Gå til hovedinnhold

Tore Renberg : Tollak til Ingeborg : Cappelen Damm : 176 sider

 


Tore Renberg er en fantastisk multikunstner som jeg setter stadig større pris på. Han debuterte som forfatter i 1995, og han har gitt ut en rekke barnebøker, romaner og skuespill. Han spiller i band, og jeg har sett han live på scene flere ganger. 

 

Men ok – nok historie. Nå til årets bok som er litt uvanlig i formene til å komme fra Renberg. Lengden på boka er uvanlig – bare 176 sider, og også prosaen, en lyrisk tone som gjennomsildrer sidene i en hissig rytme, noe som gjør at enkelte kapitler er som dikt.  

 

Det er Tollak det skal handle om. Han er stri, og det har han alltid vært. Det var en guds lykke for han at han traff Ingeborg og at hun likte ham. For Ingeborg trakk lyset med seg inn i livet hans, og hun hadde styrke og kunnskap til å sende han vekk når det svarte fikk overtak hos han. De gangene han ikke kunne være i hus. Ingeborg tok også inn Oddogutten. Oddo som en gang i tiden var døpt Otto, men som ikke kunne uttale sitt eget navn. Etter at han som var kjent som faren til Oddo døde, klarte ikke Tollak å se at gutten ikke fikk det han trengte, så han spurte Ingeborg om ikke gutten kunne flytte inn til dem. De hadde selv fått to yngre barn, en gutt og en jente, og Ingeborg nølte litt før hun sa ja. 

 

Tollak sitter alene i et groskittent hus langt unna folk.  Helt alene er han egentlig heller ikke. Oddogutten er i nærheten. Men nå er Tollak gammel, han vet at han snart skal dø, men han må få fortelle det han har på hjertet. Historien skifter stadig mellom nåtid og fortid, og det bildet han selv tegner av sine gjerninger gir i hvert fall meg frysninger.

 

Når løsningen blir avslørt, når proppen er tatt ut og det skitne og illeluktende badevannet er rent ut satt jeg igjen med en følelse av skrekk. Ren og skjær skrekk – for slike hendelser Renberg beskriver er ikke bare litterært oppspinn, det er noen som lever slike liv, og da tenker jeg på livene til alle karakterene i boka. Men skrekk og gru og groskitne og illeluktende gamle menn til tross – dette var en skikkelig god leseopplevelse! 


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...
17 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer