Publisert i Altaposten 7. mai 2013
Kreftbøker suger. Det mener i hvert fall hovedpersonen i denne fine, nydelige, triste og livsbejaende ungdomsboka.
Hazel er 16 år og veldig syk. Hun har hatt kreft i mange år, og alle som kjenner henne vet at hun aldri kan bli frisk. Først fikk hun kreft i skjoldbrukskjertelen, og så fikk hun lungekreft. Den unge jenta har en slange i nesa, og en liten oksygentank på ryggen. Kanskje ikke så rart at Hazel føler at livet er tungt og at hun mest av alt har lyst til å være hjemme og lese i favorittbøkene sine. Men så bestemmer mora og legen at Hazel må delta i en støttegruppe for ungdom med kreft. En støttegruppe som avslutter hvert møte med at gruppelederen ber for alle som har deltatt i gruppa, men som ikke lenger er med – verken her eller der. Lista blir lengre og lengre, og Hazel klarer ikke å la være å tenke på den dagen hennes navn står nederst og gruppelederen ber støttegruppa be for henne.
Kjærlighet til litteratur
En dag Hazel kommer til støttegruppa ser hun en nydelig gutt. Det er Augustus, som tidligere har hatt beinkreft, nå har han hatt ITK (ikke tegn til kreft) i over ett år. Hazel og Augustus finner fort tonen og begge er usedvanlig gløgge. Den første kvelden de er sammen snakker de om bøkene de elsker, og de leser hverandres favoritter. Det skal bringe dem tettere sammen, og spesielt Hazels bok kommer til å farge historien til det unge paret.
Denne boka suger ikke
Dette var en nydelig bok. Språket er ungdommelig og muntlig. Fortellerstemmen tilhører Hazel og hun er ganske direkte. Hun vet at hun skal dø, og hun vet at foreldrene elsker henne og hun filosoferer og tenker og grubler og lever det beste livet hun kan. Og samtidig er det jo gruelig trist, og det er mye medisin og sykehussnakk. Det er metninger og skanninger og nye medisiner og strålinger og cellegift og spying og kvalme og utmattelse og slitne og redde foreldre. Og så er det humor og tøffe tak og erkjennelser og hverdagsfilosofi som gir mening til det meningsløse.
Faen ta skjebnen ble kåret til beste skjønnlitterære bok av Time Magazine i 2012.
Terningkast 6
Jeg kan bare skrive under og si at dette er en veldig fin bok :)
SvarSlettDenne boken står ulest i hyllen min, kanskje jeg får se til å lese den snart? Den virker bare så trist, men fin omtale Solgunn :)
SvarSlett*host* Alexander, sier du... ? B-)
SvarSlettAnja: Ja!
SvarSlettGroskro : Den er jo trist, men mest fin og tusen takk :-)
Ellikken : Hyl og skam - jeg sprang ned trappa, fant frem boka og kunne konstatere at du hadde rett i ditt kremt - har rettet det nå - takk for at du gjorde oppmerksom på fadesen.
Frem med tipp-ex og penn, kjære Altapostenlesere! *fnis*
SvarSlettSå bra!
SvarSlettAt du likte boken gjør at jeg gjerne kan ta fatt på den selv. Den står i hyllen min men jeg har vært litt usikker på den. (Det har litt med tittelen å gjøre og).
Jeg hører du sier det, alle sier det og omtalen var fin, men foreløpig
SvarSlett, nei takk -)
elikken : Det er jo så pinlig....
SvarSlettastridterese: Gleder meg til å se hva du syns :-)
Ingalill : Neida, jeg vet det - dette er jo ikke boka for deg, men god er den - okkesom :-)