og han var sinnsykt pen og solgte kokosboller på stranda. Ni måneder senere kom Lykke til verden. Strategi for å overleveLykke føler seg som det tykkeste mennesket i hele verden og hun er seriøst redd for at hun skal ese ut og kvele alle i nærheten med bilringene sine. Men hun tenker raskt, og har gode replikker, og hun serverer klassekamerater og andre den ene skarpe og morsomme kommentaren etter den andre. Bestevenninnen Liv er irritert på Lykke fordi hun alltid s…

En kommentar skrevet i affekt om en kritikk skrevet i affekt - om Preben Jordals kritikk av De første dagene av Maja Lunde

Kritikere i affektDet følger makt med rollen som litteraturkritiker, og ofte vil en kritiker som tar frem slaktekniven og bruker den på en kjent forfatter oppnå en hel del klikk og kanskje også overskrifter med særlig fete typer. Var det dette Aftenpostens Preben Jordal ønsket å oppnå i dagens anmeldelse av De første dagene av Maja Lunde? For dere som ikke har et abonnement på Aftenposten skal jeg gi noen eksempler fra Jordals penn: «Noen må ha narret Maja Lunde til å tro at hun er veldig flink til å skrive......»«Boken er full av slike avsnitt, der Lunde, som åpenbart ikke er et utpreget litterært menneske, begir seg ut i refleksjoner omkring egen skriving.»«Men i møtet med en katastrofestemning som millioner av mennesker deler, må selv bestselgerforfattere ta seg sammen for å sette ting i perspektiv«Er dette en skolestil fra videregående? Ja, for hvor ellers finner man tekster der skribenten liksom i affekt anklager noen (skoleverket?) for sin egen uvitenhet.Hvor ellers spør Prebe…

Kjersti Anfinnsen : De siste kjærtegn : Kolon : 148 sider

Bilde
Publisert i Altaposten6.7.2020

Morsomt og vemodig om alderdommen «Mennesker hører bedre etter når menn snakker» - er erfaringen til den langt tilårskomne hjertekirurgen Birgitte Solheim, og en av grunnene til at hun alltid lot sin mannlige professorkollega ta seg av presentasjonen av deres felles oppfinnelse innenfor mitralklaffplastikk. Nå er det lenge siden hun briljerte i operasjonsstuene i New York og i Oslo, og den eneste kontakten hun har med legemiljøet er de stadige invitasjonene til kongresser og arrangementer fra New York Prestbyterian Hospital, invitasjoner hun takker nei til. Hun bor i Paris, og selv om hun fremstår ganske skrøpelig kroppslig, har hun ikke gitt opp håpet om å finne seg en kjæreste. Gjennom nettdating treffer hun en mann i noenlunde samme alder som seg selv, og hun grugleder seg til de første stevnemøtene og det som kanskje følger etterpå.
Håret har for det meste ramlet av, det er bare noen få fjoner igjen, men hun holder seg med en egen frisør som kommer hje…

Biblioteksentralen kan kanskje kutte ut å skrive egen omtaler av bøker de ikke kjenner?

"Etter andre verdenskrig slår den finsk-karelske familien Toimi seg ned i Tornedalen. Familien består av mor Siri, far Pentti og deres 14 barn. Eldstedatteren Annie, som har forlatt gården, flytter motvillig tilbake når hun blir gravid, uten at noen i familien er nevneverdig glade for å se henne igjen. Alle har sin egen historie og sine egne utfordringer i denne dysfunksjonelle familien i 1980-årene, og alle går på eggeskall rundt den uberegnelige og hensynsløse faren Pentti. De bærer alle på en stor familiehemmelighet som ingen av dem kan unnslippe. Omtalen er utarbeidet av BS." 
Dette er Biblioteksentralens omtale av Testamente, en skikkelig god bok skrevet av Nina Wähä, og som jeg har anmeldt for Altaposten. Jeg skulle inn for å se om Alta  bibliotek hadde fått inn noen eksemplarer av boka, og fant da en omtale som helt tydelig viser at den som har skrevet den ikke har lest boka, og ikke kjenner innholdet.
Nå  kommenter jeg hele den irriterende omtalen - setning for setning…

Torunn Berge : Paulas reise – Finnmark 1944 : Gyldendal : 80 sider

Bilde
Publisert i Altaposten 3. juli 2020 


Torunn Berge er grafisk designer og sakprosaforfatter. Hun har gitt ut en rekke sakprosabøker for barn og unge med tema fra det store utland, og nå har hun skrevet om Finnmark. Hennes svigermor Paula var fjorten år da hun fikk ordre om å evakuere, og basert på samtaler med Paula selv og andre slektninger har Berge skrevet om evakueringa og om krigen i Finnmark. Paula vokste opp på Frydenstrand på sørsiden av Ingøy. Tolv år gammel begynte hun å arbeide som hushjelp hos de som eide fiskebruket på Gåsnes. Det var på Gåsnes hun var da hun ble vekket midt på natta med beskjed om at tyskerne sto med bensinkanner og var klare til å tenne på fiskebruket. Hun evakuerte sammen med de hun bodde og arbeidet sammen med, og hun hadde et håp om at hun ville treffe familien sin igjen. Da båten la til kai i Tromsø fikk hun et kjapt glimt av faren sin, men det skulle ta en stund før hun fikk treffe og snakke med familien. I Tromsø ble hun sendt til avlusing på Lærfa…

Marie Kvernmo : Møtet – Til dagen jeg dør : CalliidLágádus : 256 sider

Bilde
Publisert i Altaposten 28. juni 2020 

   De vanskelige valgene Marie Kvernmo (f.1966) bor i Alta og er freelance vokalartist, skuespiller og forfatter. Hun debuterer med denne boka som er første bind i en planlagt romanserie der store deler av handlingen utspiller seg i et samisk miljø. Hovedpersonen er 37 år gamle Miriam. Hun er oppvokst i Troms og har samiske røtter, men fordi mora tok avstand fra alt som hadde med samisk kultur å gjøre rømte Miriam til Kautokeino og begynte på videregående skole der. I Kautokeino traff hun det hun trodde var sitt livs store kjærlighet. Han tilhørte en tradisjonell reindriftsfamilie, og Miriam var sikker på at fremtiden hennes var sikret da hun giftet seg med ham. Men nå, etter mange års ekteskap og flere felles barn har hun oppdaget at mannen har vært utro. Miriam er fortvilt, men mannen er like fornøyd. Han sitter med makten, både økonomisk og sosialt. Miriam er med i et stort samisk kor, med deltakere fra flere land og dette koret er invitert med …

Heidi Sævareid : Longyearbyen : Gyldendal : 319 sider

Bilde
Publisert i Altaposten 22.juni 


Jossas roman
Historien starter elegant med hovedpersonen Eivors blikk og tanker om Longyearbyen. Eivor er ute på skitur på Longyearbreen med huskytispa Jossa. Her ser hun utover det lille gruvesamfunnet, og mens hun tenker på viktige bygg og begivenheter setter hun fortellingen inn i tid og sted. Vi får vite om sykehuset som ble tatt av ras, om kirka som tyskerne brente, og om gruve 2 som tyskerne satte fyr på og som fjorten år senere fremdeles brenner.
På 1950 tallet var Longyearbyen isolert seks måneder i året. Den siste kullbåten gikk fra øya i slutten av november og det første båten la til kai i slutten av mai. I mellomtiden var innbyggerne overlatt til seg selv, med de forsyningene og de ressursene de hadde, både menneskelig og materielt. 
Det var Finns drøm de fulgte da de flyttet nordover. Eivor og Finn var godt etablert på St. Hanshaugen i Oslo med to småjenter i førskolealder og Finn hadde en god stilling på Ullevål sykehus. Eventyrlysten ble like…

Nina Wähä : Testamente : Pax : 496 sider

Bilde
Publisert i Altaposten 17. juni 


Tornedalens døtre og sønner
Hovedpersonen Annie bor i Stockholm, men hun er vokst opp i Tornedalen, helt nord i Finland på grensen til Sverige. En oppvekst som har satt sine tydelige spor i henne. Like før jul bestemmer Annie seg for å ta seg en tur hjem. Hun er gravid, men har ikke fortalt det til noen i familien. De er mange søsken, og de fleste bor hjemme eller i nærheten av gården foreldrene driver. Annie har en sterk intuisjon, og i det øyeblikket hun kommer inn på kjøkkenet til mamma Siri, skjønner hun at mye har forandret seg i huset siden hun forlot gården for noen år siden. Siri har sluttet å synge, og et mørke har tatt plass i den tynne kroppen, sterk og senete, etter 14 barnefødsler, der 12 skulle få vokse opp, mot mange odds skal det vise seg. Alle i familien får sine historier fortalt i løpet av romanen, samtidig som vi følger Annies liv gjennom noen måneder. 
Grusomme scener 
Det er blitt 21. desember 1981, og det er dagen etter at Annie er …

