Gå til hovedinnhold

John Green : Faen ta skjebnen : Gyldendal, 338 sider


Publisert i Altaposten 7. mai 2013




Kreftbøker suger. Det mener i hvert fall hovedpersonen i denne fine, nydelige, triste og livsbejaende ungdomsboka.

Hazel er 16 år og veldig syk. Hun har hatt kreft i mange år, og alle som kjenner henne vet at hun aldri kan bli frisk. Først fikk hun kreft i skjoldbrukskjertelen, og så fikk hun lungekreft. Den unge jenta har en slange i nesa, og en liten oksygentank på ryggen. Kanskje ikke så rart at Hazel føler at livet er tungt og at hun mest av alt har lyst til å være hjemme og lese i favorittbøkene sine. Men så bestemmer mora og legen at Hazel må delta i en støttegruppe for ungdom med kreft. En støttegruppe som avslutter hvert møte med at gruppelederen ber for alle som har deltatt i gruppa, men som ikke lenger er med – verken her eller der. Lista blir lengre og lengre, og Hazel klarer ikke å la være å tenke på den dagen hennes navn står nederst og gruppelederen ber støttegruppa be for henne.

Kjærlighet til litteratur

En dag Hazel kommer til støttegruppa ser hun en nydelig gutt. Det er Augustus, som tidligere har hatt beinkreft, nå har han hatt ITK (ikke tegn til kreft) i over ett år. Hazel og Augustus finner fort tonen og begge er usedvanlig gløgge. Den første kvelden de er sammen snakker de om bøkene de elsker, og de leser hverandres favoritter. Det skal bringe dem tettere sammen, og spesielt Hazels bok kommer til å farge historien til det unge paret.

Denne boka suger ikke

Dette var en nydelig bok. Språket er ungdommelig og muntlig. Fortellerstemmen tilhører Hazel og hun er ganske direkte. Hun vet at hun skal dø, og hun vet at foreldrene elsker henne og hun filosoferer og tenker og grubler og lever det beste livet hun kan. Og samtidig er det jo gruelig trist, og det er mye medisin og sykehussnakk. Det er metninger og skanninger og nye medisiner og strålinger og cellegift og spying og kvalme og utmattelse og slitne og redde foreldre. Og så er det humor og tøffe tak og erkjennelser og hverdagsfilosofi som gir mening til det meningsløse.

Faen ta skjebnen ble kåret til beste skjønnlitterære bok av Time Magazine i 2012.

Terningkast 6


Kommentarer

  1. Jeg kan bare skrive under og si at dette er en veldig fin bok :)

    SvarSlett
  2. Denne boken står ulest i hyllen min, kanskje jeg får se til å lese den snart? Den virker bare så trist, men fin omtale Solgunn :)

    SvarSlett
  3. *host* Alexander, sier du... ? B-)

    SvarSlett
  4. Anja: Ja!

    Groskro : Den er jo trist, men mest fin og tusen takk :-)

    Ellikken : Hyl og skam - jeg sprang ned trappa, fant frem boka og kunne konstatere at du hadde rett i ditt kremt - har rettet det nå - takk for at du gjorde oppmerksom på fadesen.

    SvarSlett
  5. Frem med tipp-ex og penn, kjære Altapostenlesere! *fnis*

    SvarSlett
  6. Så bra!

    At du likte boken gjør at jeg gjerne kan ta fatt på den selv. Den står i hyllen min men jeg har vært litt usikker på den. (Det har litt med tittelen å gjøre og).

    SvarSlett
  7. Jeg hører du sier det, alle sier det og omtalen var fin, men foreløpig
    , nei takk -)

    SvarSlett
  8. elikken : Det er jo så pinlig....

    astridterese: Gleder meg til å se hva du syns :-)

    Ingalill : Neida, jeg vet det - dette er jo ikke boka for deg, men god er den - okkesom :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.