Natasha Lester : Den franske fotografen : Anemone : 527 sider
Voldsomme kontraster
Historien utspiller seg i to tidsperioder og over flere kontinenter. Den unge vakre fotomodellen Jessica May reiser i 1942 til Paris for å dekke krigshandlingene som fotograf. Hun møter betydelig motstand fra enkelte offiserer som krenker og motarbeider henne fordi hun er en kvinne. Jessica knytter sterke profesjonelle og emosjonelle bånd til Martha Gellhorn (Hemingways kone) og Jessica og Martha utfordrer offiserene sammen. Historien er basert på virkelige hendelser, der Jessica Mays karakter er basert på den franske modellen og journalisten Lee Miller. De partiene i boka som omhandler Martha Gellhorn er bygget på Gellhorns egne notater og artikler fra andre verdenskrig.
Det vakre franske slottet
I 2005 kommer australske D’Arcy Hallworth til et vakkert fransk slott for å se gjennom en stor samling fotografier fra en ukjent fotograf. Hun jobber som kunsttekniker og også hun har utseendet med seg. På slottet treffer hun en vakker, men akk så utilgjengelig mann, og en hemmelighetsfull gammel kvinne, og når hun har gått gjennom noen obligatoriske utfordringer får hun belønningen: Sannheten om hvem hun egentlig er.
Verdensrekord i klisjeer
Klisjeene er så mange og så tydelige at de kan sammenlignes med myggene i Kautokeino en vindstille varm sommerdag i juli, men til tross for dette koste jeg meg storveis med boka. Det blir kanskje i overkant sukkersøtt og klissete enkelte ganger, men jeg tåler ganske mye søtstoff i slike romaner når historien fenger, jeg kan lære noe, og plottet ikke er for enkelt.
Sjangerkravet til underholdningsromaner er at hovedpersonene skal være vakre og sympatiske, og det bør være et mysterium som skal oppklares. Hvis handlingen kan foregå på et slott, og det er krig og slemme mennesker som ødelegger for den vakre og snille hovedpersonen så er det helt klart ekstra poeng. Denne romanen oppfyller sjangerkravene så det rekker og enda litt til!
Jeg ble svært nysgjerrig på Martha Gellhorn mens jeg leste. I romanen ble hun fremstilt som et fyrverkeri av et menneske; uredd inn til det usannsynlige, ekstremt intelligent og eventyrlysten og etter å ha undersøkt kilder ser det ut som om forfatteren ikke har overdrevet. Så nå har jeg bestilt flere av Gellhorns skjønnlitterære utgivelser, og jeg gleder meg stort til å lese.
Denne boka er en skikkelig gavepakke; lettlest, spennende og lærerik. Forfatteren skal ha ros for å løfte frem historien om hvor utfordrende og vanskelige arbeidsforhold de kvinnelige journalistene hadde under andre verdenskrig.
Sidehistorien om den australske kunstteknikeren som finner sannheten om seg selv, og kanskje kjærligheten på det staselige vakre slottet er jeg minst fornøyd med, men også der finnes det spenning og intriger nok, og selvfølgelig har historiene om Jessica og D’Arcy tråder som spinnes sammen.
Terningkast 4
Kommentarer
Legg inn en kommentar