Gå til hovedinnhold

John Green : Skilpadder hele veien ned : Gyldendal : 304 sider



Kjærlighet, vennskap og tvangstanker

Aza bor sammen med moren i en helt vanlig liten by i USA. Hun går på videregående skole, har en bestevenninne,  en bil hun har døpt Harold, og hun har tvangstanker. Det er tvangstankene som styrer henne, det føler hun i hvert fall selv. Hun er mest redd for bakterier og infeksjoner.

Hun er så redd for infeksjoner at det har tatt helt overhånd. En stemme i henne sier at hun allerede har en infeksjon, og at hun holder på å dø av denne infeksjonen. Dette gjør at hun må åpne bandasjen på fingeren, se på såret hun påførte seg selv for flere år siden, og pirke det opp slik at det blør. Legge på  ny bandasje og ganske snart igjen ta vekk bandasjen, for kanskje fikk hun ekle bakterier i såret sist hun sjekket, og var det ikke slik at hun allerede kunne kjenne de ekle bakteriene spre seg fra fingeren og inn i kroppen?

Aza blir forelsket i en gutt, men kyssing byr på problemer. Hun klarer ikke å tenke på noe annet enn hvor mye av hans bakterieflora som kommer inn i hennes kropp, og som aldri kommer til å forlate henne hvis de kysser. Hele henne skriker ut mot dette – hun vil ikke kysse, men samtidig vil hun være det hun tror alle andre er -  normal. 

Hvordan det utvikler seg med tvangen og med kjærligheten er ganske spennende. 

I en ungdomsroman som tar ungdom og følelser på alvor er det godt å være leser, og selv om historien om Aza aldri fanget meg like mye som Faen ta skjebnen av samme forfatter, er det lett å anbefale denne til alle som liker god litteratur og alle som har lyst til å lære litt om angst og tvangstanker.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…