John Green : Skilpadder hele veien ned : Gyldendal : 304 sider

Kjærlighet, vennskap og tvangstanker

Aza bor sammen med moren i en helt vanlig liten by i USA. Hun går på videregående skole, har en bestevenninne,  en bil hun har døpt Harold, og hun har tvangstanker. Det er tvangstankene som styrer henne, det føler hun i hvert fall selv. Hun er mest redd for bakterier og infeksjoner.

Hun er så redd for infeksjoner at det har tatt helt overhånd. En stemme i henne sier at hun allerede har en infeksjon, og at hun holder på å dø av denne infeksjonen. Dette gjør at hun må åpne bandasjen på fingeren, se på såret hun påførte seg selv for flere år siden, og pirke det opp slik at det blør. Legge på  ny bandasje og ganske snart igjen ta vekk bandasjen, for kanskje fikk hun ekle bakterier i såret sist hun sjekket, og var det ikke slik at hun allerede kunne kjenne de ekle bakteriene spre seg fra fingeren og inn i kroppen?

Aza blir forelsket i en gutt, men kyssing byr på problemer. Hun klarer ikke å tenke på noe annet enn hvor mye av hans bakterieflora som kommer inn i hennes kropp, og som aldri kommer til å forlate henne hvis de kysser. Hele henne skriker ut mot dette – hun vil ikke kysse, men samtidig vil hun være det hun tror alle andre er -  normal. 

Hvordan det utvikler seg med tvangen og med kjærligheten er ganske spennende. 

I en ungdomsroman som tar ungdom og følelser på alvor er det godt å være leser, og selv om historien om Aza aldri fanget meg like mye som Faen ta skjebnen av samme forfatter, er det lett å anbefale denne til alle som liker god litteratur og alle som har lyst til å lære litt om angst og tvangstanker.