Beate Grimsrud : Jeg foreslår at vi våkner : Cappelen Damm : 536 sider

Bilde
Publisert i Altaposten 21. mai 2020 


Intens filosofisk hjernegymnastikk 
Hovedpersonen Vilde tilbringer sommeren sammen med kjæresten O på et sommersted sør i Sverige. De to kvinnene har kjent hverandre i over 30 år, og de bor i hver sin leilighet i Stockholm, men har dette fantastiske sommerstedet felles. Nå har Vilde fått en diagnose, noe er galt med henne, og hun skjønner det ikke. Hun som er så sterk i kroppen, som bokser og danser og hopper og slår? Hun kan nesten ikke tro det, men legene lyver ikke, og dommen er gitt. Hun har brystkreft. 
Teksten hopper frem og tilbake i tid og sted, fra barndommens møter med venner og bestefaren, til dagens reiser til den gamle moren i Oslo, til feriereiser i inn og utland, og til avslapping og restitusjon ved sommerstedet. Men som oftest befinner Vilde seg en plass på Södermalm. Noen ganger på tur til sykehuset, noen ganger på tur på arbeid, men alltid fargerik og med en voldsom fart.  I løpet av romanen følger leseren en kvinne som går gjennom …

Ann Helen Kolås Ingebrigtsen : Sinne : Samlaget : 203 sider

Bilde
Superrealistisk roman om tenåringer i brytningstid 
Ann Helen Kolås Ingebritgsen jobber som norsklærer på en videregående skole. Hun debuterer med denne ungdomsromanen der tiendeklassingen Synne er hovedperson. Foreldrene er nylig skilt, og faren tenker hun bare på som «han hvis navn ikke skal nevnes». Hun ønsker seg en tidsvender og har ofte magiske referanser, der hovedpersonens begeistring for Harry Potter og hans omgivelser er tydelig. På en sjarmerende og naturlig del flettes elementer fra J.K. Rowlings univers inn i denne samtidsromanen, og det hele er utført meget godt. 
Barne- og ungdomslitteratur har alltid tatt opp alvorlige ting, barnelitteratur i oppdragerrollen,  mens ungdomslitteraturen ofte speiler problematiske forhold ungdommene møter. Sinne glir godt inn i denne tradisjonen, med en ung jente med utfordringer som hovedperson.  Synne har ADHD, og hun vil ikke ta medisin for det. Hun er rasende stort sett hele tiden, og eksploderer i klasserommet og hjemme, hun skjeller…

Ingelin Røssland : OMG : Det norske samlaget, 113 sider

Bilde
Lettlest ungdomsbok
Femten år gamle Maria har havna skikkelig på galeien og den kvelden hun blir kjørt hjem i en politibil blir livet hennes endret ganske dramatisk. Maria er en ganske typisk ungdomsskolejente som ikke klarer å innfri alle krav og forventinger som samfunnet og familien setter til henne, og hun kan finne på å velge venner foran familie i enkelte sammenhenger, slik hun gjorde på bestefarens siste bursdag. Maria visste jo ikke at det skulle bli den siste bursdagen han feiret, og hun var så glad i ham, mye mer glad i ham enn hun var i bestemora, og skyld og skamfølelsene hun blir påtvunget av mor og delvis bestemor i begravelsen til bestefaren bygger en ganske tykk mur innad i familien. 
Dessuten er det jo Domenic. Han er den supekjekke, mørke og ganske farlige utgaven av kjæreste, han som er mange år eldre og som derfor tar og får regien. Den kvelden Maria blir kjørt hjem av politiet hadde Domenic og Maria utført seksuelle aktiviteter, noe Maria ikke hadde veldig mye igj…