Gå til hovedinnhold

Å våkne seksuelt når man er 79 år gammel

Elfriede Vavrik : Nakenbadestrand : Juritzen forlag, 233 sider 


Ps: omtalen inneholder (for noen) støtende ord og uttrykk - les videre på eget ansvar.

Nakenbadestrand er den selvbiografiske romanen Elfriede Vavrik skrev i 2010 etter at hun hadde opplevd store forandringer i livet. 79 år gammel er hun deprimert og ensom og hun får ikke sove uten at hun tilfredstiller seg selv. Hun har ikke det helt store arsenalet av hjelpemidler og bruker et avtagbart håndtak, hvordan hun får dette til må du nesten lese boka for å få svar på.
På grunn av problemene med søvnen oppsøker hun en lege og spør etter sovemedisin, hun forteller også at det eneste som får henne til å sove er en orgasme, og da oppfordrer legen henne til å skaffe seg en mann hun kan "bedrive kjønnslig omgang med".

Tanken har vært fjern for henne, hun har ikke hatt sex med andre enn seg selv i mer enn 40 år og dessuten er hun jo eldgammel. Men oppmuntret av legen setter hun inn en annonse der hun søker etter en elsker, og postkassa hennes flommer over av brev.

Vi følger kvinnens første famlende møte med de amorøse mennene, noen er mer gale enn andre, mens noen bare trenger kjærlighet - og moderlig omsorg. I sitt åttiende år opplever hun multiorgasmer og går gjennom de fleste stillinger beskrevet i bøker som tar for seg slikt.

Innimellom blir teksten brutt av erotiske noveller som forfatteren har hygget seg med å skrive. De syns jeg var mindre spennende enn romanen, det fungerte mer som fyll og hadde et mer pornografisk preg.

Det var lite som sjokkerte meg her, og jeg ble ikke støtt av noe annet enn den tenkte dialogen mellom moren og sønnen der moren diskuterte om hun ikke burde skjønne at hun trengte glidemiddel når hun hadde analsex. Det ble noe helt riv ruskende galt å diskutere sexlivet sitt med sønnen sin, selv om sønnen sikkert er over femti.

Noen stor litterær opplevelse var dette ikke, men det var interessant og det gir jo håp om at det finnes annet å snakke om enn sykdommer og været - selv når man har passert åtti.

    Elfriede Vavrik - portrett funnet på Juritzen forlag sine sider 

Kommentarer

  1. Å snakke om sex med foreldre handler vel egentlig ikke om alder :) Artig bok du beskriver.

    SvarSlett
  2. Hehe, artig..denne boka kom jeg over på slag på Fagernes for et par uker siden og tok den med hjem. Står i ventekøa mi den nå.

    SvarSlett
  3. En kan jo håpe at en har et spennende sexliv når man selv blir åtti. Men å diskutere mitt sex liv med sønnen min er vel det aller siste jeg kunne tenke meg! :-)
    Det hørtes ut som en frisk bok, men kanskje ikke det største litterære verket :-)

    SvarSlett
  4. Tine: Nei, du har helt rett :-)

    Anita : Ah, blir spennende å se hva du mener :-)

    astridterese: Ja, man kan håpe :-)

    SvarSlett
  5. Svært så 'kjønnslig' du leser fortida -). Jeg liker tanken på denne boka, og applauderer all den uansvarlige sexen vi (alle) skal ha på gammelhjemmet. Men, jeg frykter, selv om ingenting i omtalen din peker dit, at boka er sånn at det eneste sjokkelementet, og humoren, ligger i det faktum at hun er gammel? Fish out of water humor, og ei hel bok med det høres så slitsomt ut.

    SvarSlett
  6. Ingalill: Yupp, kjønnslig litteratur er jo så i tiden - og som den moteslaven jeg er, klarer jeg ikke å holde meg unna. Boka er ikke morsom i det hele tatt, den er mer opplysende, og det er ganske mange sjokkelement egentlig, for hun har jo sex med vanvittig mange menn, og noen av dem har veldig rare tilbøyeligheter - og så gjør hun jo veldig mange rare valg, som når hun inviterer en 40 år gammel morder til å feire jul hos seg. Han kommer på permisjon fra fengslet, og har ikke vært ute på 20 år, og hele kroppen hans er nedtatovert med onde tegn - og han er sterk som en okse, og lysten som en orangutang, og det var kanskje ikke så lurt ....

    SvarSlett
  7. Skjemmes litt her jeg har sitter og lest denne rå boka i strekk på en vanlig dag jeg burde ha vasket litt.. Jeg synes boka var meget interessant for å du det slik og jeg ble faktisk satt ut litt men samtidig er det mye håp i at folk gjør det de lyster og leger gir gode råd isteden gir piller og at kroppen ikke er inntørket ved fyllte 80 . Får ikke blogget før jeg kmr på nett nå knuter jeg bare på mobilen og det blir masse ordleifer . Enig ang novellene hennes men Snøhvit var litt morsom kanskje mest fordi jeg nettopp så filmen nettopp

    SvarSlett
  8. Så kom nettet opp igjen Hurra! : http://artemisiasverden.blogspot.no/2013/06/ratt-om-en-eldre-dame-og-hennes-elskere.html#more

    Ha en fin helg Solgunn.:)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…