Gå til hovedinnhold

John Green : Faen ta skjebnen : Gyldendal, 338 sider


Publisert i Altaposten 7. mai 2013




Kreftbøker suger. Det mener i hvert fall hovedpersonen i denne fine, nydelige, triste og livsbejaende ungdomsboka.

Hazel er 16 år og veldig syk. Hun har hatt kreft i mange år, og alle som kjenner henne vet at hun aldri kan bli frisk. Først fikk hun kreft i skjoldbrukskjertelen, og så fikk hun lungekreft. Den unge jenta har en slange i nesa, og en liten oksygentank på ryggen. Kanskje ikke så rart at Hazel føler at livet er tungt og at hun mest av alt har lyst til å være hjemme og lese i favorittbøkene sine. Men så bestemmer mora og legen at Hazel må delta i en støttegruppe for ungdom med kreft. En støttegruppe som avslutter hvert møte med at gruppelederen ber for alle som har deltatt i gruppa, men som ikke lenger er med – verken her eller der. Lista blir lengre og lengre, og Hazel klarer ikke å la være å tenke på den dagen hennes navn står nederst og gruppelederen ber støttegruppa be for henne.

Kjærlighet til litteratur

En dag Hazel kommer til støttegruppa ser hun en nydelig gutt. Det er Augustus, som tidligere har hatt beinkreft, nå har han hatt ITK (ikke tegn til kreft) i over ett år. Hazel og Augustus finner fort tonen og begge er usedvanlig gløgge. Den første kvelden de er sammen snakker de om bøkene de elsker, og de leser hverandres favoritter. Det skal bringe dem tettere sammen, og spesielt Hazels bok kommer til å farge historien til det unge paret.

Denne boka suger ikke

Dette var en nydelig bok. Språket er ungdommelig og muntlig. Fortellerstemmen tilhører Hazel og hun er ganske direkte. Hun vet at hun skal dø, og hun vet at foreldrene elsker henne og hun filosoferer og tenker og grubler og lever det beste livet hun kan. Og samtidig er det jo gruelig trist, og det er mye medisin og sykehussnakk. Det er metninger og skanninger og nye medisiner og strålinger og cellegift og spying og kvalme og utmattelse og slitne og redde foreldre. Og så er det humor og tøffe tak og erkjennelser og hverdagsfilosofi som gir mening til det meningsløse.

Faen ta skjebnen ble kåret til beste skjønnlitterære bok av Time Magazine i 2012.

Terningkast 6


Kommentarer

  1. Jeg kan bare skrive under og si at dette er en veldig fin bok :)

    SvarSlett
  2. Denne boken står ulest i hyllen min, kanskje jeg får se til å lese den snart? Den virker bare så trist, men fin omtale Solgunn :)

    SvarSlett
  3. *host* Alexander, sier du... ? B-)

    SvarSlett
  4. Anja: Ja!

    Groskro : Den er jo trist, men mest fin og tusen takk :-)

    Ellikken : Hyl og skam - jeg sprang ned trappa, fant frem boka og kunne konstatere at du hadde rett i ditt kremt - har rettet det nå - takk for at du gjorde oppmerksom på fadesen.

    SvarSlett
  5. Frem med tipp-ex og penn, kjære Altapostenlesere! *fnis*

    SvarSlett
  6. Så bra!

    At du likte boken gjør at jeg gjerne kan ta fatt på den selv. Den står i hyllen min men jeg har vært litt usikker på den. (Det har litt med tittelen å gjøre og).

    SvarSlett
  7. Jeg hører du sier det, alle sier det og omtalen var fin, men foreløpig
    , nei takk -)

    SvarSlett
  8. elikken : Det er jo så pinlig....

    astridterese: Gleder meg til å se hva du syns :-)

    Ingalill : Neida, jeg vet det - dette er jo ikke boka for deg, men god er den - okkesom :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …