Gå til hovedinnhold

Natasha Lester : Den franske fotografen : Anemone : 527 sider

Publisert i Altaposten 25. november 2020 


 

Voldsomme kontraster

 

Historien utspiller seg i to tidsperioder og over flere kontinenter. Den unge vakre fotomodellen Jessica May reiser i 1942 til Paris for å dekke krigshandlingene som fotograf. Hun møter betydelig motstand fra enkelte offiserer som krenker og motarbeider henne fordi hun er en kvinne. Jessica knytter sterke profesjonelle og emosjonelle bånd til Martha Gellhorn (Hemingways kone) og Jessica og Martha utfordrer offiserene sammen. Historien er basert på virkelige hendelser, der Jessica Mays karakter er basert på den franske modellen og journalisten Lee Miller. De partiene i boka som omhandler Martha Gellhorn er bygget på Gellhorns egne notater og artikler fra andre verdenskrig. 

 

Det vakre franske slottet

 

I 2005 kommer australske D’Arcy Hallworth til et vakkert fransk slott for å se gjennom en stor samling fotografier fra en ukjent fotograf. Hun jobber som kunsttekniker og også hun har utseendet med seg. På slottet treffer hun en vakker, men akk så utilgjengelig mann, og en hemmelighetsfull gammel kvinne, og når hun har gått gjennom noen obligatoriske utfordringer får hun belønningen: Sannheten om hvem hun egentlig er. 

 

Verdensrekord i klisjeer 

 

Klisjeene er så mange og så tydelige at de kan sammenlignes med myggene i Kautokeino en vindstille varm sommerdag i juli, men til tross for dette koste jeg meg storveis med boka. Det blir kanskje i overkant sukkersøtt og klissete enkelte ganger, men jeg tåler ganske mye søtstoff i slike romaner når historien fenger, jeg kan lære noe, og plottet ikke er for enkelt. 

 

Sjangerkravet til underholdningsromaner er at hovedpersonene skal være vakre og sympatiske, og det bør være et mysterium som skal oppklares. Hvis handlingen kan foregå på et slott, og det er krig og slemme mennesker som ødelegger for den vakre og snille hovedpersonen så er det helt klart ekstra poeng. Denne romanen oppfyller sjangerkravene så det rekker og enda litt til! 

 

Jeg ble svært nysgjerrig på Martha Gellhorn mens jeg leste. I romanen ble hun fremstilt som et fyrverkeri av et menneske; uredd inn til det usannsynlige, ekstremt intelligent og eventyrlysten og etter å ha undersøkt kilder ser det ut som om forfatteren ikke har overdrevet. Så nå har jeg bestilt flere av Gellhorns skjønnlitterære utgivelser, og jeg gleder meg stort til å lese. 

Denne boka er en skikkelig gavepakke; lettlest, spennende og lærerik. Forfatteren skal ha ros for å løfte frem historien om hvor utfordrende og vanskelige arbeidsforhold de kvinnelige journalistene hadde under andre verdenskrig. 

 

Sidehistorien om den australske kunstteknikeren som finner sannheten om seg selv, og kanskje kjærligheten på det staselige vakre slottet er jeg minst fornøyd med, men også der finnes det spenning og intriger nok, og selvfølgelig har historiene om Jessica og D’Arcy tråder som spinnes sammen. 

 

Terningkast 4 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam