Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2018

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…

Juleanbefalinger i Altaposten - julen 2017

Publisert i Altaposten 15. desember 


Olaug Nilssen : Tung tids tale : Samlaget : 155 sider
Kampen for tilværelsen
Olaug Nilssen fikk Brageprisen for Årets roman med Tung tids tale. Tittelen på romanen har hun lånt fra Haldis Moren Vesaas kjente dikt, utgitt i 1945, og innholdet i Vesaas dikt speiler også innholdet i boka.
Nilssens ni år gamle sønn Daniel er autist, og i denne romanen beskriver hun en tøff hverdag der Daniel ikke får den hjelpen han og familien trenger. Boka er skrevet direkte til Daniel. Fortelleren er sliten, hun beskriver nattevåk og utagering, langvarige sykemeldinger, slitasje på flere plan og et offentlig system som ikke vil se mennesket, men diagnosen. I tilbakeblikk blir leseren kjent med et barn som ofte lå foran de andre barna på samme alder, men som plutselig ramlet ut av samtaler, og som begynte å trekke seg tilbake og inn i sitt eget skall. Foreldrene er fortvilte, og i møte med hjelpeapparatet blir de sjelden forstått, det skjønner de på blikkene som veksles…